Hvilke samtidige skildringer av Jesu liv finner vi utenom evangeliene?

De som ser etter skildringer av Jesus utenom dem som er skrevet av de kristne selv, vil ikke finne mye, og det lille som finnes er det mye debatt rundt. Jødenes Talmud har for eksempel flere avsnitt om en (eller flere) Yeshu som ble henrettet en påskeaften. En av dem gjorde til og med mirakler. Men alle de andre detaljene: tiden han levde på, navnet på disiplene, hva han gjorde osv., er helt annerledes enn de vi finner i evangeliene. Og når vi vet at Jesus eller Yeshua, var et svært vanlig navn på den tiden blir den enkleste løsningen at det her er snakk om noen andre.

Josefus
I skriftene til den jødiske historieskriveren Josefus (født i år 37 e.Kr.), finner vi følgende utsagn:

«På denne tiden fremsto Jesus, en vis mann, om man i det hele kan kalle ham et menneske, for han gjorde bemerkelsesverdige handlinger. Han lærte folket som mottok sannheten med glede. Og han vant mange etterfølgere både blant jøder og mange med gresk opprinnelse. Han var Messias. Og da Pilatus, på grunnlag av anklager framsatt av ledene menn iblant oss, dømte han til korset, sluttet ikke de som elsket han tidligere å gjøre det. For han viste seg for dem på den tredje dagen, igjen levende, nettopp slik de hellige profeter hadde talt om dette og talløse andre verdifulle ting om ham. Og like til denne dag har ikke det kristne samfunn, oppkalt etter ham, sluttet å eksistere» (Antiquities 18:63-64).¹

Hvis du synes dette vitnesbyrdet om Jesus er for godt til å være sant, har du helt rett. Det er bred enighet om at kristne har lagt til mye i denne teksten, siden den reflekterer en tro på Jesus som Josefus helt klart ikke hadde. Den uthevede teksten regnes med ganske stor sikkerhet som et kristent tillegg.

En arabisk oversettelse fra det 10. århundret er mer nøktern og bekrefter at teksten ovenfor ikke var Josefus originale. Den arabiske teksten lyder slik:

«På den tiden var det en vis mann, kalt Jesus som gjorde godt og var kjent for å være rettskaffen. Og mange blant Jødene og av de andre nasjonene ble hans disipler. Pilatus dømte ham til korsfestelse og død. Og de som hadde blitt hans disipler oppgav ikke sin lojalitet mot ham. De sa at han hadde vist seg for dem tre dager etter korsfestelsen, og at han var i live. Derfor trodde de at han var den Messias som profetene hadde skrevet om.»²

Det blir fremdeles debattert om kanskje hele dette avsnittet likevel er en kristen forfalskning. Men Josefus har enda en mulig henvisning til Jesus, som av de fleste blir tatt for å være ekte.

Josefus forteller at da Festus (han som sendte Paulus til Roma) var død, sendte Cæsar en ved navn Albinus for å overta som landshøvding, men før han rakk og komme fram skjedde følgende:

«[Ananus] tilhørte Sadukeersekten som er strengere enn noen andre jøder når det handler om å dømme overtredere, slik vi alt har sett. Ananus som delte deres holdninger grep nå muligheten. Festus var død og Ablinus var fremdeles på vei, så han samlet synedriet av dommere, og brakte fremfor dem bror til Jesus (han som ble kalt Kristus), hvis navn var Jakob, og noen andre. Og da han hadde utarbeidet en anklaget mot dem som overtredere av loven, overlot han dem til å bli steinet. Men de med mest rettferdighetssans blant folket og som var bekymret for dette bruddet på lovene mislikte det som hadde skjedd. De sendte også bud til kongen, med ønske om at han skulle sende bud til Ananus at han ikke skulle handle slik, for at det som alt hadde skjedd, ikke skulle bli rettferdiggjort. Ja, noen av dem gikk også for å møte Albinus på veien fra Alexandria, og informerte ham om at Ananus ikke hadde lov til å samle synedriet uten hans samtykk. Albinus var enig i det, og skrev til Ananus i sinne og truet ham med straff for det han hadde gjort, og dermed avsatte Agrippa ham som overprest etter bare tre måneder, og gjorde Jesus, sønn av Damneus til overprest.»³

Hvis denne beretningen er autentisk, noe de fleste synes å mene, er den et fantastisk supplement til det vi vet fra Apostlenes gjerninger om de jødiske ledernes motstand mot de kristne, og om den støtte de kristne faktisk hadde i befolkningen. Og den bekrefter at Jesus ble sett på som Messias, og at han hadde en bror som heter Jakob som var en av lederne i menigheten (Apg 12,17).

Tacitus
Tacitus var en romersk historieskriver som skrev sitt siste hovedverk Annales ca. år 115 e.Kr. Her finner vi følgende om Keiser Nero og brannen i Roma:

«Nero skapte syndebukker og iverksatte den mest raffinerte tortur overfor dem som folk flest kalte ’kristne’... Deres navn kommer fra Kristus, som, under Tiberius` styre, hadde blitt henrettet av Pontius Pilatus.»⁴

Plinius den yngre
Plinius den yngre var guvernør i Bithyscia i Lille-Asia, fra 11 e.Kr. til 113 e.Kr. Plinius skrev et brev til keiser Trajan og ba om råd for hvordan man skulle hanskes med den raske veksten blant de kristne i hans område. Blant annet beskriver han den kristne skikken med å holde ukentlige møter og synge lovsanger «til Kristus som til gud.»⁵ Dette sitatet sier strengt tatt ikke noe om den historiske Jesus, kun om praksisen til de som fulgte ham.

Det sterkeste beviset
Det sterkeste beviset for at Jesus faktisk har levd, er kristendommens utrolige vekst på tross av forfølgelse. I løpet av 30 år etter at Jesus var blitt henrettet, var det kristne grupper rundt hele det østlige Middelhavet. Jøder konverterte på tross av at de da ble sett på som forrædere av sine egne, og stolte hedninger var villige til å møte tortur og død på grunn av troen på en jødisk landsbyprofet som var blitt henrettet av Romerne. Å bli kristen var ingen spøk. Det er helt klart at de første kristne var overbevist om at han faktisk hadde levd, at han var Messias, Guds sønn og at øyenvitnene snakket sant. De som mener at Jesus bare har eksistert i hodet til de første martyrene, har et større forklaringsproblem, enn vi som tror evangeliene forteller sannheten om hvem Jesus var og er.

Harald Giesebrecht

¹ Den norske oversettelsen av sitatet er hentet fra http://www.bibelbussen.no/jesus.php?tema=den%20historiske%20Jesus.
² http://www.religiousstudies.uncc.edu/jdtabor/josephus-jesus.html.
³ http://en.wikipedia.org/wiki/Josephus_on_Jesus. Her gis følgende henvisning: s 470-471, appendix F i The Jewish War, Josephus. (overs. G. A. Williamson; introduction, notes and appendixes E. Mary Smallwood. Penguin Books, Penguin Classics imprint, 1981).
⁴ Den norske oversettelsen av sitatet er hentet fra http://www.bibelbussen.no/jesus.php?tema=den%20historiske%20Jesus.
⁵ Samme som ovenfor.