Jesus finnes overalt i Åpenbaringen. I de underligste vers.

Allerede i det første verset i Åpenbaringen ser vi at Jesus er sentral i boken. I hvert eneste kapittel finner vi en referanse til ham. Selv om ikke navnet Jesus brukes direkte, så møter vi bilder som gang på gang henviser til Jesus (f.eks. Menneskesønnen, Lammet, Kvinnens barn).

I Åpenbaringen 3:14 møter vi et bilde av Jesus som vi ikke alltid ser i sin sammenheng. Teksten er en del av budskapet til Laodikea hvor Jesus tilbyr oss olje, klær, øyensalve, og hvor han står ved hjertets dør og banker. Men her møter vi også Jesus som begynnelsen til Guds skapelse, eller som den som regjerer over Guds skaperverk. 

Jesus beskrives som skaperen
Ordet Johannes valgte å bruke her er det greske «arche». Det kjenner vi igjen fra vårt eget språk hvor vi bl.a. møter det i «arkeologi», hvor det handler om begynnelse, og «monark», hvor det betyr å styre og regjere.

Åpenbaringen er full av symboler som vi først forstår fullt ut når vi ser dem i lys av Det gamle testamente. I det første verset i Bibelen møter vi nemlig også ordet «arche». I begynnelsen skapte Gud ... Åpenbaringen peker tilbake til 1 Mosebok og ordene om Gud som skaperen. Men hvorfor møter vi denne referanse i Åpenbaringen? Det er tydeligvis viktig for Åpenbaringens forfatter å knytte Jesus til skapelsen. Den kombinasjonen er viktig gjennom hele Det nye testamente, og spesielt for Johannes som også bruker ordet i sitt evangelium for å legge vekt på at Gud ikke bare skapte i begynnelsen, men at også Ordet (Jesus) var i begynnelsen (arche) og var aktiv i skapelsen (Johannes 1:1).

Denne koblingen til skapelsen og Skaperen kan vi se også andre steder i Det nye testamente. I Lukas 1:35 brukes ordet «overskygge» når Lukas beskriver hvordan Maria kunne bli gravid. Samme ord brukes også i 1 Mosebok 1:2 der det står at «Guds Ånd svevde over vannet». Da Guds Ånd svevde over vannet ble resultatet skapelse, og da Ånden var over Maria ble resultatet et nytt liv i henne.

Jesus beskrives som den andre Adam
Når Jesus blir beskrevet som skaper er det naturlig at han også blir linket til Adam. I Romerne 5 og 1 Korinterbrev 15 snakker Paulus om Jesus som den nye og andre Adam. Men han stopper ikke med det. Han kaller også Jesus for «Guds bilde» (2 Korinterbrev 4:4; Kolosserne 1:15; Hebreerne 1:3). Adam var den som opprinnelig ble skapt i Guds bilde. Men da Jesus kom som en ny skapning ble han en ny Adam med et liv som oppfylte alt det Adam ikke gjorde.

Guds bilde
Det finnes mange meninger om hva «Guds bilde» egentlig betyr. En av kjernetekstene for denne definisjonen finner vi i 1 Mosebok 1:26-28. Her ser vi at Adam som ble skapt i Guds bilde hadde tre grunnleggende relasjoner.

1.    For det første hadde Adam en relasjon til Gud. Så lenge bildet av Gud var intakt var Adam under Gud. Gud var skaperen og Adam var en skapning. 

2.    For det andre hadde Adam en relasjon til kvinnen. Han var ikke skapt til å være alene. Som en del av Guds bilde ble mennesket skapt for å være i en likeverdig relasjon til hverandre. 

3.    Til sist hadde også Adam en fullkommen relasjon til jorden, miljøet og den verden han levde i. Han skulle råde over naturen, fiskene, fuglene og de andre dyrene. Guds plan var at Adam skulle råde over alt på jorden.

Da synden var et faktum ble alle de grunnleggende relasjonene i Guds bilde ødelagte. Adam hadde ikke lenger den fullkomne relasjonen til Gud. Relasjonen til Eva ble redusert og kontrollen over naturen opphørte.

Vi må vel innrømme at mennesker også i dag har samme problem. Da Jesus siden kom, kom han og levde som Adam skulle ha gjort. Da evangelistene fortalte om Jesus brukte de ord og handlinger som beskrev Adam. Jesu liv ble beskrevet med «språket» fra den opprinnelige Adam. Jesus kom for å gjenopprette alle de relasjonene som ble ødelagte da synden kom inn i verden og inn i Adams liv.

Jesu relasjon til Faderen
Jesus hadde uten tvil en fullkommen relasjon til sin himmelske far. I Johannes 14:28 leser vi om Jesus som sier at Faderen er «større enn jeg». Grunnen til at Jesus bruker disse ordene er for å vise at han som den andre Adam velger å underordne seg Faderen. Jesus framstår slik Adam skulle ha gjort det, og sier gang på gang at «jeg gjør ... alltid etter hans gode vilje» (Johannes 8:29). Han demonstrerte på alle måter det forhold Adam skulle hatt til Faderen.

Jesu relasjon til andre
Vi vet også at Jesus hadde et fullkommet forhold til andre. I Markus 10:45 leser vi att Menneskesønnen ikke «er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange». Filipperne 2:5-7 sier klart at han som var lik Gud ga avkall på sitt eget og «tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik».

Jesu relasjon til naturen
Jesus hadde også et fullkomment forhold til naturen og miljøet. Det finnes noen fortellinger om Jesus som får sin ytterste oppfyllelse først når vi forstår at Jesus gjenlever Adams erfaring. Jesus var i båten med disiplene da en storm innhentet dem. Her viste Jesus hvordan han rådet over naturen ved å stille stormen. Ved et par andre tilfeller var Jesus på fisketur (Lukas 5:1-11; Johannes 21:4-6). Disiplene får ikke noe fisk. Men Jesus hjelper dem. Han trenger ikke å fiske i vanlig forstand. Han råder over fiskene som Adam skulle gjort. Jesus rir inn i Jerusalem på en eselfole «som det ennå ikke har sittet noe menneske på» (Markus 11:2). Er det noen som vil prøve? Lykke til! Folen kjenner igjen sin mester og skaper. Igjen råder den andre Adam over naturen.

Det finnes mer her for oss. Den opprinnelige Adam sov da et ribbein ble tatt fra ham og Gud skulle skape Eva. Jesus var død på korset da soldaten stakk ham i siden med et spyd, og «straks kom det ut blod og vann» (Johannes 19:34). Jesu død ble begynnelsen på Guds menighet. På samme måte som Adam var Evas ektemann, er Jesus menighetens brudgom (Efeserne 5).

Adam ble fristet og falt. Jesus ble fristet og seiret. Han befrir verden.

Vi kan likne den andre Adam
Som den andre Adam har Jesus gått gjennom alt vi strir med. Vi kan alle identifisere oss med Adams feiltrinn og iblant føles det som om vi aldri kan komme ut av den onde sirkelen. Men når vi ser hvordan Det nye testamente presenterer Jesus som den andre Adam ser vi også kraften i frelsesbudskapet. I Jesus kan vi nemlig bli mer og mer lik den andre Adam.

Jesus gjorde det ikke bare mulig og lykkes. Han tok også konsekvensene av Adams feilsteg. I 1 Mosebok 3 leser vi om de forbannelser som rammet Adam og menneskeheten. Vi leser om torner og tistler, om svette og død. Kan du se Jesus i Getsemane hvor han opplevde dødsangsten slik at «svetten falt som bloddråper» (Lukas 22:44)? Kan du se hvordan de romerske soldatene klemte tornekronen på hodet hans (Johannes 19:2)? Kan du se hvordan han også tok den siste konsekvensen på seg og døde, slik at du og jeg skulle slippe?

Det er dette som er temaet bak Åpenbaringen 3:14. Som den Andre Adam vil Jesus befri oss fra Laodikeas lunkne tilstand.

Vi ser ikke dette hvis vi ikke lar Åpenbaringens beskrivelser av Jesus få lyse gjennom resten av Bibelen og spesielt Det gamle testamente. Gjør vi det får en dypere forståelse av hvem Jesus er. Det er først da Åpenbaringen for alvor blir en åpenbaring av Jesus.

Claes Lundström