Konfirmasjon
En kirkelig handling innført for at unge mennesker skal få anledning til å gjenta sitt dåpsløfte. Konfirmasjon er ingen bibelsk handling. Bibelen gir ingen påbud eller bakgrunn for en slik handling. Konfirmasjonen ble innført av den katolske kirke. Den ble innført som en konsekvens av innføringen av barnedåp, som heller ikke har sin bakgrunn i Bibelen.
Til å begynne med foregikk konfirmasjonen som en salving med håndspåleggelse. Den katolske kirke regner den som en av de viktige sakramenter, altså hellige handlinger.
De evangeliske lærere og reformatorer gjorde sterke innsigelser gjeldende mot dette selvoppfunne sakrament. Luther var meget hard i sin dom. Han kalte konfirmasjonen et “apespill” og et “narreverk”. Melanchthon og Calvin uttalte seg heller ikke i blide ordelag. Biskop Fr. Nielsen skriver: “Konfirmasjonen var jo ikke en av Herren innstiftet hellig handling, hvortil Helligåndens gave var knyttet. En påstand som dette krenket dåpens ære. Dåpen trengte ikke til en slik fullstendiggjørelse” (Kirkeleksikon for Norden, bind II, s. 827).
Det har gjentatte ganger vært en opphetet diskusjon i kristenheten om konfirmasjonens berettigelse, men etter hvert ble den også innført i de fleste protestantiske samfunn. Ved kongelig forordning ble den innført i Danmark/Norge 13. januar 1736. På tross av intens motstand ble den også innført i Sverige i året 1811.
Det var en forkjært utøvelse av dåpen som ga støtet til innføringen av konfirmasjonen. På Jesu tid, og hele tiden i den første menighet, ble dåpen utført slik Bibelen forklarer den. Det var voksne, troende mennesker som ble døpt. Det var mennesker som virkelig forsto dåpens betydning, og som trodde på Jesus Kristus som sin personlige frelser fra synd. Paulus forklarer dåpens dypere mening og dens betydning. Blant annet i Rom 6,1-11 kan du lese hva Paulus sier om dåpen. Av dette kan man lett forstå at det måtte være mennesker som var voksne nok til å forstå og til å tro, som skulle døpes. Dåpen er en handling som viser det troende menneskes vilje til å dele alt med Jesus. Dåpen er “en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse”, sier Peter (1 Pet 3,21). Den troende viser gjennom dåpen at han ønsker å ha fullstendig del med Jesus. Vi får del med ham i hans liv, hans lidelse, død og herlige oppstandelse. Dåp er en troendes handling. Den symboliserer, som Paulus sier det, hvordan vi begraves med Kristus for å stå opp til et nytt liv med ham.
Det er lett å innse at et spebarn ikke fyller disse betingelser. På grunn av den overbevisende argumentasjon mot barnedåp som ble fremført etter dens innførelse, fant man så på å “lappe på” den uholdbare situasjon med innføringen av konfirmasjonen. Det riktige standpunkt for oss mennesker, er å utføre bibelske handlinger slik Bibelen sier de skal være. Da ville resultatet på dette område bli at det var voksne mennesker som ble døpt, og konfirmasjonen ville naturlig falle bort.
