Det greske ordet som er brukt i Det nye testamente er stauros som kan oversettes til norsk både med ”pæle”, ”stokk” og ”kors”.

Korset er i kristen sammenheng blitt et symbol for det sentrale i kristendommen – Kristi stedfortredende død for oss mennesker. Dette har sammenheng med at da Jesus ble henrettet av de romerske myndighetene som hadde herredømmet i Palestina på den tiden, brukte romerne korsfestelse som henrettelsesmetode, spesielt for personer som var blitt dømt for særdeles alvorlige forbrytelser.

Ifølge romersk lov kunne ikke romerske borgere korsfestes, men bare slaver, opprørere i de okkuperte land o.l. Korsfestelse var en av de grusomste og mest smertefulle straffemåter som noensinne har forekommet. Den dødsdømte døde nemlig av sult, tørst og utmattelse først etter lang tid, sjelden før 12 timer var gått, men i alminnelighet først etter 48 timer. Ja, man vet til og med om tilfeller der døden først inntrådte etter tre til seks dager.

Korsfestelse var altså vanligvis forbeholdt dem man anså som de verste forbrytere, og var et symbol på skam og fornedrelse. Men dette skammens og forbannelsens tre gjorde Jesus Kristus ved sin død til et seierens tegn. Når kristne så tilbake på Kristi offer på korset, var det derfor ikke unaturlig at selve korset etter hvert kom til å bli et symbol på alt denne begivenheten innebar.

Ut fra de historiske kilder som i dag er tilgjengelige, han man ikke helt sikkert påvise hvilken form det romerske korset hadde, men det meste taler for at det hadde et tverrstykke (se. f.eks. The New International Dictionary of New Testament Theology under det greske ordet σταυρόσ). Korset kan enten ha hatt denne formen: ✝, eller en T-form der tverrstykket satt øverst.

Det som kristne overleveringer oftest viser oss, er et kors som har denne formen: ✝. Derfor er det mest som taler for at det var denne typen kors Jesus ble henrettet på.

En av de tidligste forekomster av korssymbolet brukt i kristen sammenheng, som vi kjenner til, er et kors som var formet i murpussen på veggen i et hus i Herculaneum, en by som ble ødelagt av vulkanutbruddet fra Vesuv i år 79 e.Kr. Her finner vi en avbildning av et kors som har formen ✝, slik du ser på illustrasjonen her.

Etter hvert som kristendommen ble utbredt, ble forskjellige former av korset brukt som et symbol i mange sammenhenger, ikke minst i religiøs kunst og ornamentikk.

Men korset som henrettelsesinstrument går langt tilbake i historien. Både perserne, assyrerne og egypterne benyttet en eller annen form for korsfestelse. Forskjellige former for kors som symbol for ett eller annet finner vi også i mange sammenhenger – både i oldtiden og senere i historien – blant annet bruken av hakekorset i Hitlertidens Tyskland.

Når kristne bruker korset som symbol har det imidlertid sin helt spesielle bakgrunn, slik det er nevnt ovenfor. Det har ingen ting med overtakelse av hedenske tanker og tradisjoner å gjøre eller hva mer moderne personer og tankesystemer måtte legge av betydning i sine forskjellige kors-symboler.

Når det kommer til stykket er det egentlig ikke så viktig for oss å vite hvilken form det korset hadde som Jesus ble korsfestet på. Uansett form, står det som et symbol for Jesu frelsesverk. Og det er hans frelsesverk som er det viktige. Men når vi tenker på korsets utseende, er det naturlig at vi forestiller oss den formen som, ut fra de kilder vi har, mest sannsynlig ble brukt av romerne på Jesu tid.

Per W. Næsheim