Ressurser/En tøff Jesus?

En tøff Jesus?

Av Roger Robertsen

 

Å skrive en Jesusbiografi innbyr til avmakt: «Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.» (Joh 21,24.25)

Denne lille artikkelen gir noen ufullstendige glimt av mitt eget private lille bilde av Jesus Kristus, aspekter ved ham og hans person som betyr mye for meg. Som forkynnere flest har jeg nok hentet ideer fra andres beskrivelser, og ber i så fall mine glemte, og derfor ikke navngitte idéskapere, om tilgivelse dersom de finner egne penselstrøk i maleriet jeg bærer i sinnets minnegalleri og deler med andre på denne måten. 

UTSEENDET
Middelalder ikonene fremstiller ham ofte som halvblond, og gjerne med blå øyne, men Jesus var semitt, hans mor var mangegenerasjoners jøde, og han var derfor mørkhåret med brune eller svartbrune øyne.

Hadde han ikke hatt skjegg, hadde ikke håret vært sånn passe kort, hadde det vært noe ved det fysiske ytre som var annerledes, så ville dette ha blitt fremhevet i kildematerialet. På Jesu tid var menn – på tross av det de fleste tror – kortklipte, med unntak av nasarirerne som ikke skulle røre vindruer eller klippe håret (4 Mos 6,2-5; Dom 13,5ff). De må ikke forveksles med nasareerne, innbyggerne i Nasaret, den lille landsbyen der Jesus vokste opp.

FRILUFTSMENNESKE
Jesus var et friluftsmenneske. Evangelieforfatterne forteller blant annet at han gikk omkring i Galilea og forkynte ute i det fri under Guds åpne himmel. Han var kontinuerlig på farten, og når du beveger deg rundt omkring i Israel så går du stort sett alltid enten opp eller ned, for terrenget og topografien er kupert og knudrete. Jeriko ligger ikke langt fra Jerusalem når du ser på kartet, men det er 1 km høydeforskjell!

STERK – ARBEIDSNEVER
I tillegg til at Han var i god form var han sterk, og med solide arbeidsnever. Han jobbet som tømmermann fram til 30-årsalderen, og han hadde ikke de moderne redskapene vi har i dag. Det gikk på hammer, sag, høvel og andre enkle redskaper. Styrke og arbeidsnever var en nødvendighet. Jesus var en mann, en solid person med sterke never.

SOLBRENT
I Israel er det stekende sol størstedelen av året. Med det aktive utendørslivet må Jesus ha vært solbrent, og som 30-33-åring utvilsomt allerede ha begynt å få noen av de karakteristiske furene rundt øynene som kommer av å ha myst lenge i det skarpe sollyset som reflekteres i myriader av små sandkorn.

TØFF
Av mangel på et bedre uttrykk velger jeg nå, med forsiktighet, å benytte ordet ”tøff” om Jesus. Jesus var tøffere enn de fleste oppfatter sånn umiddelbart, men ikke på en billig, bøllete, røff eller egoistisk måte for å vise seg fram, eller fordi han manglet folkeskikk. Det jeg legger i uttrykket er at han var sterk og modig, at han våget å stå opp for det som var rett, osv.

Jesus var:

Tøff mot motstanderne. De stilte intrikate spørsmål for å felle ham, fange ham i ord, få ham til å si noe de på én eller annen måte kunne bruke mot ham.

Da han hadde gitt livsgaven tilbake til Lasarus og hentet ham fram fra graven var det noen til stede som umiddelbart gikk til overprestene og la planer om å slå ham i hjel.

Likevel lot han seg aldri tvinge til taushet eller til å kompromisse når andres sak sto på spill. Han talte når han skulle, og han tidde når han burde tie; ikke ifølge politiske og taktiske spilleregler og vurderinger, men ifølge overordnede etiske prinsipper der andres frelse betød mest.

Tøff mot sitt eget folk. ”Elsk deres fiender” (Matt 5,44), dvs. den romerske okkupasjonsmakten, sa han! Hvis noen hadde sagt noe tilsvarende under krigen i Norge ville vi kanskje oppfattet ham som en slags quisling. Jesus var tøff mot sine egne for å åpne deres øyne så de kunne se sin åndelige fattigdom og andres menneskeverd, uavhengig av rase og nasjonalitet.

Tøff mot Satan. Ved en anledning da Satan viste seg for Jesus ble han drevet bort med kommandoen: ”Bort fra meg Satan!” (Matt 4,10)

Tøff mot hele Satans hær. Ved en annen anledning drev han ut en hel legion demoner fra to besatte oppe ved Genesaretsjøen (Matt 8,28ff).* Synet av de to skremte vettet av folk flest, men Jesus ble stående, og på hans ord ble demonene gjort husløse. Jesus var tøff mot hele Satans hær!

Tøff mot de rike. Da en rik ungdom kom og ville ha aksept på at livsstilen hans var ok fikk han beskjed om at han først måtte selge alt han eide. Vedkommende hadde et materialistisk livsfokus heller enn et Gud sentrert syn på tilværelsen, og dette måtte endres, sa Jesus.

Tøff mot hardhudede soldater og tempelvakter. Johannes 7 forteller at tempelvaktene var blitt utsendt for å arrestere Jesus. Men han beveget seg fritt på tempelområdet inne i Jerusalem, i løvens hule, tilsynelatende uten frykt for konsekvensene.

Han talte på en slik måte at de som var sendt for å gripe ham, kom tomhendte og slukøret tilbake til overprestene. ”Aldri har noe menneske talt slik som denne mann”, sa de i sin maktesløshet (Joh 7,46).  

Tøff sjømann. Se for deg uværet på Genesaretsjøen med profesjonelle fiskere og en snekker i en åpen liten båt! Proffene var livredde, men så får de øye på Jesus, snekkeren, tømmermannssønnen – som sover der akter! De skriker i redsel at han må berge dem. Han reiser seg rolig og trygg, og kuer naturkreftene med et ord. ”Hvorfor er dere redde?” spør han disiplene!

Tøff mot seg selv. Vel nok hadde ikke Jesus syndige tilbøyeligheter i sitt indre, men han kunne bli sulten, trøtt og sliten etter lange dager. I menneskelig svakhet tagg han sin Far om å slippe å tømme det siste bitre begeret; men føyde likevel til: ”Ikke som jeg vil, men som du vil!” Han var tøff mot seg selv, og lot alltid sin Far og andres nød komme først.

OMSORGSFULL
Jeg har sagt at Jesus var ”tøff”, men det er et farlig ord i en slik sammenheng. De nevene som holdt svøpen og drev ut grådige kjøpmenn fra tempelplassen, de samme nevene la seg ømt og forsiktig over øynene til de blinde, på sårene til de spedalske, på hodene til små barn, og de lot seg frivillig strekke ut på korset.

JESUS VAR LIVSINTERESSERT
Lignelsene og talene hans er spekket av henvisninger til livet i naturen. Han snakker om kornet, gresset, ugresset, blomstene, liljene, mannakornet, vintreet, fikentreet – alt som spirer og gror vekket hans oppmerksomhet.

Han snakket om fugler, dyr og fisker. Alt som beveget seg lå innenfor hans interessesfære, men mer enn dette var han opptatt av å gi det egentlige, det sanne og virkelige livet til dem han møtte. 

JESUS VAR TÅLMODIG!
Jesus har vært tålmodig med meg, og han har nok også vært tålmodig med deg. Jeg kan ikke love deg ”en dag i mårå” slik Alf Prøysen gjør, men hvis morgendagen blir din, så har du ”blanke ark og farjestifter tell.” Da har du en ny anledning til å male Jesus på kanvasen og lerretet du bærer med deg i ditt sinn. Det kan bli et fantastisk bilde. Jeg håper det blir mer enn et dødt portrett på dødt materiale! Det kan bli rikt og vakkert, noe som setter dype og varige spor etter en levende Frelser i ditt sinn og i ditt hjerte.

Roger Robertsen


* En legion var en avdeling på 6000 mann i det romerske militærsystemet, pluss like mange mann i forsyningstroppene.

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

”Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: "Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn."Men han svarte dem: "En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre...
Les mer
Kristendommen baserer seg i sin helhet på Jesu oppstandelse. Uten den hadde kristendommen vært dødfødt, for en levende tro kan ikke overleve en død frelser. Paulus påstod at frelse var mulig kun på grunn av Jesu død, begravelse og oppstandelse.1 Bevisene for Jesu oppstandelse er så sterke at de har ledet en rekke av vår tids skeptikere til...
Les mer
Powered by Cornerstone