Uansett hvor mye vi strever og gjør, så kan vi aldri gjøre oss fortjent til frelse. Frelsen er noe vi får del i utelukkende på grunn av Guds nåde, som blir gitt oss som en ufortjent gave i respons til vår tro. Vi blir frelst ved tro alene, men den frelsende tro er aldri alene. Sann tro viser seg i våre gjerninger. Gjerningene er en frukt av troen. Det er symptomer på at Jesus har gjort noe for oss, og gjør noe i oss. Våre gjerninger er ikke en vei til frelse men en frukt av frelsen. Hvis ikke det vises i livet/gjerningene til en troende at han er annerledes (kjærlig, tålmodig, sannferdig, vennlig osv.), så er det noe som er galt. Det blir som å si til våre kjære at vi elsker dem, men aldri viser det i våre gjerninger.

Paulus sier i Jakobs brev:
Kap 1 vers 22: «Vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere»
Kap  2 vers 14: «Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?»
Kap 2 vers 17-26: «Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den en død tro. … Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! … tro uten gjerninger er unyttig. … Du ser at troen virker sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullendt ved gjerningene. … slik er også troen død uten gjerninger.»

I Matt 7,21 står det: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Here! Skal komme inn i himmelens rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Men uansett om vi forsøker å gjøre Guds vilje er det takket være Jesu rettferdighet som blir gitt oss ved tro, at vi blir frelst.

Kjell Aune