Bibelen snakker helt klart om et helvete med ild. Den snakker derimot ikke om et evig brennende helvete. Som det står i Åpenbaringsboken 20,12-15 vil våre gjerninger (liv) avgjøre om vi vil bli frelst eller fortapt. Vi må se gjerningene som et symptom på noe dypere. Ingen blir hverken frelst eller fortapt på grunn av gjerninger isolert. Det er hvor vi har vårt hjerte/lojalitet, og hvilken holdning vi har, som avgjør vår evige skjebne. Et liv under syndens herredømme vil lede til fortapelse. Et liv der man har tatt imot Jesus og hans nåde, gir frelse.

La oss se litt nærmere på Bibelens lære om helvete:

• En annen tekst i Åpenbaringen som omtaler helvete er Åp. 21,8. Denne teksten forklarer «sjøen som brenner med ild og svovel» med ordene: «Dette er den annen død». Død står i motsetning til liv. Hvis livet i helvete aldri tok slutt, var det ikke bare de frelste som fikk evig liv, men også de fortapte, - bare at sistnevnte får et vondt evig liv. Guds dom er rettferdig. De som i sin innerste hjerte vil leve med Gud her i livet, skal få leve med Gud i evigheten. De som ikke vil ha noe med Gud å gjøre her i livet skal få slippe å ha mer med Gud å gjøre i evigheten. Uten Gud er det ikke liv. Uten liv er det bare utslettelse/død igjen. Derfor står det om ildsjøen at det er den «annen død». Rom. 6,23 slår fast at «syndens lønn er døden». Ikke et vondt evig liv. Død. Et evig liv for de fortapte vil bety at Gud opprettholder det. Bibelens lære om helvete (utslettelse av alt ondt) viser i virkeligheten Guds kjærlighet, rettferdighet og visdom. De frelste har fått det på sin måte, - de får leve med Gud. De ugudelige skal få det på sin måte, - de skal få slippe å ha noe med Gud å gjøre gjennom evigheten.

• Ingen har liv uten ved Gud (eneste livgiver). Et evig liv for de fortapte vil tilsi at Gud holder liv i dem uten noen ende, - bare for å pine/hevne dem. Guds straff med evigvarende pine ville da være verre enn synderens 70+ år med synd. Dette rimer ikke med Bibelens ord om Guds rettferdighet og kjærlighet. En Gud som straffer et kort liv med synd, med en evighet i tortur, er en Gud med en annen karakter enn den vi tror på ut ifra Bibelen. Er det overhode noen hensikt med evig pine? Hva skulle det være bortsett fra hevn. Gud er ikke slik.

• Åpenbaringen 20,9 sier i forbindelse med helvete at «ild … fortærte dem». Fortære betyr at det forsvinner. Det opphører å eksistere etter at ilden har gjort sitt verk. Akkurat som brennende ved fortæres.

• Det står i Åp. 21,4 om den nye jord at der skal det ikke være «sorg eller skrik eller smerte». Det bør jo innebære at det heller ikke vil være et helvete der som skal brenne i all uendelighet.

• Esek. 28,18 sier til og med om djevelen: «Jeg sendte ild, og den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden.» Ordene «fortære» og «aske» tilsier fullstendig utslettelse. Og det gjelder til og med djevelen! En annen tekst som gjør dette med endelig utslettelse enda tydeligere er Malaki 4,1: «Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og alle som gjør urett, skal da være som halm, dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren over hærskarene. Verken rot eller grein blir igjen.» Mer ordene «som halm», «brenne opp», «verken rot eller grein blir igjen.» Hva skal vi gjøre med slike tekster dersom vi sier at ilden og pinen aldri tar slutt, fordi de fortapte holdes i live uten ende?

• Matt. 25,46 er en ofte misforstått og feiltolket tekst. F.eks. 1930 oversettelsen snakker her om «evig pine». Det er oversatt fra det greske ordet «kolasis», som mer korrekt oversettes med «straff». Derfor står det f.eks. i den nye 2011 oversettelsen: «Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» 1978 oversettelsen oversetter også ordet med «evig straff». Helvetes straff skal være evig. Det er pinen som ikke skal være evig. De fortapte får aldri noen ny sjanse.

• En annen tekst som ofte misforstås er Åp. 20,10: «Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, ... Der skal de pines dag og natt i all evighet.» «Pine» er rett oversatt. Helvetes ild vil ikke bli noen hyggelig erfaring, - de ugudeliges utslettelse er pinefull. Det greske ordet som i Åp. 20,10 er oversatt med «evighet» kan også oversettes med «lang tid/tidsperiode». Det samme ordet er brukt i Judas brev 7 der det er snakk om den «evige ild» som brant i Sodoma og Gomorra. Vi vet at ilden ikke brenner i dag. Ilden var evig i den forstand at den ikke sluttet før jobben var gjort, - fullstendig utslettelse. Ilden var uslukkelig, men når alt var brent opp sluttet ilden av seg selv. De ugudelige vil også fullstendig utslettes. Ingen kan slukke ilden. Helvetes ild er ikke evigvarende i sin aktivitet, men i sitt resultat. Helvetes resultat er jo evig selv om pinen tar slutt når det ikke er noe mer å brenne opp. Også i dag bruker vi ordet evig for å beskrive en viss, begrenset tidsperiode som virker lang og tung, og som gjør inntrykk. F.eks. kan vi si: «Nå har jeg stått her i snødrev og minus ti grader og ventet på denne bussen en evighet».

• Det er tekster i Bibelen som isolert sett kan synes å peke i forskjellige retninger. Vi må da se på det samlede bildet, og tolke hver enkelt tekst i lys av helheten. Ingen teologi må slås fast basert på en enkelt, tvetydig tekst.

Dette forklarer litt om hvorfor Adventistsamfunnet, og fler og fler kristne for øvrig, forstår Bibelen dit hen at selv om helvete og pinen der er en realitet, har pinen en slutt. Den slutter når den ugudelige er fortært. Så vil jorden gjenskapes og bli et herlig sted der det ikke mer skal være noe «sorg eller skrik eller smerte».

Noen argumenterer: Hvorfor være kristen hvis de ugudeliges straff er over på kort tid? Vi er ikke kristne av frykt for helvete, men av kjærlighet til Kristus og i takknemlighet til det han har gjort for oss. Blir vi kristne basert på frykt for å brenne lenge, har vi et galt motiv, og en dårlig plattform å bygge vår tro på. Kristi kjærlighet driver oss (2 Kor. 5,14). De ugudelig skal for øvrig brenne i helvete, men kun til de er brent opp. Den største tragedien for de ugudelige er ikke at de skal brenne i helvete, men at de går glipp av himmelen.