Boken ”Røtter” av Alex Haley sendte tusener av amerikanere ut på leting etter sine forfedres hjemland og kultur. De fant ut at de savnet tilhørighet. De trengte et holdepunkt i tilværelsen og ville derfor prøve å finne sine aner, sine røtter.

I kjølvannet av sædbanker og ukjente fedre er menneskebarn umyndiggjort i den grad at de ikke skal få vite om sitt opphav, hvem de er og hvor de kommer ifra. Faren er redusert til en sædprodusent og skal for alltid forbli ukjent for avkommet.

Sjutallet har alltid vært betraktet som et hellig og fullkomment tall, spesielt blant hebreerne og andre folkeslag i det gamle Østen. Du finner det samme fenomenet også i India, Kina, Sentral-Europa og De britiske øyer. Dette fenomenet har ingen naturlig forklaring. Året, måneden og døgnet er alle tidsinndelinger som er kommet som en følge av observerbare forandringer i naturen. En ukeinndeling på sju dager har derimot ingen slik forklaring.

Ukens opprinnelse viser dine røtter! Etter et fullført skaperverk feiret Gud sabbat med sine skapninger på en ny jord (1 Mos 2,1-3). Den sjuende dagen, lørdag, ble innstiftet av Skaperen som hviledag for å vise mennesket hvor det kom fra, og at det hadde sine røtter hos ham. På den dagen kunne det finne hvile, hensikt og mening med tilværelsen, og ny kraft til ukens utfordringer.

Sabbat betyr ’hvile’ og Bibelen sier at ”den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud” (2 Mos 20,10). På hviledagen tilbyr altså Skaperen sin egen hvile til sine skapninger. Fordi han har skapt og innstiftet dagen, er han ”herre også over sabbaten” (Mark 2,28) –  noe som betyr at mennesket ikke kan tukle med den eller skyve den over til andre ukedager. Den er av guddommelig opprinnelse og er Guds egen signatur på skaperverket, et evig merke i tiden.

I forbindelse med Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr., og i sammenheng med den store trengsel menneskeheten ville komme til å oppleve århundrer etter Jesu død, oppmuntret han sine etterfølgere til på en spesiell måte å be om at de måtte slippe å forstyrres på sabbaten (Matt 24,20). Han forventet altså at kristenheten gjennom alle tider skulle feire ”Herrens hellige dag”, som profeten Jesaja kaller den (Jes 58,13 (i Norsk Bibel eller 1930-bibelen).

Jesus selv hadde det som en vane å gå i Guds hus på sabbaten (Luk 4,16), og det samme hadde disiplene etter hans død (Luk 23,56; Apg 16,13; 18,4). Som sabbatens herre visste Jesus at både disiplene og vi som lever i dag, ville trenge Guds velsignelser slik han gir dem gjennom sabbatsfeiringen.

Vi lever i en tid preget av håpløshet, oppgitthet og mellommenneskelig likegyldighet. Sabbaten viser at vi har et felles opphav og at vi har den samme ”Far”. Rasisme og fremmedhat kan ikke eksistere der mennesker feirer sabbat og opplever at Skaperen utøser fred og hvile over sin menneskelige familie. Den viser også at en personlig Gud søker personlig kontakt med sine skapninger. Du betyr noe for ham: du er verdifull.

Som tegnet på hans skaperakt (2 Mos 20,8-11) er sabbaten også tegnet på den nye verden som skal komme: ”Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk” (Hebr 4,9). Har du prøvd sabbatens velsignelser? Den er GUDS GAVE TIL DEG!

Roger Robertsen