Ressurser/Velbegrunnet dåpspraksis

Velbegrunnet dåpspraksis

Av David Edgar

 

Se det som en urgammel seremoni eller en anakronisme i moderne tid, men ifølge Guds instruksjoner er dåpen virkelig nødvendig.

Dåp er en kristen seremoni der mennesker gir uttrykk for at de aksepterer at Jesus døde for deres frelse. Ved neddykkelsen, dåpsmetoden som ble benyttet på bibelsk tid, bekjentgjør disse nye kristne at de legger dødt-, og begraver sin gamle syndige livsstil, og står opp| til et nytt liv i Kristus. Det er en offentlig seremoni, så den annonserer dåpskandidatens indre overbevisning til alle som ser på.

Markus sitt evangelium forteller at Jesus sin fetter, Johannes, ofte døpte i elven Jordan (Markus 1:4-5). Selv om en slags seremoniell renselse ble praktisert i jødedommen før Kristus ble født, er den dåpsform som senere ble den kristne praksis tilskrevet ham, som navnet: Døperen Johannes, indikerer. Så da Johannes døpte Jesus, andre jøder, samt utlendinger, er det mye mulig at seremonien var ganske ny.

Omvendelse
For å berede veien for Jesus, som snart skulle komme, mante Johannes alle i Israel til omvendelse. Uten å ta hensyn til rabbinsk lovgivning formante han de som hadde to kapper å gi den andre til de som ikke hadde noen. Han ba tollerne om å ikke kreve inn mer penger enn det de skulle ha. Han ga soldatene instrukser om å være fornøyd med lønnen sin og ikke røve fra folk (Lukas 3:7-14). Og han oppfordret alle som lyttet til ham om å angre sine synder og bli døpt. I sin bok, The Life and Times of Jesus the Messiah, sier Alfred Edersheim at «ingen hadde noensinne foreslått at Israel skulle foreta en ‘omvendelsesdåp’».

Omvendelse? Ordet betyr å «tenke annerledes» eller å «snu seg i motsatt retning». Israel hadde i lang tid beveget seg i feil retning, og en reformasjon var nødvendig for nasjonens fremtid. De ville overleve dersom de tok imot Johannes andre formaning om å tro på den kommende Jesus Kristus som Messias. Apostlenes Gjerninger siterer Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus» (Apostlenes Gjerninger 19:4, uthevingen er min).

Døperen Johannes sa også at Messias skulle «døpe» på andre måter enn med vann. «Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild» (Matteus 3:11).

Som forløper til Jesus utgjorde Johannes et mellomledd mellom Det gamle testamentes messianske profetier og Jesus sin oppfyllelse av dem i Det nye testamente. Han åpenbarte nye meninger i en tid da folk hadde liten tro på sine religiøse ledere, eller Herodes eller Cesar. Han transformerte også en simpel vask til et himmelsk symbol, som tegn på at Gud aksepterer deg inn i sitt lovede rike.

Tradisjonen sier at Herodes Antipas, hersker i Galilea og Perøa (distrikter i Palestina), arresterte Johannes i 29 e.Kr ved Machaerus, en festning øst for Dødehavet, og henrettet ham en tid senere. Deretter gravla hans disipler ham på et ukjent sted (Matteus 14:12).

I vår tid, idet mange tradisjoner mister sin betydning, setter mange spørsmålstegn ved betydningen av vanndåpen som en del av Guds plan for å frelse oss. Men han er ganske nøye i sin beskrivelse av hvordan den skal praktiseres.

I Apostlenes Gjerninger 2:38 gjentar, for eksempel, Peter sitt kall, og 3000 blir døpt. Etter instrukser fra Gud døper Ananias Paulus (Apostlenes gjerninger 9:18). Den romerske offiseren Kornelius og alle som tilhørte hans husholdning ble døpt med vann til tross for at de allerede var blitt døpt med Den Hellige Ånd (Apostlenes gjerninger 10:47). Og idet han kommer til Efesus døper Paulus noen av Johannes sine disipler på nytt (Apostlenes gjerninger 19:1-6). Dette siste eksempelet viser tydelig at dåp ikke bare er nødvendig for nyomvendte, men er også verdifullt for troende som opplever store endringer i sin forståelse av åndelige sannheter. Dette er grunne til at mange kristne blir døpt på nytt når de slutter seg til en ny menighet.

Mer enn seremoni
Dåp er mye mer enn en seremoni: Som vi så tidligere er det den kristnes symbolske bekreftelse på frelserens død, begravelse og oppstandelse. Apostelen Paulus skriver: «Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv» (Romerne 6:4). Så Jesu død på korset blir vår gjennom dåpen.

Den berømte teologen Charles Hodge underviste i 56 år om Paulus sine brev til de første kristne. Han sa ta vår troshandling ved dåpen blir Kristi død i oss. Jesus ble «synd» for oss (2 Korinter 5:21) og da han døde, døde også den synd som fordømte oss. Den trenger aldri å gjenoppstå.

Dåpen antyder også at idet vi senkes under vannet, drukner vårt gamle liv og vi er døde for synd. Jesus gjenoppstod og vandret i en ny verden. Og når vi løftes opp av vannet tar vi del i hans vandring, idet vi ser fram til den verden han gjør i stand for oss.

Ved omvendelsen blir vår samvittighet som tidligere var ufølsom overfor synd, uforstandig og opprørsk mot Gud (Apostlenes gjerninger 7:15), opplyst av hans Ånd, og mottar dømmekraft. En ny kraft i oss genererer lydighet vår lydighet til Gud. Guds ord, hans nåde, arbeider da aktivt i oss, og setter oss i stand til å vandre i Jesu fotspor (Filipperne 2:13).

Martin Lutter sa en gang: «Slik som den døde og gravlagte Kristus fremstod for jødene, slik må også den åndelige person (dvs. en som er gravlagt med Kristus ved dåpen til død) fremstå i sine egne øyne og for andre». De som følger Jesus lever annerledes enn andre i verden fordi de tenker annerledes. Når de representerer Kristus i verden vil kjærlighet erstatte sinne, gavmildhet erstatter grådighet, fred erstatter uro og håp erstatter fortvilelse.

Det sies at dåp er et ytre uttrykk for en indre (og tidvis ny) overbevisning. Denne overbevisningen er avgjørende for vår erfaring i Jesus Kristus, for uten den vil vi aldri helt forstå hans engasjement eller Guds overraskende nåde. Det tenner vårt behov for å komme nærmere ham gjennom bibelstudium og skaper en lengsel i oss etter mer av ham. Og idet vi forstår mer av ham vil vi i større grad verdsette prisen for vår frelse og hvorfor den måtte gjennomføres av Jesus.

Paulus forklarer denne ideen i sitt brev til Kolosserne. I Kolosserne 2:10 bruker han et ord som opprinnelig betyr å «bli dekket over,» men i de fleste bibler oversettes til «komplett» eller «fylde». Med andre ord trengte Kolosserne ikke å se lenger enn til Kristus for sin hele og fulle frelse.

Fri i Jesus
I Jesus settes vi fri fra våre synder (Apostlenes gjerninger 13:39) og vår rett til himmelen sikres. Ånden gjør oss hellige i ham (1 Peter 1:2), så vår egnethet for himmelen er fullendt. Dette betyr at når vi bekjenner våre synder, tar imot Jesus som vår personlige frelser og følger ham i dåpen, er vår frelse fullstendig.

Det skjer også noe annet fantastisk. «Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv» (Romerne 6:22). Eller som Hodge sier i Commentary on the Epistle to the Romans, «underlagt hans kontrollerende innflytelse ved kraften i hans Ånd».

Selv om Peter sier at dåpen frelser oss, blir vi i praksis frelst kun pga vår tro på Jesus og vår villighet til å følge ham i hans død (1 Peter 3:21). Det er bare Jesu blod som renser oss fra personlig synd, ikke det bokstavelige vannet (1 Johannes 1:7).

Døperen Johannes forkynte omvendelse og tro på Jesus. Og i dag, 2000 år senere, er hans budskap verd å gjenta. Dåp er ikke en anakronistisk tradisjon. Det er en velbegrunnet praksis for troende som vil følge Jesus helt og fullt, og vise verden at de tilhører ham.

David Edgar

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Anabaptistene var ikke tilfreds med en reformasjon av middelalderkirken; deres mål var å forandre menigheten etter nytestamentlig mønster. Dåpen ble et naturlig symbol for denne gjenopprettelsen. I løpet av middelalderen var det fra tid til annen mennesker og bevegelser som forsøkte å gjeninnføre de troendes dåp. Sammen med mange andre elementer...
Les mer
Ingen blir frelst gjennom dåpen. Ingen blir frelst ved noe en gjør, men på grunn av hva Jesus har gjort for oss. Dåpen er et symbol og et ytre vitnesbyrd om noe som allerede har skjedd inni en. Sentralt i Bibelsk dåp er: 1. At det er personen selv som har bestemt seg for dåp (dåpen er et vitnesbyrd om et personlig standpunkt og om...
Les mer
Dåpen er et symbol på at man legger det gamle syndelivet fra seg for å leve et nytt liv med Gud. Jesus syndet aldri. Likevel lot han seg døpe! 400 år med taushet er over. Malakis avskjedsord om en fremtidig profet av Elias’ størrelse har plutselig fanget ny interesse. Døperen Johannes har fått en helt spesiell oppgave av Gud. Kallet fra...
Les mer
Powered by Cornerstone