Ressurser/Rusmidler mer tilgjengelig?

Rusmidler mer tilgjengelig?

Av Per de Lange

 

Vi har en sterk tradisjon for regulatoriske virkemidler, men økt forbruk setter press på dagens politikk.

Alkohol er en legal handelsvare i Norge, til forskjell fra narkotika. Mange opplever dessuten produktet som et gode og mener det bør kunne selges hvor som helst og når som helst – innenfor regulære åpningstider, som bl.a. presentert i sommerlige avisinnlegg i Aftenposten og Vårt Land om lettvin i butikk. Vår restriktive alkoholpolitikk med reklameforbud, særavgifter og begrenset tilgjengelighet er derfor stadig under utfordring – også i høstens valgkamp. Synspunktet underbygges dessuten av en del avisartikler og forskningsrapporter som går langt i å anbefale alkoholbruk.

Loven skapte en bevegelse
I 1816 bestemte Det Norske Storting i henhold til samtidens liberalisme: «Det skal være enhver skatteydende Eier eller Bruger og Besidder af matriculeret Jordegods tilladt at brænde Brændevin.» Snart førte vedtaket til en bølge av nye skjenkestuer i vårt nyetablerte land, fulgt av en økende omsetning med forbruk og fulgt igjen av økende sosiale og medisinske problemer hos både brukere og pårørende.

Allerede på 1820-tallet kom reaksjonene – også med politiske endringsforslag. Formannskapsloven av 1837 gav bl.a. landkommunene rett til å fastsette antall lokale skjenkebevillinger. I 1845 kom systemet også for bykommunene. Dermed ble det etter hvert regulering av salg og skjenking både av brennevin, vin og øl. Systemet man utviklet, hadde fire virkemidler: Særavgifter, begrenset tilgjengelighet, folkeopplysning og forbud mot privatøkonomiske interesser i salg og utskjenking.

Samtidig ble det god grobunn for rusmiddelpolitiske organisasjoner slik som Det norske Afholdenhedsselskab av 1844 og Den norske Forening mod Brændevinsdrik av 1845. Senere ble disse «moderasjons»-foreningene avløst av totalavholdsbevegelsen som anbefalte avhold fra alle alkoholholdige og narkotiske produkter, slik som DNT, IOGT, Det hvite bånd, Blå Kors, FMR, MA, AEF og NHA. Ikke minst kristne i 1800-tallets lekmannsbevegelser og nye kirkesamfunn ble sterkt engasjert i avholdsbevegelsen.

Fra forbud til vinmonopol
I 1919 endte det økende brennevinssalget og de relaterte debattene med en folkeavstemming angående et forbud mot salg av brennevin og hetvin. 62 % (489 000 personer) stemte for forbud. Forbudstida varte imidlertid ikke lenge. Innen 1926 var det bygget opp sterke holdninger mot forbudet, fulgt av en avstemming som gikk i motsatt retning. Kun 38 % (305 000) stemte for å beholde forbudet.

En av grunnene var en ny institusjon for omsetning av vin, - og fra 1927 også brennevin, nemlig Vinmonopolet av 1922. I 1938 ble den nye statsbutikken eneselger av vin og brennevin.    

Alkohol og helse
I en artikkel i Sunnhetsbladet for litt siden konkluderte Geir Riise, lege og generalsekretær i Legeforeningen, at den restriktive alkoholpolitikken har bidratt til å redusere alkoholskadene i samfunnet vårt. Helse- og sosialskader knyttet til alkohol fortjener m.a.o. større oppmerksomhet enn de får i dag.

I følge Verdens helseorganisasjon, WHO, bidrar alkohol til 9 % av sykdomsbyrden i Vesten og som en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer. Stordrikkende nordmenn, nesten 70 000 av oss, med åtte flasker vin eller 46 flasker øl i uken, har forhøyet risiko for alvorlige helseproblemer slik som høyt blodtrykk, hjerneslag, kreft og leversykdom. Men også moderasjonsgruppen sliter med økt risiko for enkelte kreftformer og skader på en rekke indre organer. I tillegg kommer økt risiko for avhengighet, et sammensatt problem, der både sosiale, psykiske og fysiske forhold påvirker utviklingen videre.

Ulykker, vold og sosiale problemer 
Alkoholavhengighet gir ofte sosiale problemer, som tap av arbeid, familie og venner. Passiv drikking er et kjent konsept i rusmiddelfeltet, fokusert på også i den nye Rusmeldinga. For hver person som bruker mye alkohol, er det i gjennomsnitt tre til fire personer i nær familie som selv får betydelige, varige eller gjentatte reaksjoner og symptomer. 

Mange av de akutte helseskadene blant ungdom skyldes direkte eller indirekte alkoholbruk. Undersøkelser av alle voldsskader behandlet på legevaktene i Oslo og Bergen viser at mer enn 60 % av de voldskadete var alkoholpåvirket – i tillegg til at de aller fleste voldsutøverene var alkoholpåvirket. Andre studier viser at opp mot 50 % av alle voldstilfellene i hjemmet er alkoholrelaterte – for både utøver og/eller offer. Rundt 200 000 barn lider pga. foresattes alkoholbruk.

Alkohol er en viktig faktor ved alle tre typer brå dødsfall: Ulykker, selvmord og drap, foruten en medvirkende årsak til 20-30 % av trafikkulykkene. En streng promillelovgivning for kjøring under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler er derfor viktig, og har også sterk oppslutning. Flere land innfører nå den samme promillegrensen på 0,2, som Norge fikk innført for mer enn 10 år siden.

Alkohol som «medisin»?
Det har vært konkludert i noe forskning at et moderat alkoholforbruk er gunstig for hjertet. Konklusjonen er helst å regne som en misforståelse, hvor «medisinens» bivirkninger er oversett, og hvor man ikke har differensiert mellom avholdsfolk og eks-drikkere. Nylig er det dessuten vist at alkoholkonsumet til kvinner i fertil alder har økt de siste 30 årene, på tross av skadevirkningene alkohol har på et eventuelt foster.

Det er ellers store individuelle forskjeller når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger av alkohol, avhengig av eventuell samtidig tilstedeværelse av andre risikofaktorer. Man kan derfor ikke anbefale jevnlig bruk av alkohol som «medisin», – særlig fordi selv et moderat forbruk kan føre til avhengighet, helseskader og andre bivirkninger. 

Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. Omfanget av helseskader er minst 4 ganger høyere enn bruken av andre rusmidler forårsaker. Alkoholforbruket i Norge er økende og drikkemønster endres. Totalforbruket av alkohol har økt de siste 10 år og problemforbruket enda mer. Om lag 10 % av befolkningen står for over 50 % av forbruket. Vi har ikke tatt igjen Syd-Europa, men vi er på god vei. 

Tilgjengelighet
Flere europeiske land har tatt i bruk mange av våre regulatoriske virkemidler, for å redusere skadene ved alkoholbruk, slik som særavgifter, streng håndheving av skjenkebestemmelser, opprettelse av Vinmonopol og streng promillegrense for kjøring av bil og båt. 

Et annet tiltak for å begrense tilgjengeligheten kunne være å begrense maksimaltiden i alkoholloven for kommunale og statlige skjenkebevillinger med en time. Den norske legeforening og diverse politikamre har tatt til orde for det. Redusert skjenketid i helgene har vist seg å forebygge vold, foruten skader og ulykker. Senket tilgjengelighet er i denne sammenheng et målrettet tiltak. 

Vårt samfunnsansvar
Adventistsamfunnet engasjerte seg allerede ved grunnleggelsen for 150 år siden innen rusfeltet som en naturlig del av satsingen på helse- og sosialarbeid. Dr John H. Kellogg, legen med cornflakes og peanøttsmør, var den første lederen for kirkesamfunnets internasjonale avholdsorganisasjon, i Norge kjent som Norsk Helse- og Avholdsforbund, NHA. NHA arbeider nært sammen med de andre organisasjonene på rusfeltet for å bidra med både holdningsskapende arbeid og samspill med myndighetene for å beholde og eventuelt forbedre den snart 200 år gamle restriktive og helseopplysende norske modellen. Også andre kirkesamfunn og organisasjonene i Den norske Kirke er sterkt engasjert på feltet.

På samfunnsplan må norske myndigheter opprettholde og videreføre alkoholpolitiske virkemidler som har vist seg å være effektive, slik som særavgifter og lav tilgjengelighet. Spørsmålet om lettvin i butikk er dermed bare en liten del av bildet, tatt ut av sin helhetlige sammenheng med både lovgivning og holdningsskapende arbeid.

Forebyggende og holdningsskapende arbeid er desto viktigere når man har en relativt streng alkohollovgivning. Befolkningen må stadig informeres om fakta i saken og utfordres til engasjement. Slikt arbeid må foregå på mange arenaer, slik som i skolene, i kirkene, i de frivillige og kulturelle organisasjonene, i utelivet og på arbeidsplassene. 

Per de Lange

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å...
Les mer
Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Forberedelsen gir suksess Mange stumper røyken 31. desember og begynner å røyke igjen 3. januar. Noen sier: «Jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde sluttet.» Én ting er det å stumpe røyken, en annen ting kan være å ikke begynne igjen. Forberedelse til røykfrihet kan derfor være vel så viktig som selve røykeslutten. Røykeslutt dreier seg...
Les mer
Powered by Cornerstone