Ressurser/Bibelsk dåp
Foto: Shutterstock.com     

Bibelsk dåp

Av A. C. Berger


Et hellig minne om Kristi oppstandelse. Hvorfor ble Jesus døpt?

En stor menneskemengde var samlet ved bredden av Jordan-elven. De hadde kommet fra alle kanter av landet for å høre en ung predikant. Han het Johannes og hadde fått tilnavnet «døperen». Han oppfordret alle tilhørerne til å vende om fra sitt syndige liv og la seg døpe. Det er ikke mye vi vet om Johannes, men noe forteller Bibelen: «En mann stod fram, utsendt av Gud, Johannes var hans navn. Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset» Joh 1,6.

Om vi i tankene skulle blande oss med forsamlingen ved elvebredden, ville vi høre ham forkynne et mektig omvendelsens budskap. Vi ville høre at han formante folk å overgi seg til Gud. Vi ville se at han stirret ut over den store folkemengden og innbød dem som ville la seg døpe, til å komme frem. Langt bak i forsamlingen er det en ung mann som baner seg vei gjennom den tette folkemengden, og kommer ned til elvebredden. Johannes kjenner ham, for de er fettere. Han vet at Jesus er verdens frelser. Johannes er forskrekket over det store ansvar Jesus vil legge på ham: å døpe Guds egen Sønn. Derfor sier han: «Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg! Jesus svarte: La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet» Matt 3, 14.15. Johannes døpte Jesus i Jordan-elven. Sammen gikk de ned i elven, og sammen kom de opp av vannet igjen.

Er dåp nødvendig for frelse?
Jesus sa til Johannes at det var nødvendig at han ble døpt. Han var ikke redd eller skamfull for å la det skje. Jesus levde uten synd. Hans liv var et mønster liv. Du og jeg er kalt til å følge i hans fotspor. Han sa: «Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Peter sier: «Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor» 1 Pet 2,21. Vi må følge ham. Den veien fører oss også gjennom dåpserfaringen. I neste kapittel taler Peter om hvordan Noah og hans familie ble frelst ved vann, da arken ble bygd og de kunne skjule seg i den. Han bruker dette som et bilde på «det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser oss. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu oppstandelse» 1 Pet 3,21. Peter sier tydelig at dåpen har med vår frelse å gjøre.

En sen nattetime fikk Jesus besøk av en rådsherre som het Nikodemus. Han hadde kommet til Jesus i ly av mørket for ikke å bli gjenkjent. Han var ikke tilfreds med seg selv eller sin religion. Jesus sa til den søkende mannen: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» Nikodemus forstod ikke hva Jesus mente, og spurte hvordan noe slikt kunne skje. Da sa Jesus rett ut til ham: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike» Joh 3,3.5.

Betyr det at dåpen har noe magisk ved seg? Langt ifra! Men når vi overgir oss helt og fullt til Jesus Kristus, vil vi også ønske å gjøre som han gjorde. Vi vil følge hans eksempel. Peter sier om dåpen at den er «en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu oppstandelse». Ved dåpen bekjenner vi at vi ønsker å følge Jesus i alt. Vi gjør oss til ett med ham.

Like før Jesus forlot disiplene for å dra tilbake til sin Far, gav han dem misjonsbefalingen. Oppgaven bestod i å hjelpe andre mennesker frem til frelsen i Jesus Kristus. I Mark 16 er den gjengitt slik: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt» Mark 16,15.16. Evangeliet skulle bli forkynt. Mennesker skulle ledes til troen. De som trodde, skulle bli døpt. Når en person tror det Guds ord lærer, vil han ønske denne erfaring. Jesus sier at budskapet om tro og dåp skulle forkynnes for alle mennesker i hele verden.

I Matteus-evangeliet står det slik: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» Matt 28,19.20.

Hvilken betydning har dåpen?
Jesus legger stor vekt på dåpen. Derfor står den så sentralt i misjonsbefalingen. Den skulle forkynnes og praktiseres av disiplene og deres etterfølgere så lenge verden står. Alt det Jesus sa og gjorde, hadde en mening. Dette gjelder også dåpen. Apostelen Peter gir uttrykk for at dåpen hadde noe med Jesu oppstandelse å gjøre, når han kaller den «en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu oppstandelse». Hvilken sammenheng er det mellom dåpen og Jesu oppstandelse?

Apostelen Paulus forklarer dette nærmere. Han sier: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans» Rom 6,3-5.

Paulus gir tydelig uttrykk for at dåpen er et symbol. Dåpen er minnesmerket over Jesu død og oppstandelse. Den viser vår inderlige samhørighet med ham. Uttrykkene: begravet med ham, vokst sammen med ham, død sammen med ham, stått opp igjen med ham, illustrerer det forhold til Jesus som alle kristne mennesker skulle lengte etter. Det er knyttet til troens dåp, sier Paulus.

I gammeltestamentlig tid hadde en person mulighet til å ofre et lam eller en due når han hadde syndet. Denne offerhandlingen viste at den troende synder så frem til det offer verdens frelser en dag skulle gi for synd. Lammet pekte frem til Kristus, «det Guds lam som bærer verdens synd». Men kunne offerlammet, eller duen, frelse noen? Selvfølgelig ikke! Offeret gav bare uttrykk for den tro og tillit synderen hadde til den kommende Messias, til det offer Jesus Kristus ville gi på Golgatas kors. Men kunne en person som kjente Guds vilje og hadde anledning til å bringe et slikt offer, bli frelst dersom han unnlot å gjøre det? Selvfølgelig ikke! Han ville ikke kunne påberope seg frelse og syndenes forlatelse. For nettopp det faktum at han ikke brakte sitt offer, viste med all tydelighet at han ikke trodde på frelsen i Jesus Kristus, som offerlammet var et symbol på.

Siden nytestamentlig tid har vi andre symboler. Hva er det Gud har gitt oss for at vi skal huske Jesu lidelse, død og oppstandelse? Han har gitt oss en symbolsk handling som viser vår tro på hans offer for oss. Hva offerlammet var for menneskene før Jesu tid, er dåpen for oss i dag. Vi viser vår tro på Jesu død, begravelse og oppstandelse for vår skyld når vi lar oss døpe i Jesu Kristi navn. Gjennom dåpen blir Jesu store offer på Golgata virkeliggjort i vårt liv. Gjennom dåpen blir offeret en levende, frelsende faktor i vårt liv.

En nødvendig forberedelse
Før en person kan bli døpt, sier Guds ord at en forberedelse må finne sted. «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst» Mark 16,16. Dette er det første og viktigste steget. Mange tror at man må bli så og så god før man kan bli døpt. Men det sier ikke Guds ord. Derimot står det: Den som tror! Det vil si, tror på Jesus Kristus som sin personlige frelser. Hva skal vi bygge en slik tro på? Jesus svarte selv på dette da han gav disiplene misjonsbefalingen: «og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Troen må bygges på Guds ord. Vi må tro alt det Jesus har undervist oss om. Hele Bibelen er Guds ord. Ordet
«tro» i denne forbindelse betyr handling. Vi kan ikke bruke ordet slik vi gjør det i vår dagligtale, som et uttrykk for noe vi antar. Den tro Jesus taler om, er en full overbevisning som ytrer seg i handling. Det er derfor han i misjonsbefalingen innbefatter ordene: «lærer dem å holde alt ...». Troen må bli aktiv handling i vårt liv.

På pinsedagen ble disiplene fylt med Den Hellige Ånd, og en stor folkemengde stimlet sammen for å finne ut hva som skjedde. Disiplene hadde fått evnen til å tale i mange tungemål, og de forkynte evangeliet om Jesus Kristus. Peter stod frem og talte. Han viste at Jesus som de hadde korsfestet, var verdens frelser, og appellerte til alle om å følge ham. Folk ble grepet av hans inntrengende tale, og de ble påvirket av Den Hellige Ånd. De ropte: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Svaret lød: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene» Apg 2,37.38. Hvor mange var det Peter sa burde vende om? Alle som var til stede. Hvorfor trengte alle å vende om? Her er Bibelens svar: «Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet» Rom 3,22.23. Det finnes ikke et eneste menneske som ikke har syndet. Derfor trenger alle omvendelse. Dåpen er en stadfestelse av omvendelsen.

Paulus trekker frem en annen interessant side ved dåpens symbolikk: «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus» Gal 3,27. Å være «kledd» i Kristus forklarer han slik: «Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til» 2 Kor 5,17. Ifølge Guds ord må vi angre vår synd. Vårt liv må bli forandret. Vi må vende om, leve i samsvar med Guds vilje og hans undervisning. Den som er «kledd i Kristus», er «en ny skapning».

Hva med barnedåp?
For noen år siden holdt dr. philos. Sverre Nordborg et foredrag i Norges Frikirkeråd, der han kom inn på flere problemer i norsk kristenliv. Han uttalte bl.a.: «Åndshistorisk har frikirkens gjerning i Norge dessuten vært hemmet av en teologi som nordmenn har lært av luthersk katekisme og Pontoppidans forklaring om dåpens sakrament. ... I fremtiden vil dåpen bli Den norske kirkes dilemma, og kanskje dens ”akilleshæl"».

Hvilken side av folks dåpsoppfatning han enn siktet til, er det sant hva han sier. Hvordan er det mulig å praktisere en dåpsordning som ikke har noen bakgrunn i Guds ord? Den betydning Bibelen gir dåpen, krever at den gjelder selvstendig tenkende mennesker. Den må være for slike som er klar over sin syndige tilstand, og som ønsker å ta imot Jesu nåde og hjelp i sin håpløse situasjon. Disse blir forent med Jesus i dåpen. Spedbarn har ingen av disse forutsetninger. Hva kan man lære et spedbarn om syndens problem og Jesu nåde? Hvor meget kan man lære det om Gud? Vi trenger undervisning før vi blir døpt. Disse små har ingen mulighet til å ta imot en dåpsundervisning. Det var derfor heller ikke apostlene eller Jesus som begynte å døpe barn. Det er en praksis som har sneket seg inn i kristenheten langt senere.

Professor J.P. Lange skriver om barnedåp: «Alle forsøk på å skaffe bevis for barnedåp i Det nye testamente er fruktesløse. Det strider helt mot den apostoliske tids ånd og Det nye testamentes grunnlærdommer» — «Barnedåpens historie», s. 38,39. Dette er hva en katolsk kilde skriver: «I mange århundrer etter den kristne kirkes grunnleggelse ble dåpen vanligvis utført ved neddykking eller begravelse i vann. Fra det tolvte århundre ble praksisen med å utdele dåpens sakrament ved bestenkelse (overrisling) alminnelig i den romersk-katolske kirke fordi denne dåpsmåten var meget enklere å utføre enn neddykkelsens dåp. Kirken utøvde her sin rett til å ta i bruk den dåpsform som det i henhold til tid og sted var enklest å utføre.» — Kardinal Gibbons, «Faith of Our Fathers», s. 277. Barnedåpen ble innført i kristenheten gjennom romerkirken. Den er et kirkelig påfunn uten noen bibelsk basis.

Vi behøver ikke være bekymret for spedbarns skjebne. Da mødre kom til Jesus med sine barn for at han skulle velsigne dem, forsøkte disiplene å jage dem bort. «Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» ... Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem» Mark 10,14.16.

Bibelsk dåp
I kristenheten i dag finnes det flere måter å døpe på. Like fullt sier Paulus: «…én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far» Ef 4,5. Det finnes bare én dåp. Noen praktiserer spedbarnsdåp, andre forretter dåp ved å dykke personen ned i vann tre ganger. Atter andre senker personen ned i vannet en gang. Hvilken dåpsmåte er den bibelske?

En ung pike kom til sin menighet og ønsket å bli døpt. For å møte alle behov, og for å være riktig vidsynt, praktiserte denne menigheten ikke bare én dåpsmåte, men flere. Derfor spurte presten den unge piken: «Hvordan vil du bli døpt?» Hun så opp på ham og sa: «På samme måte som Jesus ble døpt.» Presten så litt tankefull ut før han svarte: «Da må vi nok ta deg med ned til elva.» Og ganske riktig, dersom en person skal bli døpt slik som Jesus ble det, er det behov for mye vann. Det står om døperen Johannes at han «døpte også, i Ainon, ved Salim, der det var mye vann, og folk kom dit og ble døpt» Joh 3,23.

Hvorfor trengte Johannes mye vann når han skulle døpe? Svaret ligger i selve ordet «dåp». Det betyr «neddykking» eller «å bli senket ned i vannet». Dette er den direkte betydning av det greske ordet «baptismos». Luther gav uttrykk for det samme: «Dåpen heter på gresk «baptismos», et ord som brukes når man senker noe ned i vannet så dette går sammen over det» — Luthers reformatoriske skrifter, s. 64. Og en skribent fra det tolvte århundre sier: «Når den som døpes, er senket ned i vannet, symboliserer det Kristi død. Når han er neddykket under vannet, representerer det Kristi begravelse. Når han er reist opp av vannet, viser det Kristi oppstandelse» — Kardinal Robert Pullus, «Sententiarium», bok 5, kap. 15.

Bibelen sier: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet» Matt 3,16. Jesus var nede i vannet sammen med Johannes, og ble døpt ved at Johannes begravet ham i vannet og reiste ham opp igjen.

En hedensk embetsmann blir døpt
Hvilken dåpsmåte ble praktisert etter at Jesus hadde fart opp til himmelen? Bibelen forteller om møtet mellom Filip, en av dem som forkynte evangeliet, og en embetsmann fra Etiopia. Denne etiopiske embetsmannen hadde vært på besøk i Jerusalem.

På vei sørover til hjemlandet satt han i vognen og leste i Jesajaboken. I mellomtiden hadde Herren gitt Filip et oppdrag. Gud visste om lengselen i etiopierens sinn, og sa til Filip: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Og Filip drog. Der fikk han øye på den etiopiske embetsmannen som satt i vognen og leste i de hellige skrifter. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» Filip fulgte oppfordringen, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå når ingen forklarer det for meg?» Han bad Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Filip så at etiopieren leste i Jes 53, som profeterer om Jesus og hans offer for oss. «Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Så lot han vognen stanse, og begge steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise» Apg 8,26-39.

Hvordan ble Jesus døpt? Hvordan ble den etiopiske embetsmannen døpt? På samme måte, ved troens dåp.

Et forsøk på å skjule sannheten
Mange ganger har man forsøkt å skjule og mistolke den bibelske dåpsmåten. En arkeologisk undersøkelse ble gjort i den gamle nord-afrikanske byen Kartago. Opptegnelser viser at i de første århundrer etter Kristus hadde det vært en stor konsentrasjon av kristne i denne byen, og at det skulle finnes store kirker i ruinene. Under utgravningene fant de selve hovedkirken. Etter hvert som de avdekket større og større områder, fant de murene. Nå var det bare lave murrester igjen. De fant gulvet i kirken, som var belagt med store steinheller i fint mønster. De fant sakristiet og stedet der prekestolen hadde stått. Og nedsenket i gulvet fant de et stort, firkantet basseng. På begge sider av bassenget førte trapper ned til bunnen. Der var det avløpsrør, og oppe ved kanten så de vannrør som hadde ledet vannet ned i bassenget. Bunnen var sammensatt av fin steinmosaikk. Det var tydelig at dette var et dåpsbasseng, der de som skulle døpes, var blitt begravet i vannet. De som hadde ansvaret for ekspedisjonen, gav beskjed om at bassenget skulle fylles igjen, og steinheller ble lagt ovenpå. Slik har mennesker forsøkt å skjule bibelske sannheter for søkende mennesker.

Alle andre dåpsformer enn nedsenkning i vannet savner dåpens symbolske betydning: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft» Rom 6,3.4. Og videre: «For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde» Kol 2,12.

Himmelens største gave er Jesus Kristus. Verdens mest betydningsfulle budskap er at Jesus kom til denne jord for å lide og dø, bli begravet og stå opp igjen. Dette får vi personlig og direkte del i når vi blir døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Man kan utsette bestemmelsen om å tjene Gud så lenge at det blir for sent. Lukas forteller om Ananias, mannen som hjalp Paulus til å ta bestemmelsen om å tjene Kristus. Da Ananias hadde undervist Paulus om Herrens veier, sa han til ham: «Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn» Apg 22,16.

Fangevokteren som ble døpt
På samme måte var det med fangevokteren i Filippi. Byens autoriteter hadde kastet Paulus og Silas i fengsel fordi de forkynte evangeliet. De brukte fengselsnatten til å synge salmer, og Herren, som hørte de troendes salmesang, lot et jordskjelv åpne alle fengselsdørene. Fangevokteren ble forskrekket over det som skjedde, og ville vite hvem disse to var. De snakket ikke om seg selv, men om Jesus. «Så førte han dem utenfor og sa: Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst? De svarte: Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst. Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie. I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine» Apg 16,30-33. De hadde alle sammen forstått det som ble forkynt for dem, og de var villige til å følge Jesus. Da er dåpen det neste steget.

På pinsefestens dag var en mye større menneskemengde samlet. Alle hadde hørt det som skjedde da Ånden kom over disiplene, og de stimlet sammen for å høre dem. Peter stod frem og talte inntrengende om Jesus fra Nasaret som folket hadde forkastet, men som like fullt var verdens frelser. Det står om denne folkemengden at det «stakk dem i hjertet» da de hørte Peters ord, og de sa til ham og de andre: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave» Apg 2,37.38.

«De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble tre tusen lagt til menigheten.»

Vi har sett hva Bibelen sier om dåpen. Det er bare én dåp — de troendes dåp — en dåp der du blir begravet med Kristus og står opp til et nytt liv med ham.

Vi viser vår tro på Jesu død, begravelse og oppstandelse for vår skyld når vi lar oss døpe i Jesu Kristi navn. Gjennom dåpen blir Jesu store offer på Golgata virkeliggjort i vårt liv. Ved dåpen blir det en levende, frelsende faktor i vårt liv.

A. C. Berger

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Relaterte ressurser

Hvilken åndsmakt er omtalt som «dyret» i Johannes’ åpenbaring? Hva betyr uttrykkene «dyrets merke» og «dyrets tall 666»? En av Bibelens sterkeste advarsler mot forførende åndsmakter finnes i Åp 14,9-11: «En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal...
Les mer
Er himmelen et virkelig sted? Skal vi kjenne hverandre igjen på den nye jord? Helt siden den dagen da menneskene falt i synd, har de dannet seg forestillinger om en bedre verden. De har drømt om et Paradis, et Valhall, et Nirvana. Man har lengtet etter et sted der krig, sykdom, nød, sorg og død for evig er slutt. De fleste religioner...
Les mer
Atombomben kan ikke knuse løftet om en lys fremtid. Navnet Hiroshima har brent seg fast i menneskehetens historie med en atombombes intensitet. Da bomben ble sluppet over byen og drepte mer enn ett hundre tusen mennesker, ble en ny og ukjent kraft frigjort, og dyp frykt senket seg over verden. Som en nyhetsreporter i Hiroshima senere uttalte:...
Les mer
Powered by Cornerstone