Ressurser/Kristus, verdens håp
Foto: Shutterstock.com     

Kristus, verdens håp

Av Jens Madsen


«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvd. Selv forgjengelig gull blir prøvd i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; for dere når troens mål: frelse for sjelene.» 1 Pet 1,3-9.

Da de romerske soldatene i år 73 e. Kr. omringet den siste klippefestningen på Masada, sprang en jødisk frihetskjemper fram, trakk sverdet sitt og ropte: «Våre frelsesprofeter var alle løgnprofeter. Vi har bare døden igjen!» Noen få timer senere ble festningen stormet, og innenfor murene fant man 960 drepte menn, kvinner og barn. Gjennom alle tider har man prøvd å storme kristenhetens klippefestninger, og man har rettet skarpe angrep mot kristendommens grunnsetninger. Historien vitner om resultatet av slike angrep. Millioner av kristne har gitt sine liv som martyrer. Sann kristendom ble ofte trengt i bakgrunnen, men uansett hva som skjedde, frelsesprofetiene var ikke løgnprofetier og døden ikke det siste.

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» Slik lyder det udødelige budskap! Gjennom alle tider har dette vært håpets budskap for millioner av mennesker. Kristi liv, død og oppstandelse er kristendommens fundamentale grunnvoll. Uten denne grunnvoll har kristenheten ingen berettigelse. Kristus er verdens eneste håp. Selv om vi lever i vår moderne tid og på mange områder er nådd lengre enn noen generasjon før oss, må vi aldri glemme at vi kanskje trenger Kristus mer i dag enn noen sinne. Det er sant at det ligger veldige muligheter foran menneskene i dag, men det er også sant at mennesket aldri er blitt truet av større farer enn nettopp i dag.

I verdensrommet feirer vi den ene triumf etter den andre. Vi truer med å sprenge vår egen verden i luften. Ved epokegjørende fremskritt endrer vi jordens ansikt, men runeskriften på våre egne ansikter bærer vitnesbyrd om skyld, sorg og død. Vår tid kan splitte atomet, men ikke forene menneskene. Vår tid har hevet levestandarden, men ikke lært mennesket å leve. Vår tid kan presse produksjonen opp, men ikke vekke opp mennesket. Vår tid har skapt de beste skoler, de hurtigste fly, de lengste broer og de største kriger. Vår tids største problem er ikke krisen i Midtøsten eller muren i Berlin, men en jernhard egoisme som skiller menneske fra menneske og hele menneskeheten fra Gud.

Vi trenger Kristus i dag mer enn noen gang før. Vi kan sette vårt håp til mennesker og blir sittende igjen ribbet og motløse. Kanskje rammes vi av en dødelig sykdom, Vi mister vår beste venn, og hele vår framtid og håp blir revet bort. Alt det vi setter vårt håp til her i verden kan svikte, men håpet i Kristus brister aldri.

Det er blitt hevdet at Napoleon fant sitt Waterloo og Kristus sitt Golgata. Det er en veldig forskjell på de to. Ved Waterloo forsvant Napoleon fra verdenshistoriens skueplass. På Golgata gikk Kristus for alltid inn i menneskeslektens historie. Ingen begivenheter har hatt slike konsekvenser for jordens beboere som Kristi korsfestelse. De største kunstnerne har gjort sitt ytterste for å male Golgatas gru og herlighet, men de har knekket sine pensler i forsøket på å løse oppgaven. Ingen menneskehånd kan fullt ut skildre hva som skjedde på korset. Her i verden kan vi aldri helt og fullt forstå korsets visdom, korsets kjærlighet og korsets ondskap. Korset avslører både menneskets ondskap og Guds kjærlighet.

Mange har spurt: Hva kan jeg bygge mitt liv og min framtid på? Hvor finner jeg en sikker grunnvoll å stå på? Kristus er svaret! Han er også svaret på dine spørsmål om liv og død. Han er ditt håp. Kristus selv bygde aldri noe hus, men de største bygninger i verden er bygd til hans ære. Der budskapet om ham nådde fram, ble slaveriet avskaffet, syke og fattige hjulpet og millioner av menneskeliv forandret.

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere ...» Den største arv verden har fått er arven gjennom Kristus. Denne arven sikrer oss alle framtid hvis vi tar imot den. Takket være denne arven er døden ikke slutten på vår tilværelse. En uforgjengelig arv er en kontrast til livet i denne verden. Her er alt underlagt forgjengelighetens lov. I flere tusen år har havet skyllet inn mot våre kyster mens den ene slekt etter den andre er blitt lagt til hvile. Vi merker alle presset og bekymringene som følger vår oppjagede tid, og vi må alle møte alderdommens symptomer. Hvorfor blir vi eldre, og hvorfor eldes alt omkring oss? Selv om alt liv er forgjengelig, tap ikke motet! Når håret gråner og kreftene avtar, skal vi huske at en uforgjengelig arv venter på oss i kraft av Jesus. Den er gjemt for oss i himmelen.

«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» Joh 14,1-3. Slik talte Jesus om arven som venter oss: Et evig liv, et kommende liv, et bedre liv. Kristus seiret over døden ved å stå opp fra de døde. Han er herre over døden, og hans oppstandelse er en garanti for at det er en oppstandelse for alle, enten til liv eller dom. Derfor kan vi tro på legemets oppstandelse.

Jesus overdrev ikke da han beskrev sin Fars hus med mange boliger. Han kom ikke med fantastiske ideer. Han skildret et virkelig, uforgjengelig liv i en annen verden — i himmelen. Arven «er gjemt i himmelen,» skrev apostelen Peter. Tyver eller røvere kan ikke ta fra oss denne arven. Den blir ikke mindre verdifull med årene. Den blir ikke ødelagt av tidens tann eller skadet av ytre påvirkninger. Den er gjemt for oss i himmelen. Mennesket må dø som følge av synden. Tiden tilintetgjør og utsletter. Ingen kan flykte fra tiden. Men Kristi kraft løfter oss ut av dødens forgjengelige grep, ut av verden og inn i evigheten. Det kristne håp kaster lys over graven, lys over framtiden, lys over livets mørke stunder. Arven i himmelen venter på alle dem som vil bli bevart i troen til den frelse som skal åpenbares i den siste tid. Det er mangt og mye ved vår tid som vi ikke forstår. Vår egen tid synes annerledes enn alle andre tidsepoker før oss. Men ett er sikkert: Det mest fremmede og ukjente ved vår tid er kanskje nettopp det faktum at dette er den siste tid.

Bibelen deler ikke alltid verdens optimisme. Den lover aldri at menneskene vil nå så langt at de kan løse alle problemer ved hjelp av sine egne evner og krefter. Tvert    imot tegner Bibelen et helt annet bilde av vår framtid. Igjen og igjen minner den oss om at vi på vei mot det mål Guds ord kaller Jesu gjenkomst. Det kristne håp bygger ikke alene på Jesu første komme, men også på hans annet komme, dvs. hans gjenkomst.

I gamle dager trodde astronomene at planetene sirklet i bestemte baner rundt solen. Man forsøkte å regne seg fram til disse banene, men beregningene ble aldri helt nøyaktige. Da gjorde den verdenskjente tyske astronomen Kepler en stor oppdagelse. Han fastslo at planetenes baner ikke er sirkelrunde, men at de er ellipseformet. En ellipse har som kjent to brennpunkter, og først når man fant disse to punktene kunne man regne ut planetenes baner. Verdenshistorien er som en ellipse med to brennpunkter: Kristi første komme og Kristi annet komme. Alle våre beregninger vil slå feil hvis vi ikke finner disse to brennpunktene. Uten dem har vår tilværelse ingen mening.

Historiens første store brennpunkt er Kristi fødsel. Derfor bruker vi uttrykkene «før» og «etter» Kristus. Kristi gjenkomst er historiens mål. Alt peker hen mot dette mål. Ingen kan stanse denne utviklingen. Verden nærmer seg med stormskritt tidsaldrenes største begivenhet: Kristi gjenkomst. Kaj Munk sa så treffende engang: «I vår fantasiløse tid finnes det en del kristne som ikke lenger kan forestille seg at Kristus vil komme igjen, derfor sier de at Kristi gjenkomst må være åndelig tale, eller den må skje når døden inntrer. Hvilken fattig tro.» Kristi første komme var en bokstavelig begivenhet, og hans annet komme vil bli like bokstavelig. Den første menighet var sterk fordi den trodde på Jesu annet komme. En kristendom som mangler en levende tro på Kristi gjenkomst, når aldri sitt mål.

Når Guds time er inne ved dagenes ende, vil den levende Guds Sønn, den korsfestede Jesus Kristus, komme igjen som en oppstanden Herre og Frelser. Kristi gjenkomst betyr liv eller død, frelse eller fortapelse for den enkelte. Den innebærer at levende og døde vil bli bortrykket. Kristi gjenkomst er forløsningens mål.

Søren Kierkegaard har engang sagt at det å være en kristen er å være forventningens nattevakt. Vi lever i en adventtid. I tro griper vi Skriftens løfter og venter på Jesu gjenkomst. Det som skjer rundt om i verden i dag, understreker at vi lever i de siste tider, Guds time er snart inne. Tiden da striden mellom raser og nasjoner skal opphøre, kjenner han alene. Men når klokken slår for Guds time, vil historien nå sitt mål og Jesus komme igjen. Er du en våken og ventende nattevakt? Kristus kommer for å frelse dem som har mot til å tro på ham og tro til å vente. «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. …; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.» 1Pet 1,6-7. For å bli Kristi medarvinger må vi ha tro — en prøvet tro, en handlekraftig tro. Det er ikke forfølgelse, nød og dårlige tider som setter den kristne tro på den største prøve, nei, det er i medgangstider og under gode forhold troen blir prøvet sterkest. Det er ofte i medvind at troen lider skibbrudd. Troen må tåle å bli prøvet både i medgang og motgang, i ensomhet og blant mange mennesker. Troen må følge deg både i din ungdom og i din alderdom. Troen vil hjelpe deg gjennom uforutsette vanskeligheter. Verken kunnskap eller vitenskap kan utrydde en sann og oppriktig tro, den vokser i gode og i onde dager.

Når bankkontoen vokser og du får råd til å kjøpe det du tidligere bare hadde drømt om, da er det lett å miste troen. Under slike forhold blir den enfoldige, oppriktige tro ofte skjøvet til side, og litt etter litt forsvinner den. Kan du tro eller kan du ikke? Tror du på Kristus, vil du bli stilt overfor større muligheter enn noe annet menneske i verden. Døren inn til den evige verden vil gå opp for deg.

Tro er en overbevisning om ting som ikke kan sees. Troen er den positive innstilling hos mennesket som gjør det mulig for Gud å gjøre noe for mennesket. Å tro er å åpne døren for Kristus under alle livets omskiftelser. Tvilen har satt sine dype spor i denne verden, og til slutt vil det bli tro eller tvil som vil avgjøre det enkelte menneskets skjebne. Når Kristus åpenbares, vil den som tror gå inn til Herrens herlighet og glede. Mange har mistet mye her i verden fordi de har manglet tro, flere vil miste evigheten fordi de ikke har tro.

En prøvet tro er mer verdt enn sølv og gull, sier apostelen Peter. (1 Pet 1,7.) Kanskje tenkte Peter her på den dagen han gikk ut gjennom tempelporten og møtte den syke tiggeren med disse ordene: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Apg 3,6. Synes du ikke at vårt største behov i dag nettopp er denne tro? Det var denne tro som gjorde de kristne ensomme. «Vi er ukjent, men kjent av alle, døende og se, vi lever! Vi blir tuktet, men ikke overgitt til døden, vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt.» 2 Kor 6,9.10.

Vi kan ikke måle troens verdi her i verden. Å tro på Kristus og hans gjenkomst vil bringe oss motgang og vanskeligheter her, men pris og ære gjennom evigheten. «Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; for dere når troens mål: frelse for sjelene.» 1 Pet 1,8.9. Vi elsker ham uten å ha sett ham, vi tror på ham uten å kunne se ham nå. «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53,5.

Uten Kristus ville vi alle synke til bunns i syndens og elendighetens dyp. Kristus er vårt eneste håp. Han er den største skikkelse som har levd i oldtiden, der finnes ingen lik ham i dag og det vil aldri bli en mann som ham i framtiden. Jo mer vi tenker på ham og studerer hans liv, jo større blir han for oss. Han kom til verden for å frelse den største synder, og hvem du enn er og hvor du enn bor, vet du med sikkerhet at han betalte også for din synd. Han døde for deg og meg.

Jesus Kristus er vår framtid, vårt håp, vårt liv. Han er verdens begynnelse, han er verdens avslutning. Han er verdens midtpunkt. Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Vi kommer til Kristus som vi er, og aldri mer vil vi bli hva vi var. Ingen kommer noensinne forgjeves til Kristus. Til alle som er trette og har tunge byrder å bære, sier han: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Matt 11,28. Hvis lyset ditt er ved å brenne ned, sier han til deg: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8,12. Til den unge sier han: Kom, jeg skal vise deg hvordan du kan oppleve et lykkelig ungdomsliv. I en opprivende og vanskelig tid kan du finne hvile og fred i Kristus. Ham alene må vi elske. Ham alene må vi tro på. Ved ham skal verdenshistorien nå sitt mål.

En dag for flere hundre år siden hendte det noe spesielt i Smyrnas amfiteater. En av verdens store menn ble brakt inn. Han var dømt til å lide martyrdøden. Hans navn var Polykarp. Han var blitt dømt til døden av den daværende konsul, Statius Quadratus. Da de kristne beskrev denne tragiske begivenheten, sa de blant annet: «Statius Quadratus er konsul, men Jesus Kristus er konge til evig tid.» Når alle nederlag er over, all forfølgelse er endt, og synd og skyld fjernet, skal de forløste tilbe Kongenes Konge og Herrenes Herre. Dersom du vil være med og tilbe ham på den dag, må du tilbe ham nå. Vil du følge ham hjem til faderhuset, må du følge ham idag.

Den som kommer til ham vil han aldri støte bort.

Jens Madsen

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Spørsmålet inneholder bare tre ord, likevel har hundrevis av mennesker skrevet tusenvis av sider for å forsøke å svare på spørsmålet. Kristne og troende med feil syn har blitt fordømt, torturert og drept av dem som hadde det riktige synet. Jesu egen holdning til andres manglende tro på ham («Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør»...
Les mer
Hvilke samtidige skildringer av Jesu liv finner vi utenom evangeliene? De som ser etter skildringer av Jesus utenom dem som er skrevet av de kristne selv, vil ikke finne mye, og det lille som finnes er det mye debatt rundt. Jødenes Talmud har for eksempel flere avsnitt om en (eller flere) Yeshu som ble henrettet en påskeaften. En av dem...
Les mer
”Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: "Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn."Men han svarte dem: "En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre...
Les mer
Powered by Cornerstone