Ressurser/Inkarnasjonen

Inkarnasjonen

Av Graeme Loftus


Kristne påstår at Jesus var både helt menneske og helt Gud. 

Ca. 100 e.Kr. påstod, Cerinthus, en jødekristen, at Jesus bare var et vanlig menneske, og at Den Hellige Ånd kom over ham ved dåpen, men forlot ham rett før korsfestelsen. Dette er et typisk eksempel på hvordan mennesker i det første århundre slet med å forstå hvordan Gud ble menneske i Jesus Kristus.

Det var filosofisk utenkelig for dem at Gud skulle ha noe ønske om å ta et slikt valg. Datidens greske filosofer underviste sine elever om at det ideelle var å unnslippe alt som hadde med kroppen å gjøre. De mente at det eneste som virkelig eksisterte var en overjordisk åndeverden, mens alt som hadde med kroppen å gjøre var et hinder og fiendtlig innstilt til ren ånd. Kroppen var ond. Så hvorfor ville Gud forevige noe de prøvde å komme bort fra? Og hvorfor ville han etter sin død velge å oppstå med en menneskekropp – for tid og evighet? (Se Lukas 24:36-39).

Inkarnasjonshistorie
Kristne bruker oftest ordet inkarnasjon (fra det latinske in og carne «i kjøtt, el. i kjød») for å beskrive hvordan Gud ble menneske. De første fem århundrene prøvde man å forklare Jesu fødsel og de to sidene ved hans natur på et par måter. De fleste hadde ingen problemer med å akseptere at Gud var uendelig, evig, og uforanderlig i visdom, makt, hellighet, rettferdighet, godhet, og sannhet. Det var en helt annen sak å forstå hvordan alt dette også kunne harmonere med å være menneske.

Noen var innstilt på å akseptere at Jesus hadde guddommelig natur, men bare ved å tone ned hans menneskelige natur. Disse ville typisk hevde at Jesus så ut til å ha en kropp, men at det ikke egentlig var noe fysisk ved hans natur. Han var helt Gud, men ikke helt menneske. Andre, som Cerinthus, gikk i motsatt retning og anerkjente hans menneskenatur, men mente at hans guddommelighet kom fra en ekstern kilde. Slik betraktet de Jesus som helt menneske, men ikke som helt Gud.

Alle spørsmålene og uvissheten i de forskjellige grupperingene til ulike tider tvang til slutt ledelsen i den kristne kirke til å utarbeide en enhetlig lære om inkarnasjonen. Etter mye debatt kunne de i 452 e.Kr. ved kirkekonsilet i Kalkedon, legge fram et dokument som harmonerte med det Bibelen lærer. De fleste kirkesamfunn aksepterer i dag denne uttalelsen som den beste beskrivelsen av ekte kristendom.

Bibelens lære
Bibelen viser at Jesus er både helt Gud og helt menneske. Den gjør det imidlertid ikke på samme måte som en systematisk avhandling pakker ut et tema i én fokusert utredning. Beretningene om Jesu liv i de fire evangeliene er teologi i utfoldelse heller enn abstrakt teologi. Slik måtte de første kristne selv utrede sannheten om inkarnasjonen mens de tenkte over beretningene i evangeliene om Jesu fødsel, liv, død, og oppstandelse.

Slik er det også i dag. Den store sannheten om Jesu natur blir åpenbart for oss mens vi studerer og tenker over hans liv. Jesus er én integrert person, men, i motsetning til oss, er det klart ut fra Bibelen at han har to naturer, en guddommelig og en menneskelig. Han forholder seg til Gud som evig likeverdig, og han forholder seg til oss som helt menneske. Har er unikt Gud-menneske.

Guds inkarnasjon i Jesus er et mysterium som vi aldri vil forstå til fulle. Vi må lære oss til å ta skoene av oss når vi nærmer oss dette temaet for vi går på hellig grunn. Det betyr likevel ikke at vi må legge intellektet på hylla og blindt omfavne inkarnasjonslæren. Det er en indre konsistent om dette temaet i Bibelen som ikke bidrar til å hjernevaske eller bedra oss, men som åpenbarer noe avgjørende om Gud og hans kjærlighet til mennesker, som vår egen resoneringsevne alene aldri kunne fatte.

Fremdeles uforståelig
De fleste sekulære mennesker i dag, spesielt filosofer, synes fremdeles at ideen om en Gud som inkarnerer seg er like utenkelig som grekerne på Jesu tid, men av andre grunner. I vår tid stiller man ikke spørsmål ved Jesu menneskelighet, men ved hans guddommelighet. Sekulære filosofer og teologer opplever at Jesu inkarnasjon trosser menneskelig fornuft og utfordrer alle gjeldende menneskelige verdier, spesielt de som kommer fra regelrett humanisme.

Jesu inkarnasjon viser at Gud kom hit for å møte menneskers behov for frelse. Humanisme, på den andre siden, prøver å klatre oppover til det som i virkeligheten er en selvpålagt rolle som guddommelig.

Det historiske faktum at Gud ble menneske blir tilsidesatt og erstattet med at mennesker vesentlig blir sin egen gud. Humanisme, inkludert kristen humanisme, ser etter gjenløsning i det enkelte menneskes selv genererte kraft.

Den tragiske slutning av denne nesten universelt aksepterte ideen er at vi mister forståelsen av Jesu to naturer og hvordan han frelser oss fra vårt uføre. Hvis vi fornekter Jesu uunnværlige guddommelighet, blir vi overlatt til å gripe etter frelsen ved utelukkende å etterlikne hans menneskelige eksempel uten tilgang til den nåde og kraft som tilflyter menneskene gjennom Kristi guddommelighet.

Ved å gjøre dette forstår vi ikke alvoret i at det kun er Gud som har nøkkelen til å løse våre problemer. For det var bare ved å bli menneske at han kunne oppnå å frelse oss. I sin menneskelighet ble Jesus det ene sanne Menneske, representant for alle andre mennesker, den som Gud ville utarbeide sin frelsende hensikter gjennom. Hvis Jesus ikke hadde tatt dette valget ville alle til slutt ødelegge seg selv i sin antatte «guddommelighet».

Guds kjærlighet leves ut
I Jesu liv, død og oppstandelse har Gud demonstrert en så enorm kjærlighet til menneskene at den har kraft til å forandre våre sinn og hjerter, og lede oss inn i et frelsende forhold til ham. I tillegg avslører Jesu frelsende handlinger hvor nytteløst det er for oss å frelse oss selv uten Guds nåde og kraft. Hvert eneste menneske i alle generasjoner, også vår egen, kan kun stå foran en hellig Gud ikledd Kristi rettferdighet, og ikke vår egen.

Alle trenger Jesus for å være hele mennesker, for i oss selv er vi alle mindre enn menneskelig. Synden har så til de grader ødelagt vår menneskelighet at hvis vi ikke har en totalt syndfri menneskelig representant som forener seg med guddommelighet kan vi aldri få kraft til å bli alt det Gud lengter etter at vi skal bli. Derfor er det nødvendig at Jesus også er helt Gud, for Gud er den eneste som kan frelse oss. Og det er kun Jesus som har Guds hjerte og ønske om å gjøre denne frelsen tilgjengelig for oss.

Graeme Loftus

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

”Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: "Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn."Men han svarte dem: "En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre...
Les mer
Kristendommen baserer seg i sin helhet på Jesu oppstandelse. Uten den hadde kristendommen vært dødfødt, for en levende tro kan ikke overleve en død frelser. Paulus påstod at frelse var mulig kun på grunn av Jesu død, begravelse og oppstandelse.1 Bevisene for Jesu oppstandelse er så sterke at de har ledet en rekke av vår tids skeptikere til...
Les mer
Powered by Cornerstone