Noen sier at svaret skjuler seg blant stjernene, men hittil har ingen astronomer funnet forklaringen. Noen sier svaret finnes blant gamle kulturer og skikker, men hittil har antropologer bare funnet noen få ledetråder.

«Hvorfor består uken av syv dager?»

Spørsmålet er enkelt nok før du begynner å søke etter fakta. Da oppdager du ganske fort at informasjonen er vanskelig å finne. Les sammen med meg og se om du kan løse mysteriet.

Først litt naturfag fra barneskolen: jorden roterer rundt sin egen akse en gang hver 24. time. Det tidsrommet kaller vi en dag. Deretter sirkler månen rundt jorden en gang hver 30 dag. Det tidsrommet kaller vi en måne-d, eller en måned. Til slutt går jorden i bane rundt solen en gang hver 365 dager, og det tidsspennet kaller vi et år.

Det er lett å forstå at denne oppdelingen av tiden skjedde ganske naturlig, og har vært kjent og brukt siden antikken. Men vi har fortsatt ikke fått svar på spørsmålet «Hvorfor en syv-dagers uke? Hvorfor ikke en uke på åtte, ni, ti eller 20 dager?»

Antropologer har funnet noen interessante data. De har funnet ut at noen kulturer faktisk har prøvd både fem-, seks- og åttedagers uker. Noen stammer i Vest-Afrika prøvde en uke med bare fire dager. Under Napoleons tid eksperimenterte den franske regjeringen med en 10-dagers uke. Men på samme måte som hos de andre, ble den erstattet av en sjudagers standarduke. Spørsmålet om hvorfor vi har en sjudagersuke står fortsatt ubesvart av forskere og vitenskapsmenn.

Det finnes et svar, men så rart det enn kan virke, eksisterer det bare ett sted – i Bibelen. «Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte» (1 Mosebok 2:2-3). Så der har vi det, opphavet til sjudagerssyklusen som vi nå kaller «uke».

Men vi har fortsatt ikke svart på hvorfor Gud skapte den syklusen vi kjenner som en uke. Noen tror det var for å minne den menneskelige familie på at de skulle huske sine røtter.

Menneskelige minnesmerker
Kanskje det blir lettere å forstå dette poenget hvis vi ser på noen av de måtene mennesker har brukt for å etterlate minnesmerker av seg selv. Faraoene i Egypt reiste store monumenter som kalles obelisker, hugget fra ett stykke rød granitt. Disse ble brukt for å meisle inn detaljerte historier om kriger og andre prestasjoner. Grekerne brukte marmor og bronse til å produsere statuer av sine helter, idrettsutøvere og filosofer. Romerne, som kom etter dem, lagde voksmasker av forfedrene sine og leide skulptører for å utforme personlige statuer som skulle stå foran husene deres. Selv i dag er det vanlig å bruke flere tusen kroner på en gravstein.

Fra faraoene til i dag, har monumenter og statuer blitt satt opp fordi mennesker ønsker at verden skal huske dem.

Guds minnesmerke
Kan sjudagersuken være Guds måte å minne oss om vår Skaper?

Forestill deg at du skulle utforme et permanent minnesmerke som skulle settes opp i Edens hage helt fra begynnelsen av, og som for alltid skulle minne folk om Skaperen. Du kunne meisle en melding inn i en stor stein, men den ville selvfølgelig være utsatt for forvitring.

Selv om den overlevde naturkreftene, ville den på samme måte som faraoenes minnesmerker, blitt tuklet med og ødelagt av mennesker. Historien beviser at seierherrer ikke tok fem øre for å slette forgjengers prestasjoner og endre fortellingen i tråd med sin egen versjon.

Så steinmonumenter holder ikke mål, uansett hvor store de måtte være. Vi har tross alt klart å miste noe så viktig som originalene til de ti bud, som Gud skrev i stein med sin egen finger. Dessuten er det slett ikke sikkert at det språket du valgte ville bli forstått av alle folkeslag for all tid.

Kan det likevel tenkes at Gud valgte den beste løsningen da han skapte sjudagersuken? Ideen om sju dager satt sammen som perler på en snor er så unik at ingen kan påstå at det er et naturlig fenomen knyttet til månen, solen eller stjernene. Det er ikke så vanskelig å se at sjudagersuken eksisterer utelukkende på grunn av sabbaten.

Sabbaten kan sammenlignes med punktumet på slutten av en setning. Den forteller deg når du skal stoppe. Det er punktumet i slutten av uken. Etter seks vanlige dager, setter sabbaten punktum for uken, og sier stop her. Sjudagersuken eksisterer bare fordi Gud skapte sabbaten for å avslutte den. Alle de andre dagene i uken er så vanlig at Bibelen bare teller dem som den første, den andre, den tredje og så videre (1 Mosebok 1:5, 8, 13 osv.). Det meste tyder på at sjudagersuken har sin opprinnelse i Guds skapelse.

Hvorfor hellig tid?
Det er et annet viktig aspekt ved sabbaten som er verd å merke seg: Han velsignet dagen og gjorde den hellig. Flere tusen år senere overrakte Gud disse instruksene slik at menneskene forstod sabbatens hensikt og funksjon: «Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mosebok 20:8-11).

Er det ikke rart at de eneste tingene som virkelig varer er ting vi ikke kan ikke røre, smake, høre, lukte eller se? Apostelen Paulus kalte dem usynlige ting i denne verden. Sjudagersuken og grunnen til at den eksisterer (sabbaten) er usynlige, uforanderlige minnesmerker på tidens usynlige flyt. Uken og sabbaten vil fortsette å eksistere når jorden lages på nytt, og inn i evigheten:

«For slik den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og navn bestå. Og det skal skje: Fra nymånedag til nymånedag, fra sabbat til sabbat, skal alle mennesker komme og tilbe for mitt ansikt, sier Herren» (Jesaja 66:22-23).

Sjudagersuken og sabbaten vil alltid forbli et mysterium for noen. Men de som tar imot Guds invitasjon og går inn i denne oasen av tid forstår at Guds hellige sabbat og sjudagersuken begynte i Edens hage, fortsetter i dag, og er en del av fremtiden gjennom evigheten.