I det gamle testamente (som opprinnelig ble skrevet på Hebraisk) brukes ordet Sheol - dødsrike. Bildene man hadde da var av en skyggeverden i huler under jorden. De heldige fikk hvile i en slags halvdøs nær overflaten. De andre forsvant ned i mørket der skyggen deres bare ble oppslukt av mørke og de sluttet å eksistere.

Først i de siste bøkene som ble skrevet i Det gamle testamente begynner Gud å fortelle dem at det finnes et håp om en oppstandelse fra de døde og et nytt liv etter døden. I det gamle testamente finner vi ikke en eneste antydning om noe Helvete. Den verste som kunne skje med deg etter døden, var å ikke bli begravet, for hvis ikke slektningene kom til graven og fortalte fortellingen om livet ditt, ville du forsvinne ned i mørket og bli glemt.

I det nye testamente som ble skrevet på gresk er ordet for Sheol oversatt med Hades og betyr dødsrike. Men samtidig får vi et annet ord: Gehenna, som betyr Hinnoms dal. Det var et dalføre utenfor Jerusalem som ble sett på som urent. Israelittene hadde i en frafallsperiode ofret barna sine på ilden til guden Molok. På Jesu tid var det blitt søppelplass der man brant søppel. Det var kjent som stedet der "Ilden aldri slukner og marken aldri dør". Det var også hylende hyener og hunder som levde av søppelhaugen, og gnagde på beinrester og spiste av matrester, så den var også kjent som stedet der man "gråter og skjærer tenner". Noen kriminelle ble ikke gravlagt, men kastet i Gehenna, noe som var det verste som kunne hende med deg. Ikke bare dø, men heller ikke bli begravet.

Jesus og Johannes gjør denne søppelhaugen til et bilde på det som skal skje helt på slutten av historien etter den endelige dommen. Utenfor det Nye Jerusalem skal det være en ildsjø, sier skriften. Og den kaller denne ildsjøen for den annen død. Eller den endelige slutten for de som ikke vil være med Gud og ha ham som konge. Paulus, han som har skrevet 2/3 av det nye testamente og som grunnla kristendommen rundt hele Middelhavet, nevner aldri helvete med et eneste ord.

Bibelen lærer ikke noe om evig pine. Det er en forestilling som snek seg inn i kirken i middelalderen med elementer fra gresk kultur. Vårt eget ord: Helvete kommer av det norrøne "hel" (dødsrike) og "viti" -straff.