Kan man elske en terrorist?

«Dere har hørt det er sagt: 'Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere» (Matteus 5:43-44).

Jesu myndige stemme lød over åssiden, og de mange tilhørerne stirret overrasket på den unge profeten.

Skulle de elske romerne?

For noen underlige ord fra mannen som hevdet at han var den som skulle opprette Guds herredømme, og gjenreise jødefolket. De hadde prøvd å drepe romerne, bestikke dem, og gjemme seg for dem, men aldri å elske dem.

I 2000 år har ordene fra Jesu lepper fortsatt å overraske oss like mye.

Å elske sine fiender høres vel og bra ut som en religiøs ønskedrøm, men det er jo ikke slik verden virker på utsiden av kirke salen? Å elske en terrorist, det er vel ingen strategi? Så den delen av verden som starter sin tidsregning med Jesus Kristus fortsetter å stole mer på sine våpen en på Jesu påbud.

Men hva om Jesus har skjønt hvordan verden fungerer? Hva om det å elske sine fiender virkelig er den beste måten å håndtere konflikter på?

Hammurapi og Jesus
Kong Hammurapi regjerte i Babylon for 4000 år siden og er berømt for sine omfattende lovsamlinger. «Øye for øye, og tann for tann,» er hans mest berømte lov, og de fleste av oss lever etter prinsippet om at en urett må gjengjeldes.

Jesu utdypning av denne loven gir oss et nytt perspektiv på hvordan man bør møte urett.

«Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere» (Matteus 5:38-39).

Jesus har nye metoder for hvordan man kan håndtere vold og urettferdighet. Metoder som er langt mer effektive en hevn, og som bryter de sirkler av vold som utallige millioner er fanget i.

Å vende det andre kinn
«Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham» (Matteus 5:39-41).

Jesus kom med tre eksempler på hvordan jødene på hans tid kunne bekjempe urett. Ofte er dette blitt lest som en oppfordring til å godta undertrykkelse, mens Jesu intensjon var det stikk motsatte.

Forestill deg at du er en slave i Rom. For å understreke din slavestatus slår herren din deg i ansiktet med baksiden av høyre hånd. Du vender modig det venstre kinnet til, hva skjer? Undertrykkeren vil kvie seg for å slå deg med sin urene venstre hånd, og vil bli tvunget til å slå deg med sin høyre knyttneve eller med åpen hånd. Men i den antikke verden sloss bare likemenn slik, så ved å følge Jesu råd har du tvunget din herre til å anerkjenne deg som sin likemann.

I en rettssal i Jerusalem står en fattig kvinne. Hun har lånt penger for å brødfø sin familie og nå har kreditoren krevd kappen hennes som pant inntil gjelden er betalt. Til rettens forferdelse vrenger den fattige moren av seg underskjorten og gir den også til kreditoren. Dommeren krever ro i salen og beordrer den fattige kvinnen til å kle på seg, men hun forklarer at hun ikke har penger og at kreditoren nå har alle klærne hennes. I sømmelighetens navn beordrer dommeren at kreditoren skal gi henne klærne tilbake. Etterpå går ryktet på byen om at denne utlåneren til og med tok undertøyet fra en fattig, og han ble tvunget til å stenge virksomheten.

En romersk hæravdeling gikk gjennom landsbyen din og soldatene tvang deg og dine naboer til å bære utrustningen deres en mil, den tillatte avstanden etter soldatreglementet. Etter en mil slapp naboene dine det tunge utstyret og ruslet skamfulle hjem, men du fortsatte å gå. Det blir uro i rekkene når soldaten ber om å få utstyret sitt tilbake og du blidt forteller ham at det går helt fint for deg å gå lenger. En offiser kommer bort og begynner å skjelle ut soldaten som brøt reglene og tvang deg til å bære utstyret for langt. Det bryter ut allmenn latter blant soldatene og du går hjem med æren i behold.

Jesu kommer med eksempler på hvordan vanlige mennesker kan kjempe imot urett uten å bruke vold. Ved å blottlegge undertrykkelse, urettferdighet og maktmisbruk kan den maktesløse få sette undertrykkeren i forlegenhet, og slik sette en stopper for vold.

«Elsk deres fiender!»
Dette er sverdet Jesus legger i hendene på de som vil kjempe for Guds rike. Jesus presenterer for oss en radikalt oppfinnsom kjærlighet som er i stand til å forandre verden. Jesu visjon er en verden der noen er modige nok til å bryte sirklene av vold med kjærlighet. Han ber oss om å ønske fred og lykke over de som forbanner oss og ønsker oss vondt. Han ber oss om å gjøre godt mot dem som synes at vi er det verste de kan tenke seg. Han sier at vi skal be til Gud på vegne av dem som forfølger oss, slik at de kan finne Gud.

Jesus eksemplifiserte hvordan Guds venner oppfører seg i møte med hat og vold. Da han led en forbryters død på et kors ba han, «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Lukas 23:34).

Historien om Jesus forteller oss at den typen kjærlighet som Jesus står for er sterkere en vold og død, for Bibelen sier at Jesus stod opp den tredje dagen.

Å lage salt
I 1930 satt Ghandi og mange av hans venner ut på en marsj til havet. India var på denne tiden okkupert av britene, som la tunge avgifter på inderne. En av disse avgiftene var på salt, og det var forbudt ved lov for inderne å lage sitt eget salt.

Det var for å bryte denne loven at Ghandi marsjerte mot havet. I løpet av ferden strømmet tusener av mennesker til, slik at en stor folkemengde var til stede og vitnet Ghandis lovbrudd da han bøyde seg ned og plukket opp en bit havsalt fra stranden.

Snart laget folk over hele India sitt eget salt som en fredelig protest på britenes undertrykkelse. Ghandi og mange tusen andre ble arrestert, men protestene fikk inderne til å drømme om frihet.

15. august 1947 måtte verdens største imperium gi tapt, og India fikk sin frihet.

Jesu oppfordring om å elske sine fiender er ikke bare mulig, det er den eneste fornuftige måten å leve på.

Svein Are Lund