Vår tidsregning tar utgangspunkt i Jesu komme til denne jorden. Det han utrettet har satt slike spor i menneskeheten, at store deler av jordens befolkning i dag teller tiden i det som skjedde før Kristus (f.Kr.) og etter Kristus (e.Kr.).
Den som vil lese om Jesus, vil sannsynligvis først finne fram i Bibelen til fortellingene om ham i et av de fire evangeliene. Andre vil kanskje finne fram til et av brevene Paulus skrev - eller noe av det som blir fortalt om ham andre steder i Det nye testamentet.

Å gå til Det gamle testamentet for å lese om Jesus, er en tanke som sannsynligvis er mer fremmed for mange. Her kan det være tankevekkende å minne om noe av det Jesus sa om seg selv: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg», (Johannes 5:39). Hvilke skrifter var det som vitnet om Jesus? Bibelen de hadde på den tiden var Det gamle testamentes skrifter. Vitner de om Jesus?

Etter Jesus oppstandelse, slo han følge med to som var på vei hjem til Emmaus. Motløse og skuffet over det de hadde vært vitne til, snakket de sammen om de siste dagers hendelser i Jerusalem. Da kom Jesus og slo følge med dem, men de kjente ham ikke igjen. Han spurte om hva deres samtaleemne var og fikk høre deres versjon av hva som var skjedd. Dette ga Jesus anledning til en aldri så liten irettesettelse: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!» (Lukas 24:25). Deretter forteller teksten oss at «… han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham», (v. 27). Den samme tanken kommer fram i det Filip sier til Natanael: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret», (Johannes 1:46).

Har du noen gang hatt problemer med den ’strenge og krigerske Gud’ i Det gamle testamente, men synes det er lettere å forholde seg til den ’kjærlige Jesus’ i Det nye testamente? Det Jesus sier er at disse gammeltestamentlige skriftene vitner om ham. Hvem var det som ledet israelsfolket gjennom deres ørkenvandring? «Og de drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus», forteller Paulus oss, (1 Korinterbrev 10:4). Om du vil ta tid til et interessant studium, slå opp tekster om Jehova i det Det gamle testamente, og sammenlign med tekster som sier det samme om Jesus i det Det nye testamente. Når du har gjennomført et omfattende studium kan du smake på spørsmålet: Hvem var Jehova?

«Ham som Moses … og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet …», sa Filip. Jesus selv viste fra ’alle profetene’ det som var skrevet om ham. Dette gir oss et utgangspunkt for å studere de gammeltestamentlige skrifter og profetier ut fra hva de forteller oss om Jesus. Dette er et omfattende studium, og vi kan bare ta fram noen få eksempler her idet vi velger å gå til Daniels bok for å trekke ut noe av det denne profeten sier om Jesus:

Løftet om en frelser 
En av Bibelens mest fantastiske profetier, som skulle hjelpe både troende og ikke troende til å fatte tillit til Bibelen som Guds inspirerte ord og åpenbaring, er dessverre samtidig en av de mest misforståtte.

Profetien i Daniel 9:24-27 om de ’sytti uker’ har vært utsatt for tolkning og forvrengning, slik at denne profetien i moderne bibeloversettelser er revet fra hverandre og gis et helt annet innhold enn grunnteksten. Profetien er som en fasit for profetisk tidsregning. Jødene hadde disse skriftene, og profetien om en ’Salvet’– Messias, som skulle komme, kunne gitt dem en innsikt og forståelse, slik at de kunne kjent ham da han kom. Ja, ved å sammenholde tidsprofetien med lærdommer fra helligdomstjenesten, kunne de visst året, måneden, dagen og timen for hans død på Golgatas kors som din og min frelser!

Jesus som øversteprest
Dette er et bilde vi også kan hente ut fra tjenesten i den helligdommen Moses fikk i oppdrag å introdusere for israelsfolket. Her ligger det lærdommer, selv for oss som lever etter korset. Lærdommene fra helligdomstjenesten brukte Gud som illustrasjon for det gamle Israel. Den var så genial at den viser oss Jesus som øversteprest i den himmelske helligdom. Disse lærdommene hjelper oss til å forstå litt mer av hva Jesus har vært opptatt med siden han forlot denne jorden.

I Daniel kapittel 8 møter vi Bibelens lengste tidsprofeti, som peker fram til tiden da «Helligdommen skulle komme til sin rett igjen», eller ’renses’, som noen oversettelser har det. Her brukes et språk vi kjenner igjen fra den jordiske helligdommen. På samme måte kjenner vi igjen bildet av ’øverstepresten’ i mye av det som skrives i brevet til hebreerne (sammenlign 4:14-16). Jesus er vår øversteprest i den himmelske helligdommen, (Hebreerne 9). Studerer vi Daniels bok i lys av det som ble vist Moses, og som senere ble utdypet i brevet til hebreerne, åpner det seg en større forståelse av hva det vil si at Jesus er en øversteprest som gjør tjeneste for deg og meg i dag.

Jesus som dommer 
Går vi til kapitlet foran (Daniel 7), finner vi en doms scene omtalt. Her snakkes det om «en som lignet en menneskesønn … Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham», (v. 13). Litt tidligere fortelles det at «Retten ble satt og bøker ble åpnet», (v. 10). Hvordan harmonerer dette med ditt bilde av den ’kjærlige Jesus’? Kan det være at kjærlighet og en rettferdig dom ikke er noen motsetning?

Kan du se for deg Jesus som dommeren? Det går an å finne tekster som ser ut til å motsi hverandre; som f.eks. følgende to tekster: «For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen …», (Johannes 5:22). «Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden», (Johannes 12:47). Gud Fader og Jesus står sammen om frelsesplanen, og de står også sammen om en rettferdig dom. Målet er å frelse, men «Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag», (Johannes 12:48). Sammen med en rekke tekster i Bibelen, er omtalen av doms handlingen i Daniels bok med på å vise oss at det kommer en oppgjørets time, og fordi Jesus alene kan gi frelse, (Apostlenes gjerninger 4:12), er det ditt og mitt forhold til ham som vil avgjøre om vi kommer til himmelen.

Jesus er med i trengsler 
Fra Daniel 3 lærer vi at Gud tillater troende å oppleve forfølgelse, trengsler og prøvelser. Sadrak, Mesak og Abed-Nego, i likhet med Daniel, var uvillige til å bøye seg for hedenske avguder og statuen som var reist i Dura-dalen.

Med trussel om at de ville bli kastet i den brennende ovnen om de ikke falt ned og tilba statuen, ga Nebukadnesar dem en ny sjanse. Det var et modig svar de tre unge mennene ga: «Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp», (Daniel 3:17-18).

Kan du seg deg selv som en av de tre der i Dura-dalen? Har du tenkt på hvorfor denne historien er tatt med i begynnelsen av Daniels bok, før den kommer til forutsigelser og beskrivelser av hva som vil skje i endetiden?

De tre vennene til Daniel ble tilsynelatende ikke reddet. Likevel stod de fast og var uvillige til å bøye seg i tilbedelse av ’guder’ som menneskene selv hadde laget. Kan du se lærdommer for oss som lever i tiden før Jesu gjenkomst?

Historien forteller oss at det ble gitt beskjed om å varme opp ovnen slik at den ble sju ganger varmere enn vanlig. Hebreerne ble bundet og kastet inn i flammehavet. Dette betyr at de var villige til å gi sine liv som martyrer da situasjonen krevde det av dem, snarere enn å fornekte troen på sin herre og frelser.

Men etter en stund så kongen noe som forundret ham. Han reiste seg brått opp for han fikk øye på fire menn som gikk løse omkring inne i den store ovnen. Den fjerde så ut som en gudesønn. Det var ingen skade på dem. Håret på hodene var ikke svidd. Klærne var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem da de ble hentet ut.

Nebukadnesar måtte innrømme at «det finnes ingen annen gud som makter å frelse slik» (v. 29). Disse unge mennene fikk en erfaring de aldri kom til å glemme. Heller ikke vi skulle glemme denne fortellingen, for «… dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til», (1 Korinterbrev 10:11).

Jesus kommer igjen
Gud åpenbarte en statue for Daniel, som illustrerte verdensrikenes oppkomst og fall. Nebukadnesar hadde en drøm som Babylons lærde ikke kunne gjengi eller tolke: «Den hemmelighet som kongen har spurt om, makter ingen vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere å kunngjøre for kongen. Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager …», (Daniel 2:27-28).

Nebukadnesar var ikke i stand til å huske hva han hadde drømt. Derfor åpenbarte Gud drømmen for Daniel i et syn om natten. Han fikk ikke bare drømmens innhold, men også dens tydning.

Drømmen startet med Babylon – Nebukadnesars gullrike: «Du er hodet av gull», (Daniel 2:38). Deretter viser profetien at hans verdensrike ikke skulle bestå evig, men at flere verdensriker ville oppstå og gå til grunne. Aller sist: «… i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges …», (Daniel 2:44). I drømmen til Nebukadnesar ble en ’stein’ revet løs og kastet mot fundamentet til statuen slik at alle verdensrikene ble knust. Her finner vi en beskrivelse av hva som vil skje når Gud oppretter sitt evige rike ved Jesu gjenkomst. Han, som ble omtalt som selve ’hjørnesteinen’ (Efeserne 2:20) og ’klippen’, vil knuse alle andre riker og opprette et ’evig’ rike.

Når vi gjennom Daniels profetier begynner å se konturene av hva Gud har åpenbart vil skje opp gjennom historien, like til Jesus kommer igjen, kan vi med denne kunnskapen lese hva Bibelen ellers sier om endetidshendelsene. Vi oppdager at Jesus er sentral i Daniels bok, så vel som i resten av Bibelen; for «disse er det som vitner om meg», (Johannes 5:39).

Karl J. Bergland