Nesten hvert eneste organ og hver eneste prosess i kroppen din kan ta skade av alkohol. Ut over din egen helse har alkoholbruk også negative ringvirkninger for familien og samfunnet. Hver eneste dag dør mennesker helt unødvendig på grunn av alkohol.

Men her skal vi bare ta for oss de personlige helserelaterte problemene.

1. Det er fetende
Du har nok hørt om ølmager, men alle typer alkohol er fetende.

Studier har vist at alkohol kan midlertidig redusere kroppens fettforbrenning med opp til 33 %. Alkohol har også en depressiv effekt på sentralnervesystemet, og hindrer stoffskiftet. I tillegg har det et høyt innhold av energi, og fordi kroppen ikke klarer å lagre det må energien fra alkoholen forbrennes før kroppen kan forbrenne energien fra mat.

Alkohol vil, med andre ord, sinke, og endog hindre forbrenningen av den maten du spiser, og da særlig det du spiser sammen med alkohol. Moderate mengder alkohol vil øke appetitten og svekke viljestyrken til å motstå usunn mat. Med moderat alkoholbruk drikker man i tillegg gjerne brus eller fruktjuice. Dette gir deg ekstra energi, og kan føre til innaktivitet og fråtsing i fettrike matsorter dagen etter.

2. Alkoholens dårlige venner
Alkohol er fetende, men det er også den maten som oftest serveres sammen med den. Noe av det som ofte spises sammen med alkohol er øl og pizza; øl og kjøttpaier, pølser, pommes frittes; vin og ost; øl med nøtter og potetgull; og til maten ved restaurantbesøk.

Disse matsortene har et høyt fettinnhold, og, med unntak av nøtter, har de mye av den typen fett som bidrar til hjerte-kar-sykdommer, pga. den kolesterolhøynende effekten de har. Denne fetende maten vil sannsynligvis også lagres når den spises sammen med alkohol.

Når det drikkes alkohol til et måltid, kompenseres det ikke for den ekstra energien ved å spise mindre senere, og det ender med et høyere energi-inntak enn normalt. Dette kan også bidra til vektproblemer.

3. Øker sannsynligheten for skader
Skader og traumer er en av de største årsakene til sykehusopphold og prematur død, der alkohol spiller en vesentlig rolle, i en del land. Alkohol har en depressiv effekt på sentralnervesystemet, noe som reduserer reaksjonstiden og skader dømmekraften, og dermed øker sannsynligheten for-, og graden av traumer.

Alkohol kan også komplisere håndteringen og behandlingen av mennesker med traumer.

Den tydeligste forbindelsen mellom alkohol og skader ser vi i trafikken, der ulykker fører til død og kvestelser. Det er også en betydelig forbindelse mellom alkohol og vold, fall, branner og brannskader, selvskader og selvmord. Det er vanskelig å si hvor stor rolle alkoholen spiller i slike hendelser, men ett forskningsresultat anslår at mellom 20 og 35 prosent av alle akuttmottak er alkoholrelaterte.

4. Den skader leveren
Sammen med sentralnervesystemet, er leveren det organet som tar mest skade av alkohol. Leveren må bryte ned det meste av den alkoholen som konsumeres, og noen av biproduktene til alkoholforbrenningen er giftige.

Stort alkoholinntak overbelaster leveren, og skaper en farlig oppsamling av gifter.

Hvis dette vedvarer, vil levercellene dø etter en viss tid og danne trevlet arrvev, og påvirke oksygendistribusjon og næringsmidler til leveren.

Disse forholdene kan også føre til fettsamling i leveren – kjent som «fettlever» – hvor leveren ikke klarer å utføre sin oppgave fult ut. Selv ved moderat alkoholinntak kan det oppstå funksjonelle og strukturelle skader.

5. Skader nyrene
Et moderat alkoholforbruk vil ikke direkte skade nyrene, selv om det øker sjansene for høyt blodtrykk, som er en av hovedårsakene til nyresykdommer. For de som allerede lider av høyt blodtrykk kan alkoholinntak gjøre det vanskeligere å kontrollere blodtrykket fordi det påvirker medisineringen.

Det er mer sannsynlig at ukontrollert høyt blodtrykk vil skade nyrene.

Alkohol bidrar også til uttørking av nyrene. Drikker du mye vil kroppen kvitte seg med for mye urin, og dermed sette et press på nyrene som gjør det vanskelig å opprettholde en riktig balanse av kroppsvesker og mineraler.

Nyrenes hovedoppgave er å fjerne avfallsprodukter fra kroppen. Derfor kan nyrecellene komme til skade ved mye drikking, som igjen vil endre strukturen og effektiviteten.

6. Det øker sjansene for mentale lidelser
Høyt stressnivå kan tilskynde enkelte til å bruke alkohol som et middel til å klare økonomiske vanskeligheter, arbeidspress, eller ekteskapsproblemer.

Drikkevaner og reaksjonsmønstre overfor stress skapes av en rekke variabler. Det er derfor vanskelig å sette fingeren på den nøyaktige linken mellom moderat alkoholinntak og stress.

Men mye drikking er sterkt knyttet til mentale lidelser som depresjon, angst og søvnløshet.

I mange tilfeller er det vanskelig å si om det var alkoholforbruket eller den mentale lidelsen som kom først, ettersom begge påvirker hverandre negativt.

7. Det øker sjansen for underernæring
De som drikker moderat kan oppleve en økt appetitt, mens de som drikker mye synes å oppleve det motsatte. Energien fra alkoholen kan redusere behovet for å spise, slik at alkohol erstatter maten i dietten.

Jo mer energi som kommer fra alkohol, dess mindre sannsynlig er det at man vil spise nok mat til å nok vitaminer og mineraler. Dette forklarer hvorfor tunge brukere av alkohol ofte lider av underernæring.

De er kjent for å ha lavt nivå av proteiner, kalsium, jern, A-vitaminer, C-vitaminer, B1, B6-vitmaniner og B2, og svekket inntak av kalsium, fosfor, og D-vitamin og sink.

De som drikker mye velger også ofte mat som har lite næringsstoffer, som igjen øker problemet. Mye drikking kan også føre til endringer i fordøyelsessystemet som hemmer opptaket av næringsstoffer.

8. Det øker sjansene for å få kreft
Alkoholholdige drikker er kjent for å være kreftfremkallende, og som også kan forsterke den kreftfremkallende effekten av andre kjemikaler som tobakksrøyk. Det foreligger bevis som bekrefter forbindelsen mellom alkoholinntak og økt risiko for kreft, spesielt munnkreft og halskreft. Det finnes også bevis som tyder på en forbindelse mellom alkohol og leverkreft, brystkreft og tykktarmskreft.

Det er likevel satt spørsmålstegn ved denne forbindelsen fordi det antydes at det ikke bare er alkohol som øker kreftfaren, men også tilknyttede elementer som mangelfull ernæring og røyking.

Det er imidlertid helt klart at alkohol–kreft-linken er doseavhengig; for ettersom alkoholinntaket øker, øker også risikoen for å utvikle disse krefttypene.

Akkurat hvordan alkohol øker risikoen for ulike krefttyper er uklart, men det antas at de giftige biproduktene fra alkoholforbrenning kan skade cellenes evne til å reparere sitt DNA.

9. Det er avhengighetsdannende
Selv om alkohol er lett tilgjengelig, er det et sterkt avhengighetsdannende, sinnsforstyrrende narkotikum. Alkohol frigjør dopamin, et kjemisk stoff som produserer en følelse av tilfredshet og reduserte hemninger. Det øker også produksjonen av endorfin, kroppens naturlige smertestillende middel.

Alkohol er avhengighetsdannende fordi man kan begynne å hige etter rusen, eller den endrede sinnstilstanden man får når man drikker.

Noe av avhengigheten er psykologisk og en del av den er fysiologisk.

Alkoholavhengighet fører til forskjellig grad av fysiske og mentale helseproblemer, i tillegg til konsekvensene som oppstår i familien, økonomien, på jobb, og overfor loven.

Vedvarende alkoholinntak øker toleransen for alkohol. Da trengs det stadig mer alkohol for å oppnå samme effekt.

10. Kvinner og alkohol
Alkohol er en større helserisiko for kvinner enn for menn. Kvinner har en lavere toleranseterskel enn menn, og blir full raskere enn menn med samme kroppsvekt. Det er også ting som tyder på at de blir avhengige fortere enn menn, og får leversykdommer etter kortere tid.

En annen alvorlig fare for kvinner er den effekt alkoholen har på deres reproduktive system. Menstruasjonsforstyrrelser og fruktbarhetsproblemer er vanlige blant de som drikker mye. Medfødt alkoholsyndrom er også alvorlig, der alkohol utløser fysiske-, og adferds avvik i fosteret. Dersom moren vedblir med å drikke under graviditeten er det en betydelig fare for spontanabort og fødselsdefekter i barnet.

Myten om den røde vinen
Ideen om at rødvin er god for helsen tåkelegger ofte informasjonen om helseskadene som er forbundet med alkohol. Selv om antioksidantene i rødvin har en positiv effekt på hjerte- og karhelsen, kan du få den samme gevinsten ved å spise frukt eller drikke druejuice. Et moderat rødvinsforbruk kan redusere hjertesykdommer hos enkelte, men det øker også faren for å dø tidlig av andre grunner, som kreft, skader og ulykker.

Andrew Cate