Astarte
”Den evigvarende stjerne”
Legenden sier at Astarte kom ned til jorden som en ildfull stjerne, og landet nær Byblos i en sjø ved Alphaca. Astarte er en av de eldste gudinnene fra Midt-Østen, og daterer tilbake til neolittene og bronsealderen. Hun er nært identifisert med Ishtar i Babylonia, Hathor og Isis i Egypt, Kali og Irdrani i India, Afrodite og Demeter i Gresk Mytologi og Frøya i Norrøn Mytologi. Hebreerne tilba henne som Sidoniernes gudinne. Kong Salomo som tok utenlandske koner, ”fulgte Astarte, sidoniernes guddom.” (1 Kongebok 11:5)
Babylonsk framstilling av Astarte (påkledd).Offentlig eiendom
Astarte ble assosiert med månen og ble kalt Universets Moder, hun som gir alt liv på jorden. Hun regjerte over himmelens lysånder som man så fra jorden som stjerner. Herifra kom navnet Astroarche: Stjernenes Dronning. Og det hevdes at ordet ”Easter”, altså påske, kommer fra hennes navn.
Legender i Syria og Egypt linker Astarte opp mot «Den Svarte Madonna», hvor en jomfrufødsel ble feiret hvert år 25. desember for å føde solen til et nytt år. Astarte var ofte nevnt som ”Den Himmelske Jomfru.”
Symbolene hennes er mange i og med at hun hadde og har mange egenskaper:
Stjernen: Venus (avbildet som en stjerne i en runding), et symbol for Lysgudinnen.
Økende måne: Det feminine
Kuhorn og solen: Symbolet for den store moder (Great mother)
Oksehode: Symbol for fertilitet og hersker
Lotus: Bæres av den Store Moder når hun er i kraft av Måne-Gudinne. Den er lysets blomst, selve blomsten har form som flammende solstråler, stilken er navlestrengen. Den innehar kreative, skapende krefter.
Duen: Budbringeren av den hellige visdom
