Jesu gjenkomst er ikke en fluktfantasi for svake mennesker, men et ledd i Guds plan for å gjenforene menneskene med seg selv.

I mange tusen år har mennesker kikket opp mot himmelen og studert stjernene. Verdensrommets ufattelige storhet har alltid fengslet og forundret. Slik har det vært før. Slik er det også i dag.

Etter som stadig mer avanserte teleskoper har latt oss se dypere inn i verdensrommet, har det ene vidunderlige fenomenet etter det andre gitt slipp på sine hemmeligheter. Men Bibelen forteller oss at en dag skal menneskene se et syn på himmelen som vil overgå alt de hittil har sett, og som de selv ikke i sin villeste fantasi har kunnet forestille seg.

Bibelen sier det på denne måten: «Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet … Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent … På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre» (Åpenbaringen 19:11, 14, 16).

Denne teksten levner ingen tvil. Det er Kongers konge og herrers herre som åpenbares. Det er Jesus Kristus og hans gjenkomst i himmelens skyer som beskrives.

Slik kommer Jesus
Ingen mennesker vet nøyaktig hvordan dette kommer til å se ut. Men på grunnlag av Bibelens beskrivelser forsøker vi å forestille oss det mest strålende synet mennesker noen gang skal se. Da en engel åpenbarte seg ved Jesu oppstandelse, segnet de romerske soldatene og ble liggende som døde. Hvordan blir det så når alle himmelens engler kommer i skyene?

Igjen og igjen snakker Bibelen om denne enorme begivenhet. En av de mange beskrivelsene sier følgende:

«Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen» (Åpenbaringen 1:7). Ifølge dette skal hvert eneste menneske på kloden forstå hva som skjer. For her står det: «Han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham.»

Han kommer fra verdensrommets ufattelige dybder, og alle englene følger med. Hvert øye skal se ham. På grunnlag av det vi nettopp har lest i Bibelen, kan vi vite at dette blir den største begivenheten som menneskene kommer noensinne til å oppleve her på jorden.

Men hva vil skje på jorden når Jesus kommer igjen? Hva vil skje med fjellene, med dalene, med husene og med alt liv på jorden? Bare Bibelen kan svare på et slikt spørsmål, men der finner vi også svaret, klart og lettforståelig: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann» (2 Peter 3:10-12). Legg merke til at det står: «Jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.»

Når alt går i oppløsning
Det tok lang tid før man forstod hva dette betød. Da predikanter brukte denne teksten for å beskrive hvordan jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp, smilte man bare. Men i dag er det ingen som smiler av en slik forestilling.

Da atombomben eksploderte over Hiroshima og drepte ca. 80 000 mennesker og skadet andre hundretusener, fikk Bibelens gamle ord ny relevans. Det er et forferdelig faktum at menneskene har ressurser til å legge jorden øde. «Himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning,» leste vi. Enkelte gamle oversettelser har denne ordlyden: «Elementene skal ... oppløses». Det er jo egentlig hva som skjer når atomet spaltes. Oppløsningen av grunnstoffet truer livets eksistens på vår klode.

Bibelen har trukket forhenget for fremtiden til side og viser oss hva som kommer til å skje på jorden når himmelen åpnes og Jesus Kristus kommer igjen.

For ca. 100 år siden satt noen vitenskapsmenn i Paris og snakket om fremtiden. De drøftet bl.a. hvordan det skulle bli når mennesket fikk kjennskap til atomets oppbygging. En av dem skrev etterpå: «Vi hadde følelsen av at når den tid kommer at vitenskapen er nådd så langt, vil Vårherre komme ned på jorden. Han vil rasle med et nøkkelknippe og si til menneskene det de pleier å si på salongen når klokken er 5: Stengetid, mine herrer!» (William L. Laurence, H-bomben. Menneskehetens triumf? [Engelsk: The Hell Bomb] side 28-29. 1951).

Det disse vitenskapsmennene sa om atomet, er for lengst skjedd. Det er heller ikke tvil om at verdens kveldstime er kommet. Solen er i ferd med å gå ned. Det er blitt stengetid – stengetid for dem som ikke regner med noe mer enn tilværelsen her.

Men det kommer mer.

Framtidshåpet
Bibelen sier: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med over engels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå» (1 Tessaloniker 4:16). Her sier Bibelen at «Herren selv skal komme ned fra himmelen». Og så fortelles det hva som skal skje. Legg merke til det som står i den siste setningen: «De døde i Kristus skal først oppstå.»

Dette gir oss grunn til håp! Vi stiller oss ofte uforstående til sykdom og smerte når det kommer. Når legen har gjort alt han kan og vi har prøvd alle utveier uten å lykkes, og en av våre kjære likevel rives bort, er det liksom alt lys slokner.

Vi blir nødt til å bøye oss for det som skjer. Men vi kan glede oss over at Gud har planlagt en ubeskrivelig gledefylt gjenforening når han kommer. Da skal gravene åpnes «og de døde i Kristus skal først oppstå.»

Jesus led døden i vårt sted. «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (Jesaja 53:5). Han som døde på Golgatas kors, sto opp igjen.

Jesu grav, som ble nøye og omhyggelig forseglet og strengt bevoktet, kunne ikke holde på ham. Han sto opp fra de døde, og tusener så ham etter oppstandelsen.

Han dro opp til himmelen. Han vendte tilbake til sin himmelske far og tok igjen den herlighet han hadde før han ble menneske. Og fra himmelen skal han komme igjen. Legg merke til hva Bibelen sier: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord» (1 Tessaloniker 4:16-18).

Vi skal rykkes opp i luften for å møte Herren, og så skal vi for alltid være hos ham, leste vi. Det er framtidshåpet for Guds barn. Vi skal ikke alltid være her på jorden under de forholdene som er nå. Vi skal tas herfra til noe bedre som Jesus har beredt for oss.

Bibelen sier mer om dette: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort» (Åpenbaringen 21:1-4).

Slik er Guds fantastiske fremtidsplan for hans barn. Budskapet fra ham er fylt med lykkelig håp, med lys optimisme.

Verdenshistorien er preget av blod og tårer. Millioner har gitt sine liv på blodige kamparenaer. Kongenes, keisernes og diktatorenes fremmarsj er kranset av utallige døde. Der krigsmaskinene rullet frem, var resultatet uhørte ødeleggelser og grenseløse lidelser.En frykt og angst som hverken ord eller bilder kan beskrive, fylte menneskene da bombene falt, da byene ble herjet og flyktningene sprang fra sine ødelagte hjem, i den andre verdenskrig. I krigens fotspor fulgte konsentrasjonsleirer og piggtråd. Hundretusener gikk langsomt til grunne bak sperringene. Det finnes mange krigsfanger i dag også, og mange som lider flyktningenes triste skjebne.

En ny tid kommer
Men krig, lidelse, fangenskap og død skal ta slutt.

Jesus har ikke glemt dem som lider. Fremdeles elsker han barna. Fremdeles elsker han hvert eneste menneske på jorden. En dag skal han fjerne tårer, sorg, smerte og alt som er ondt.

Han som engang skapte jorden, har ikke glemt den. Han skal skape en ny jord, leste vi i Åpenbaringen 21:1, en jord hvor rettferdighet bor. En jord hvor det ikke finnes tårer, fordi årsaken til tårer er tatt bort. Det finnes ikke mer synd.

På den nye jord er det ikke mer frykt. Det er fullkommen trygghet der. Vi skal glede oss sammen. Vi skal aldri si farvel til våre kjære. Slik er Guds herlige fremtidsplan for hver eneste en av oss.

Da skal vi se ham som vi har satt vårt håp til – vår herre og frelser, Jesus Kristus.

Vi skal se ham som han er. Han skal selv forklare frelsens hemmelighet for oss. Han skal også svare på alle de spørsmålene som vi ikke finner tilfredsstillende svar på her. Videre skal han vise oss hvordan han tok vare på oss, og hvordan han ledet alt til det beste for oss.

Da Jesus var oppstått fra de døde, hadde han fremdeles sårmerkene i sine hender. En profeti om Jesus i Det gamle testamente forteller oss at noen av dem som bare forsto litt av frelsesplanen, men som i sin enkle, barnlige tro tok imot Jesus som sin frelser, skal en dag spørre ham: «Hva er det for sår du har på kroppen?» (Sakarja 13:6). Så skal han med egne ord fortelle hva frelsen har kostet.

Gud tilbyr denne frelsen til både deg og meg. Snart skal himlene åpnes, og Jesus Kristus, Kongenes konge, kommer i sin herlighet. La oss be om at vi må være klar når han kommer.

Alf Lohne