De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov.

Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å utdanne dem ved det babylonske hoffet, slik at de etter hvert kunne bli nyttige mellommenn mellom okkupant og lydrike.

Opplevelsen ble et kultursjokk for de fire ungdommene. Ikke minst var kostholdet en belastning. Kongens fine mat og vin var i strid med kostholds reglene de hadde vokst opp med. De bad derfor om henstand. Men kongens oppsynsmann sa nei. Det var jo en kongelig forordning at de skulle spise ved hans bord. Ille var det å gå imot kongens bud, men verre om de også skulle ende opp i dårlig hold. Så Daniel foreslo et lite «forskningsprosjekt»: «Prøv dine tjenere i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! Så kan du legge merke til hvordan vi ser ut, både vi og de guttene som spiser ved kongens bord. Gjør så med dine tjenere etter det du får å se!»

De bestod prøven med glans: «Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn de guttene som hadde spist av maten ved kongens bord. Da lot oppsynsmannen dem slippe den fine maten og vinen og gav dem grønnsaker.» Dessuten gav Gud dem «kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom». De var «ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket,» mente Nebukadnesar. Selv om historien er gammel, har den etter hvert fått god støtte av moderne forskning, om enn den tifoldige visdommen kan synes i meste laget.

Helseråd fra himmelen
Daniel hadde god grunn for sine holdninger i Det gamle testamente. Via Moses lovet Herren, «vår lege», at israelittene skulle slippe unna egypternes sykdommer, hvis de fulgte hans råd og forskrifter (2 Mos 15,26).

1) Kostholdet. Skapelseshistorien anbefaler et vegetabilsk kosthold. «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. ... Du skal ete av markens vekster» (1 Mos 1,29; 3,18).

2) Stimulerende stoffer. «Se ikke til vinen hvor den perler i glasset,» sa den vise kong Salomo (Ord 23,31). Det er en del uenighet om Bibelen anbefaler totalavhold eller måtehold. Men Daniel trakk i alle fall den enkle konklusjon at vann har sine fordeler framfor kongens vin.

3) Kjønnsmoral. Bibelen argumenterer for monogamiet ut fra skapelsesberetningen: «De to skal være ett» (1 Mos 2,24). Moseloven har klare regler for samliv og troskap. Og vi vet at seksualorgiene i fruktbarhetsreligionene var med på å spre datidens store kjønnssykdom, gonoré.

4) Hygiene. Regelmessig vask av hendene og av resten av kroppen, bruk av feltlatriner og isolasjon av syke er eksempler på de hygienereglene vi finner i Bibelen. Lignende regelverk ble ikke innført i helsestellet før på 1800-tallet! Middelalderens epidemier kunne for en stor del ha vært unngått om man hadde fortsatt å følge Bibelens råd.

Forskningen støtter Bibelen
Under den første verdenskrig led de engelske styrkene store tap - ikke minst i forlegningene. Ille er det når soldater dør på slagmarken, men verre er det med dødsfall i teltene. Noe måtte være galt. Legen Perceiville Woods ble sendt til fronten for å løse problemene. Han så snart årsakene, og fikk tatt initiativ til å bedre hygiene, kosthold, boforhold, klær m.m. Dr. Woods lyktes i sitt prosjekt. Etter krigen skrev han en bok om sine erfaringer. Boken bærer tittelen: «Moses, grunnleggeren av forebyggende medisin.» Det var hos Moses han lærte det meste, sier han.

Forskning har vist at egypterne slet med flere farlige sykdommer - hjertelidelser, kreft, gonoré, fedme, tannråte, gikt og ulike infeksjons- og mangelsykdommer. Moses' helseregler hjalp israelittene den gangen, og de engelske styrkene under første verdenskrig - og de er nyttige for oss i dag.

«Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at adventistene på religiøst grunnlag har funnet frem til hele det knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk forskning så møysommelig har avdekket,» skrev Peter Hjort og Hans Waaler i Tidsskrift for Den norske lægeforening, 11.1981, 101.623. Hittil er det publisert over 200 fagrapporter om adventistenes helsegevinst ved å følge Bibelens råd - i tillegg til en mengde undersøkelser som har studert de samme livsstilsfaktorene hos andre samfunnsgrupper. Budskapet er klart: Et grovt, grønt og magert kosthold, sammen med mosjon, søvn, hvile, frihet fra tobakk og alkohol, konservativ seksualmoral, hygiene m.m. gir god helse.

Et utvidet helsebegrep
«Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod,» sa Jesus (Joh 10,10). Dette er mer enn en metafysisk forsikring.

Alameda-undersøkelsen tok for seg virkningen av sju forskjellige helsevaner. Konklusjonen er på linje med budskapet ovenfor: Jo flere helsevaner man følger, dess lenger lever man og jo senere kom de typiske aldringssymptomene - opptil 20 år forsinket.

Forskerne Berkmann og Syme var imidlertid ikke fornøyd med undersøkelsen; de ville gjerne finne ut om de sosiale nettverk også har en målbar innvirkning på helsetilstanden. Og det viste seg at slike faktorer som ekteskap og kirketilhørighet gav høyere forventet levealder! Det sosiale fellesskap er av stor betydning for helsen - enten vi tenker på Daniels samvær med sine tre venner eller med Gud i de tre daglige bønnestundene.

«Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like,» sier Skaperen.

(1 Mos 2,18). Mennesket er et sosialt vesen. Vi aner derfor praktiske aspekter ved Jesu tilbud: «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder; og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Syndstilgivelse og håp om liv bak død og grav blir mer enn teologiske temaer. Troen er livsnær og gir styrke i hverdagen og tillit til framtiden. Mennesker som sliter med skyldproblemer og utrygghet, kan finne tilfredshet og fred.

Tro og nøytral snusfornuft
«Bibelens moralske regler fremmer det gode liv og folkehelsen. Kristnes tro motiverer for bedre levevaner og har gagnlig virkning på menneskers livsstil. Tro og holdninger påvirker valg av atferd f.eks. overfor risikofaktoren alkohol langt mer enn kunnskap og viten. Sosialt gruppepress er i denne sammenheng mer forebyggende enn nøytral tabellarisk snusfornuft,» sa professor Per Sundby for noen år siden. «Wisløff har nok betydd mye mer for den norske folkehelsen enn hva Karl Evang noen gang fikk til,» føyde han til på et seminar nylig.

Ved siden av helseaspektet har vi også ansvar for naturen og for en rettferdig ressursforvaltning. Tobakk- og kaffeavlinger stiller ikke sulten. Og vi får mest mat ut av korn og bønner ved å spise dem før de går gjennom kyllinger og kyr.

Endelig trenger vi å lære barmhjertighet, både i forhold til mennesker og dyr. Om menneskene i de siste dager heter det at «de elsker lystene høyere enn Gud» (2 Tim. 3,4).

Tanker til sist
Daniels holdninger og livsvaner som krigsfange i Babylon er altså gyldige også i dag. Moderne forskning sier faktisk at så vel han som Moses og andre forfattere i Bibelen har rett - enten det gjelder de fysiske, sosiale, psykiske eller åndelige aspekter ved livet. Gud vet hva som tjener oss best.

Jeg vil avslutte med Paulus' hilsen til menigheten i Tessaloniki: «Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus kommer. Han som kaller dere, er trofast; han skal gjøre det» (1 Tess 5, 23.24). Er det ikke sunt å være en kristen?