Går det an å være deprimert og være kristen?» Spørsmålet kommer i mange sammenhenger og fra forskjellige mennesker. «Er lykke, eller et lykkelig liv noe man oppnår når man bare ber nok, er god nok, gjør mange nok gode gjerninger?» «Hvorfor lar ikke Gud meg slippe all denne skammen, skyldfølelsen, tristheten og mangel på selvtillit?» 

Det er lettere å snakke om fysiske skavanker enn det som gjør vondt innerst i sjelen. Og Gud skapte oss til mer enn fysisk helse. Han ville også at vi skulle ha det godt i alle deler av kroppen, som vi kan kalle den fysiske, åndelige, sosiale, intellektuelle og den psykiske delen av livet. Han vil at vi skal forstå at alt henger sammen. Du kan ikke berøre en del uten å berøre en annen. Det blir for enkelt å la vær å fokusere på et eller to punkter. Alt henger sammen i ett hele. 

Om jeg skal nevne et navn i Bibelen med tanke på psykisk helse, vil jeg si noe om Jona og hans svingende personlighet. Når du leser denne boken i det gamle testamentet, og trekker fra den dramatiske historien om flukt fra Gud, storm og innvendig hvalsafari, oppdager du en mann som var plaget av tvil, mangel på selvtillit, en mann som svingte opp og ned i humør. Ja, Jona strevde også med sinnet sitt i tillegg til tunge tanker. Leser du kapittel to om de tre dagene i fiskens mage, fremstår Jona som en mann som er ærlig med Gud om det han går gjennom. Gjennom hele Jonas bok, er det tydelig hvor Jona er i livet sitt. Han flykter fra seg selv og Gud, er ærlig på det, priser Gud i fiskens buk, blir spyttet ut og forkynner doms budskap, går rett i kjelleren etter en høyde topp opplevelse, etter å ha gjort jobben sin i Ninive, og er sint og skuffet på Gud for at han er nådig mot dem Jona var kalt til å forkynne doms budskap for.

Etter flukten fra Gud, en innvendig hvalsafari og dramatisk omvendelse, går den godeste Jona inn i Ninive etter tre dager i mørke, sprer doms budskapet og setter seg ned for å se de ugudelige «ninivittene» gå under med bulder og brak. Han har ikke forventet seg at de skal vende om og ta i mot nåden. I Jona sitt hode, har han tenkt at her skal det hagle ild og svovel. Det gjorde det ikke og Jona blir sint. Han blir flau over at det han har sagt ikke går gjennom og han går ned i en bølgedal av skuffelse over at Gud har gitt disse menneskene en ny sjanse.

Opp og ned, ned og opp. Ingen har vel sagt at et kristent liv skulle være spart for livets harde virkelighet. Jeg har et skilt på kjøkkenet mitt som sier følgende: Tro gjør ting mulig, ikke lett! Det er dette budskapet jeg tar med meg når det stormer i livet og det indre landskapet går i stå og fryser til is. Det er mulig å være kristen og ha en depresjon! Det er ikke synd å ha en psykisk lidelse! Vi er ikke mindre spart for psykiske lidelser enn andre, selv om vi er kristne. Men, jeg må også legge til: 

Det hjelper at Gud bærer i det vanlige grå i hverdagen. La ordene som Bjørn Eidsvåg synger i sangen «Eg ser» beskrive dette: «Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg. Eg vil grina med deg. Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg Du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg. Eg vil leva med deg.»

Å være kristen betyr ikke at vi har fått en evig lykkepille og lever magisk lykkelig etter vi kommer opp fra dåpens vann. Nei, det betyr at vi ikke lever dagene alene. Det betyr at uansett hvor mye storm og hvor svart dagen enn har vært, er du og jeg ikke alene. Gud finnes! Midt i det svarte, midt i depresjonen, angsten, fobien, og dagene da man kanskje har tenkt å gjøre det helt slutt.

Det hjelper å snakke med noen. Du som er ung, velg deg ut et voksent menneske som du kan stole på, og du som hjelper og lytter, vit når du skal referere videre til profesjonelle rådgivere. Det er ikke et nederlag å si at man sliter innvendig. Tvert imot, det kan bli til styrke og ikke minst gi rom for andre som sliter til å våge få hjelp.
Gud knipset ikke for Jona. Nissen flyttet med på lasset. Tornen noen av oss sliter med er ikke alltid dårlig fysisk helse som for Paulus, et handikap vi skulle bli kvitt eller utseendet som godt kunne vært annerledes. Tornen kan være en depresjon som aldri går helt bort.  Det er da du kan vite at i de svarteste dagene finnes Gud der. Tornen kan være angsten som Gud kan være med inn i og holde hånden din fast i sin. Gud har sagt at han skal vandre med oss hele livet, også de dagene som er grå og svarte. 

Da Peter ba Jesus om lov til å gå på vannet for å møte han, glemte han at det å vandre på vann, gjør man ikke i egen kraft. Vannvandring kan man kun gjøre når øynene er fokusert et sted: på Jesus. Og, så glemmer vi innimellom at Jesus kan gå på kaoset i livet vårt. Når omstendighetene rakner, når det er så tåkete i livet at land ikke kan skimtes, og når stormen blir for stor at vi nesten ramler ut av båten, er det godt å vite at Jesus kan gå på kaos, som han kan gå på vann.

Marianne Dyrud