Jesus ikke lenge nok i graven
”Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: "Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn." Men han svarte dem: "En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.”
(Matt 12,38-40)
Dersom Jesus ble korsfestet fredag og sto opp igjen søndag morgen tilbrakte Han bare to netter og deler av tre dager i graven. Slik en moderne vestlig orientert person leser teksten blir konklusjonen at Jesus ikke oppfylte sin egen profeti; Han var rett og slett ikke lenge nok i graven!
For å redde Oppstandelsens Herre fra fiasko, og Bibelen fra et historisk nederlag har enkelte framsatt teorien om at Jesus i virkeligheten ble korsfestet på en onsdag! Han hvilte deretter i graven på den årlige påskesabbaten (som iflg. teorien da var på torsdag). Han forble i graven over fredag, og sto Han opp igjen utpå ettermiddagen på den ukentlige sabbaten, nøyaktig 72 timer etter sin død kl. 15:00 på onsdag. Dette blir da til sammen tre dager og tre netter, og dermed skal evangelieberetningene stemme overens. Onsdag blir da ”beredelsesdagen” før den årlige påskesabbaten, og fredag blir beredelsesdagen før den ukentlige sabbaten, lørdag.
Dette synes å være så enkelt, så hvorfor har ikke teorien vunnet aksept i alle kretser? Etter mitt skjønn ganske enkelt fordi det ikke holder mål mot Bibelens samlede beretning om påskeunderet!
Inkluderende beregningsmetode
I semittisk og Bibelsk tankegang benyttet man såkalt ”inkluderende beregning”, dvs. at en påbegynt del av et døgn ble regnet som et døgn. Når Jesus ble korsfestet fredag og sto opp søndag morgen blir dette iflg. inkluderende beregningsmåte en periode på tre døgn. Dette fenomenet gjenspeiles også andre steder i Bibelen. Et par eksempler:
1 Sam 30,12. Her finner vi en etterlatt egypter som ikke hadde ”smakt mat og ikke drukket vann på tre dager og tre netter.”1 Det neste verset forteller at han ble syk ”for tre dager siden.” Hvis ”tre dager og tre netter” skulle tas bokstavelig her ville han måtte sagt at han ble syk for fire dager siden! Vi ser altså at ”tre dager og tre netter” etter bibelsk språkbruk kan være passert idet bare to netter og deler av tre dager er gått!
Et annet spesifikt eksempel på inkluderende regnemetode finner vi i historien om dronning Ester: ”I tre døgn skal dere ikke smake mat eller drikke, verken dag eller natt. Også jeg og mine terner skal faste på samme måten.” (Est 4,16).
Hvis Ester mente at tidsangivelsen på tre dager og tre netter skulle tas bokstavelig blir det feil, for i Est 5,1 fortelles det at hun gikk inn til kongen allerede ”den tredje dagen.” Bibelens bruk av tre dager og tre netter viser m.a.o. klart at man benytter inkluderende beregningsmetode der en del av et døgn regnes som et helt døgn. ”Tre dager og tre netter” kan altså i semittisk og bibelsk sammenheng være passert allerede om morgenen den tredje dagen!
Også i rabbinsk litteratur finner vi samme prinsippet: ”En dag og en natt er en Onah (”tidsdel”), og en del av en Onah er som det hele.”2
Etter tre dager – eller på den tredje dagen?
En helt avgjørende bekreftelse på Bibelens bruk av inkluderende beregning finnes i selve evangelieberetningene der det benyttes to ulike uttrykk for å beskrive tiden mellom korsfestelsen og oppstandelsen. Skjedde oppstandelsen på den tredje dagen eller etter den tredje dagen? Det enkleste er kanskje å lage dette som en skisse der vi ser de ulike tekstavsnittene satt opp mot hverandre:
|
Mark 8,31 ”Etter tre dager skal han oppstå.” |
Matt 16,21 ”den tredje dagen skulle han oppstå.” |
Luk 9,22 ”Den tredje dag skal han oppstå.” |
|
Mark 9,31 ”tre dager etter skal han oppstå.” |
Matt 17,23 ”Den tredje dag skal han oppstå.” |
|
|
Mark 10,34 ”tre dager etter skal han oppstå.” |
Matt 20,19 ”den tredje dag skal han oppstå.” |
Luk 18,33 ”den tredje dagen skal han oppstå.” |
Denne sammenligningen viser med all tydelighet at begrepene ”tre dager etter” og ”den tredje dagen” er identiske i betydning.
En like klar understrekning av dette faktum ser vi i Matt 27,62-64 der vi finner begge formuleringene i samme tekstavsnittet. De jødiske lederne husket at Jesus hadde sagt at han ville stå opp ”etter tre dager” (v 63).3 De ba derfor Pilatus om å sørge for vakthold ved graven ”til den tredje dag”.4 Hvis de var engstelige for at han ville stå opp den fjerde dagen ville naturligvis vaktholdet blitt forlenget til å omfatte også denne dagen.
At oppstandelsen virkelig fant sted den tredje dagen understrekes med all ønskelig klarhet i Luk 24,21 der Emmaus-vandrerne som møtte Jesus sent på oppstandelsesdagen sier at ”nå er det alt tredje dagen siden det skjedde.»5 Oppstandelsen skjedde tredje, ikke fjerde dagen etter korsfestelsen!
Når tid skjedde oppstandelsen?
Ifølge ”onsdagsteorien” burde Jesus stått opp lørdag kl. 15:00, nøyaktig tre døgn (72 timer) etter sin død. Skjedde det da? Ingen tekster støtter en slik tanke.
Hvis korsfestelsen skjedde onsdag og oppstandelsen fant sted etter sabbatens utgang (etter solnedgang lørdag) sto altså Jesus opp den fjerde dagen, ikke den tredje. Ingen tekster gir belegg for en slik idé, og den kan derfor ikke aksepteres.
Matt 28,1 forteller at oppstandelsesunderet skjedde da sabbaten var over og det lysnet mot den første dag i uken. Markus henviser til at kvinnene kjøpte de velluktende urtene ”da sabbaten var over,” og at de gikk til graven ”meget tidlig den første dag i uken.” (Mark 16,1-2).
Urtene ble kjøpt etter at sabbaten var over, altså lørdag kveld, og kvinnene kom til graven tidlig den 1. dag, søndag. Oppstandelsen synes å ha skjedd mens kvinnene var på vei til graven, for det var da jordskjelvet kom (Matt 28,1-2).
De skrekkslagne vaktmennene skyndte seg inn til byen tidlig søndag morgen mens kvinnene var på vei for å fortelle om oppstandelsesunderet. Dette hadde altså skjedd tidlig søndag morgen, ikke lørdag ettermiddag eller kveld! (Matt 28,11-15).
Påskens profetiske oppfyllelse
Den gammeltestamentlige påskehøytiden pekte framover til Jesu soningsdød på Golgata: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” (1 Kor 5,7).
Vi har allerede henvist til Luk 24,21-22 der det fortelles om oppstandelsen som fant sted den ”tredje dagen.” Da Jesus gikk sammen med Emmaus-vandrerne sent på oppstandelsesdagen ”begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.” (Luk 24,27). Forbildene vi finner i Mosebøkene måtte altså oppfylles, og det skjedde ikke hvis Jesu oppstandelse fant sted på et annet tidspunkt enn det den årlige høytiden foreskrev!
Lammet ble slaktet ca. kl. 15:00 påskeaften, den 14. nisan.6 Dagen etter, altså den 15. nisan, var den årlige ”påskesabbaten,”7 en hellig hviledag. Dagen etter denne ”sabbaten”, altså 16. nisan, var det at førstegrøden (eller ”svingekornbåndet”, se 3 Mos 23,11), ble viet til Herren. Denne dagen, førstegrødedagen, pekte fram til Jesu oppstandelse som ”førstegrøden av dem som er sovnet inn.” (1 Kor 15,20).
Dersom Jesus ble korsfestet på onsdag, og dette var den 14. nisan, skulle altså førstegrøden, dvs. Jesu oppstandelse, komme på fredag den 16. nisan. Da stemmer ikke forbildet lenger, da er den gammeltestamentlige høytiden feilplassert i forhold til det som ”virkelig skjedde,” og det er vel få som vil argumentere for en ”fredagsoppstandelse,” for det innebærer jo at Jesus sto opp på beredelsesdagen!
Skjedde korsfestelsen derimot fredag (14. nisan), og påskesabbaten falt sammen med den ukentlige sabbaten (15. nisan) slik at det ble ”en stor sabbat” (Joh 19,31) og oppstandelsen fant sted søndag (16. nisan), stemmer det profetiske forbildet med de historiske realiteter. Da blir også evangelieberetningene samstemmige og troverdige på dette punktet.
Etter et fullført skaperverk hvilte Skaperen på sabbaten (1 Mos2,1-3). Etter et fullført frelsesgrunnlag hvilte Frelseren i sin grav på sabbaten. Ved begge anledninger understrekes altså det faktum at dette er Guds verk og Guds hvile. Alt sammen ”for menneskets skyld” (Mrk 2,27). Jesus hvilte i sin grav på sabbaten, og ”på sabbaten holdt de (Jesu etterfølgere) seg i ro etter lovens bud.” (Luk 23,56).
Påskens store mirakel er ikke detaljer eller klokkeslett, men det faktum at Jesus én gang for alle knuste gravens og dødens makt:
”Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.” (Åp 1,18)
Roger Robertsen
1 1978-utgaven sier bare ”tre døgn”, men grunnteksten er klar, noe som reflekteres i bl.a. Norsk Bibel av 1988. I grunnteksten står det ”tre dager og tre netter”.
2 Eleazar ben Azaria, ca. 100 e.Kr. i Jerusalem Talmud, Shabbath, 9,3. Se også Babylonian Talmud, Pesahim 4a.
3 Dette er også i harmoni med det mange ser som et profetisk forbilde i Hos 6,1-2: ”Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.”
4 Matt 27,63 lyder, oversatt ord for ord: ”Etter tre dager står jeg opp.”
5 Vers 64 lyder: ”Byd nå å sikres graven inntil den tredje dagen.” Gjengitt fra Studiebibelen, 1988. Gjengivelsen vi finner i Norsk Bibel av 1988 er derfor korrekt.
6 Den første måneden i det gammeltestamentlige ”kirkeåret”; se f.eks. 2 Mos 12,1-6.
7 De store årlige høytidene omtales som ”sabbater”, men må ikke forveksles med den ukentlige hviledagen.
