Er det riktig å døpe små barn? Eller skygger barnedåpen for evangeliet? Den nye fødsel skjer når et menneske kommer til tro på Jesus. Det er Ånden, ikke dåpen, som vitner med vår ånd at vi er Guds barn.

Landskapet ligger badet i den varme høstsolen. En gruppe mennesker har samlet seg på elvebredden for å lytte til en merkelig ung mann som oppholder seg i ødemarkene der omkring. Først oppfordrer han folket til å vende om, til å bekjenne sine synder, og så leder han dem ut i vannet og døper dem.

En dag kommer en annen ung mann ned til vannkanten. De fleste kjenner ham ikke, men alle legger merke til ham. Hele hans person bærer preg av verdighet og opphøyet ro. I likhet med de andre går han ned i vannet for å bli døpt. Men taleren nøler litt: «Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!» Den fremmede svarer: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet» (Matt 3,14.15).

Vi legger merke til tre ting i forbindelse med denne dåpen: Jesus, som ikke kjente til synd, ble døpt av Johannes. Dåpen fant sted i elven, hvor det var mye vann. Etter dåpen kom Den Hellige Ånd ned over ham, og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg velbehag.»

Jesus ble døpt for å gi oss et eksempel, for at vi «skulle følge i hans spor». Dåpen er uttrykk for en personlig bestemmelse om å følge Kristus, «en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse» (1 Per 3,21).

Den som tror...
De fleste i vårt land ble døpt mens de var spedbarn, og kan ikke huske det som en enestående opplevelse. De var ikke klar over dåpens betydning.

Er da dåpen nødvendig for frelse? Markus siterer Herrens egne ord: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst» (Mark 16,16). Også i misjonsbefalingen kommer dåpens betydning klart fram: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28,19-20).

Dåpen er ikke en religiøs form, den forutsetter tro på Jesus Kristus. «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje,» sa Filip til den etiopiske hoffmannen. Og i sin store tale på pinsefesten, oppfordret Peter sine tilhørere til å vende om og la seg døpe i Jesu Kristi navn.

Først tro - så dåp. Med troens dåp slipper vi å tale om gjenfødelse to ganger: Først i dåpen og så når et menneske kommer til tro. Mange teologer holder på at gjenfødelsen skjer i dåpen, men Pontoppidan som hadde mer sans for Åndens gjerning, mente at den også fant sted når et menneske kom til sann tro. Men egentlig kan vi bare tale om gjenfødelse en gang; nemlig når et menneske, barn eller voksen, kommer til tro på Jesus. Å vite tidspunktet er ikke så viktig som å vite at dette har skjedd. Ånden, ikke dåpen, vitner med vår ånd at vi er Guds barn (Rom 8,16).

Martin Luther mente nok at spedbarn kunne tro og derfor kunne bli døpt. Men når han skal forklare dette i sin store katekisme, heter det blant annet: «Den som er ulærd kan legge dette spørsmål fra seg og overlate det til de lærde.»

Jesus velsignet barna
Er det riktig å døpe små barn? De kan ikke vende om og bekjenne sin tro på Kristus. Barnedåpen er ikke nevnt i Skriften. Vi leser at Jesus velsignet de små barna. Kanskje fikk de senere høre mer om Jesus, og kom til personlig tro på ham. Da ville de bli døpt som alle andre kristne.

Det er sagt at barnedåpen skygger for evangeliet om Jesus, og er med på å bedra folk om hva det vil si å være født på ny! «Det er en alvorlig sak å møte folk på dødsleiet, som ikke skjønner hva omvendelse og sann tro er for noe,» skrev en prest for en tid siden.

Paulus bruker flere bilder for å beskrive dåpens betydning. Han sammenligner dåpen med en grav, der det gamle, syndige menneske blir lagt til hvile: «Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet og vi ikke lenger være slaver under synden» (Rom 6, 3-6). Gjennom Kristi seier over synd og død har de døpte fått del i et nytt liv.

En indre forandring
Dåpen er en ytre handling som gir uttrykk for en indre forandring. Den troende blir begravd i dåpens vann og står opp som en ny skapning. Det greske ordet baptizô hentyder alltid til neddyppelse. Det blir aldri brukt om å stenke, dynke eller oversprinkle.

«I dåpen ble dere begravet sammen med ham, og da ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde» (Kol 2,12). Den som er blitt døpt slik, har erfart Jesu Kristi makt til å forandre. Han har nådd fram til tro. «Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder.»
«Dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus» (Gal 3,27). Vi er ført ut av syndens maktområde. Den Hellige Ånd har fylt oss og brakt oss i livsfellesskap med Kristus, som grenene på vintreet.

Og med den kristne dåp blir alle troende ført sammen i et dypt og varig fellesskap. «Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle en, i Kristus Jesus.» «For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme» (Gal 3,28; 1 Kor 12,13). De første kristne betraktet dåpen som inngangen til menigheten: «De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble tre tusen lagt til menigheten» (Apg 2,41).

Gud ønsker sinnets og viljens frie tilslutning, en helhjertet anger og omvendelse, når vi forstår litt av rekkevidden av det Jesus har gjort for oss. På pinsefestens dag var det en sterk forkynnelse som førte til omvendelse og dåp. Peter hadde talt om «denne Jesus som dere korsfestet», men som Gud hadde gjort både til Herre og Messias.

Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Og Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.»

Gud har gitt oss alt i sin ufattelige gave, Jesus Kristus. Derfor er det en lykke å følge alle hans befalinger, også når det gjelder dåpen. «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.»

Ove Berntsen, Tidens Tale nr. 3, 1993.