Det går ikke en dag uten at historier om krig fyller nyhetsbildet. Ser vi tilbake i historien ser vi at krig avslutter og innleder tidsperioder. Ser vi framover vitner både menneskelig erfaring og Bibelens profetier om at det kan ventes mer krig.

I Norge har vi et forsvar som er bygget på verneplikt. Selv om det er mange som ikke innkalles, forventes det at alle unge menn skal gjøre militærtjeneste. Det er også mulig å avtjene sivil verneplikt om man av overbevisningsgrunner ikke vil utføre militærtjeneste.

Prinsippene i Guds rike
Hvordan skal vi som kristne forholde oss til militærtjeneste? Jesu etterfølgere var kjent ved navn som «Veien» (Apostlenes gjerninger 9:2; 24:22) og «kristne» (Apostlenes gjerninger 11:26). Begge navnene viser at deres liv reflekterte den livsveien Jesus viste i ord og gjerning.

Da Pilatus forhørte Jesus før korsfestelsen spurte han: Er du jødenes konge? (Johannes 18:33). Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra,» (Johannes 18:36).

Jesus, Guds sønn, kunne om han ville, beordret tusenvis av engler til å kjempe for ham, men han gjorde det ikke. I Bergprekenen kan vi finne de prinsipper som råder i det riket der Jesus er konge; prinsipper som hjelper oss til å se hvordan vi skal kjempe for fred og rettferdighet.

Be for dine fiender
«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn,» (Matteus 5:9).

Som kristne er vi kalt til å skape fred. Enhver form for aggresjon enten med ord eller våpen er i strid med Guds rikes prinsipper.

«Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den sier til en annen: Din dumrian, skal stiller for Det høyre råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild,» (Matteus 5:21-22).

Fra Matteus 5:21 og utover tolker Jesus Det gamle testamente og jødisk tradisjon i lys av Guds rikes prinsipper. Jesus henviser her til det sjette bud. I følge Jesus går dette budet dypere enn å slå i hjel. Budet handler også om vår holdning og våre ord overfor andre.

«Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjøre urett. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen,» (Matteus 5:43-48).

Dietrich Bonhoeffer var prest i Tyskland under 2. verdenskrig. Han var med i motstandskampen mot Hitlers regime, ble arrestert i 1943 og henrettet 9. april 1945. Selv mens han arbeidet med å styrte naziregimet skrev han om det å elske sin fiende og be for dem som forfølger:

«Gjennom bønn går vi til vår fiende, står ved hans side og går i forbønn for ham. Jesus har ikke gitt noe løftet om at når vi velsigner våre fiender og gjør godt mot dem, så vil de ikke lenger misbruke og forfølge oss. Det vil de. Men selv ikke det kan skade eller beseire oss, så lenge vi ber for dem. Vi gjør noe for dem som de ikke kan gjøre for seg selv,» (Sitert i Philip Yancey, Nådens gåte).

Fred med Jesu virkemidler
Den kristnes trosdybde måles ikke med vår oppførsel overfor familie, venner og andre som står oss nær. Vår himmelske far viser nåde og gir sine gode gaver til alle mennesker uansett oppførsel. Som Jesu etterfølgere er vi kalt til det samme.

«La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen,» (Matteus 6:10).

Når vi ber Fader Vår, er det en bønn om at Guds vilje og de prinsipper som er i Guds rike må prege våre liv og samfunnet rundt oss.

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum,» (Matteus 7:12).

Ordet «alt» er ganske så altomfattende. Dette gjelder i hverdagen og i ekstreme situasjoner der militærmakt brukes.

Som etterfølgere av «Veien», og som kristne er vi kalt til å være i verden men ikke av verden, (Johannes 17). Vi har to hjemland: der vi er født, og Guds rike med Jesus som konge.

Kong Jesus har sendt oss for å være lys og salt, (Matteus 5:13-16). Vi skal være til velsignelse der vi bor og arbeide for fred og rettferdighet i lokalmiljøet, nasjonen og verden. Som kristne er vi kalt til å skape fred og rettferdighet, ikke med våpenmakt, men med Jesu virkemidler: nåde, respekt, ydmykhet og bønn.

Sivil verneplikt
Man kan få fritak fra den militære verneplikten når en slik tjeneste vil komme i konflikt med alvorlig overbevisning som er etisk, religiøst eller politisk fundert, (Militærnekterloven av 19. mars 1965). Man må også ha en grunnleggende pasifistisk innstilling.

Søknad om fritak:
Send skriftlig søknad på eget standard søknadsskjema. Du kan laste det ned fra Vernepliktsverket. Selv om man søker før sesjon blir man ikke fritatt fra oppmøte. Søknad kan også fremmes på sesjon. Du kan bli bedt om å gi mer informasjon, (det kan bety politiavhør).

Tjenesten varer 12 måneder og skal være mest mulig samfunnsnyttig. Det vil si tjeneste i organisasjoner innenfor helse, sosial, natur, miljø og fredssektoren.

Tom Angelsen

Kilde: Vernepliktsverket, www.vpv.mil.no