Ressurser/Kjøtt vs klima

Kjøtt vs klima

Av Tor Tjeransen

 

Du kan lett bidra til et bedre klima. Det du legger på middagstallerkenen til daglig har større betydning for miljøet enn de fleste er klar over.

Under klimakonferansen, COP15, i København før jul ble det veldig tydelig hvor vanskelig det er å bli enige om forpliktende internasjonale avtaler for kutt i utslippet av farlige klimagasser. Men ikke alle kutt er avhengig av streng statlig regulering, høye kostnader eller utvikling av avansert teknologi. 

Til tross for at mange ble skuffet over resultatet fra klimakonferansen i København må vi ikke glemme at den enkelte forbruker både har et betydelig ansvar for og en betydelig mulighet til å bidra til reduserte utslipp av farlige klimagasser. Særlig hvis forbrukerne får hjelp av myndighetene. Miljøorganisasjoner har i noen år forsøkt å forenkle oversikten over utslippsområdene gjennom følgende liste: Bilen, Boligen, Boeing og Biffen. Transport og energi har lenge fått stor oppmerksomhet som betydelige kilder til skadelige utslipp. Biffen og våre matvaner har ikke fått samme oppmerksomhet. Det er på høy tid vi innser hvor store utslipp som skyldes verdens kjøttforbruk og gjør noe for å redusere etterspørselen etter kjøtt.

Utslippene av klimagasser i forbindelse med kjøttproduksjon er enorme og både forbrukere og myndigheter har et ansvar for å redusere dette utslippet i tillegg til reduksjonen fra andre sektorer. Hvor stort utslipp snakker vi om? FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) ga i 2006 ut rapporten Livestock’s Long Shadow. I den rapporten beregnes utslippene fra verdens kjøttproduksjon til 18 % av alle menneskeskapte utslipp. Det er mer enn fra den samlede transportnæringen til sammen, sier rapporten.

Hovedoppslaget i World Watch Magazine for november/desember 2009 dreide seg også om utslippene fra husdyrhold. I artikkelen Livestock and Climate Change beregnes utslippene fra kjøttproduksjon og tilhørende aktivitet til hele 51 % av alle menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Disse to estimatene viser at enorme utslipp har sin årsak i forbrukernes økende appetitt på kjøtt. Vårt forbruk av kjøtt både kan og må reduseres.

Verdens forbruk av kjøtt øker stadig. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var forbruket av kjøtt og kjøttprodukter i 1958 på 30,5 kg pr person årlig i Norge. I 2008 var forbruket i Norge 50,8 kg pr person årlig. En slik økning i kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Denne utviklingen må snus for å redusere de farlige klimagassutslippene fra kjøttproduksjon.

Verdens appetitt på kjøtt er en av de viktige faktorene som driver fram avskoging. Svært mye av vestens kjøttforbruk dekkes av import fra Afrika og Sør-Amerika. Der ryddes skog i stor skala for å gi beite. Dette er svært negativt for klimaet. Skogen kunne bundet CO2 i store mengder, isteden økes utslippene fra kjøttproduksjon. Vi får en effekt som er dobbelt negativ. Våre matvaner spiller en rolle i dette bildet.

Kjøttproduksjon gir veldig lav avkastning i form av protein i forhold til arealet som brukes. Det er en ineffektiv matproduksjon. Dersom det arealet som brukes til beitemark hadde blitt brukt til dyrking av mat for mennesker ville man hatt 10 ganger så stor avkastning som ved kjøttproduksjon. I tillegg til de store utslippene forbundet med kjøttproduksjon krever det industrialiserte husdyrholdet enorme mengder vann. Det går med nesten 100.000 liter vann for å produsere 10 kilo kjøtt.

Er det realistisk å endre matvanene våre tilstrekkelig til at det vil ha en betydelig effekt i form av reduserte klimagassutslipp? Det er sikkert mulig med personlig vilje og offentlige insentiver. Nordmenns matvaner har endret seg ganske mye i løpet av de siste tjue årene. Mye av endringen har kommet med impulser vi har tatt med oss fra våre reiser. Vi har opplevd endringene av matvanene som en helt naturlig del av forandringene i livet. Disse endringene viser at det er mulig å legge om kostholdsvaner. Vi er heldigvis ikke så fastlåst i våre vaner at de ikke kan omarbeides. Tvert imot er det trendy å prøve noe nytt. Grønt kosthold er fremtidens menyvalg og bør helst bli trendy jo før jo heller.

Hva skal til for å endre kostholdsvanene i Norge og resten av verden mot et grønnere kosthold med vesentlig mindre forbruk av kjøtt? Tre virkemidler er svært aktuelle: Holdningskampanjer, kurs i grønt kosthold og prispolitikk. Alle tre virkemidlene bør brukes samtidig for å ha størst mulig effekt.

Motivasjon, kunnskap og kostnad
Adventistsamfunnet har motivert mennesker til et grønt kosthold siden 1860 årene. Vårt holdningsskapende arbeid har tatt utgangspunkt i den menyen Skaperen ga mennesket ifølge Første Mosebok: frukt, grønnsaker, nøtter og korn (1 Mosebok 1:29). Vi må tilbake til det opprinnelige.

Også i det moderne samfunn spiller Bibelen en viktig rolle. Bibelen ble brukt som argument i statsministerens siste nyttårstale. Statsministeren refererte i talen til Josef som rådet kongen i Egypt til å spare i gode tider og Stoltenberg trakk parallellen til vår egen tid. Bibelen har en viktig motiverende kraft for mange mennesker også i et moderne samfunn. For andre vil argumentet om vårt ansvar for kloden veie tyngre. Atter andre motiveres av helsegevinsten ved et grønt kosthold. Uansett hvilke argumenter som veier tyngst for den enkelte forbruker, finnes det mange gode grunner til å redusere kjøttforbruket.

Motivasjon hjelper lite uten kunnskap om hvordan den enkelte forbruker skal lage god og sunn grønn mat på en enkel måte. I en nasjon med kokker i verdenstoppen, et rikt utvalg matprogrammer på TV og matspalter i mange magasiner har vi store muligheter til å lære hvordan man lager deilig mat uten bruk av kjøtt. Mange har lyst til å lære og det er på tide å avlive myten om at grønt kosthold bare består av salatblader og grønnsaker. Både kokker og redaksjoner kan gå sammen om å lære bort hvordan grønn mat kan lages.

Vi ser allerede hvordan stjernekokkene gir stor oppmerksomhet til de grønne elementene i middagsrettene. Kanskje vi snart vil få en kokkekonkurranse der det konkurreres i retter uten bruk av kjøtt og fisk? Norske kokker holder høy internasjonal standard og de er bevisste på matens betydning i en større sammenheng. Mange av oss blir inspirert når vi ser stjernekokkene i aksjon. De profilerte kokkene i Norge har allerede inspirert til økt bruk av grønnsaker på spennende måter.

Pris er et tredje virkemiddel for å dreie forbruksmønsteret mot et mer grønt kosthold. Før jul ble det kjent at kjøttbransjen mente en prisreduksjon på kr 2,- pr. kilo ville øke etterspørselen. En økning av prisen på kjøtt vil sikkert ha motsatt effekt. Regjeringen bør vurdere å innføre full merverdiavgift på kjøtt og kjøttprodukter. Full merverdiavgift på kjøtt vil utvilsomt bidra til redusert etterspørsel. 

I biodieselsaken argumenterte regjeringen for prinsippet om at forurenser skal betale. Det samme argumentet bør brukes i forhold til kjøtt og kjøttprodukter. Alle matvarer, inkludert kjøtt, har i dag redusert merverdiavgift. I lys av de høye utslippene forbundet med kjøttproduksjon er det uklokt med reduserte avgifter på produkter fra denne produksjonen. Dersom regjeringen ikke ønsker å øke statens inntekter fra mat og husholdningenes utgifter kan man kombinere avgiftsøkning på kjøtt med en tilsvarende reduksjon på frukt og grønnsaker.

Gevinster i kø
Redusert kjøttforbruk i Norge vil i tillegg til reduserte klimagassutslipp trolig føre til en sunnere befolkning med lavere sykefravær og redusert press på våre helsetjenester. De norske legene Hans T. Waaler og Peter F. Hjort har dokumentert helsegevinsten ved et grønt kosthold i en artikkel om høyere levealder hos norske adventister (Tidsskrift for Den norske lægeforening, Nr. 11, 1981). G. F. Fraser har dokumentert det samme i boken Diet, Life Expectancy, and Chronic Disease, Oxford University Press, 2003. 

For regjeringen er det altså flere gode grunner til å gjennomføre tiltak for å redusere kjøttforbruket. Innsats for å redusere klimagassutslipp gjennom redusert kjøttforbruk vil ha mange positive effekter både for enkeltmennesker og samfunnet.

Norge har ambisjoner om å være ledende i arbeidet for å stanse avskogingen. Det er en viktig og riktig prioritering. En av de drivende faktorene i avskogingen er den stadig økende globale etterspørselen etter kjøtt. Store skogsarealer hugges ned for å gi beite for kveg, og biff på våre bord. Skal man reversere trenden med avskoging må man også begrense den drivende faktoren etterspørselen etter kjøtt og kjøttprodukter representerer. Det er mulig uten at det behøver å koste enorme summer.

Det er uklokt å neglisjere arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra kjøttproduksjon. Utslippene fra denne sektoren representerer som nevnt mellom 20 og 50 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp. Reduksjon av utslippene fra denne produksjonen gjennom redusert etterspørsel krever ikke utvikling av ny teknologi og trenger ikke enorme investeringer. Arbeidet vil tvert imot innebære besparelser for regjeringen. Regjeringen må ikke bruke så mye energi på andre klimatiltak at det ikke er menneskelig energi igjen til å ta fatt i et utslippsområde som kan innebære store utslippsreduksjoner til en svært lav pris.

Men du trenger ikke vente på tiltak fra regjeringen. Du kan selv ta valg om en grønnere meny. Skaff deg en kokebok med grønne oppskrifter. Gå på et kurs i grønn matlaging. Finn noen retter du og familien liker. Hvis du erstatter et måltid eller to per uke med grønn mat vil det ha en viktig effekt både for miljøet og helsen. Vi må ikke tenke at mitt lille bidrag er ubetydelig. Når mange forbrukere endrer sine vaner i miljøvennlig retning har det enorm effekt. Ditt individuelle bidrag er viktig selv om det isolert sett kanskje er lite. Spis for livet og velg grønt.

Tor Tjeransen

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å...
Les mer
Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Forberedelsen gir suksess Mange stumper røyken 31. desember og begynner å røyke igjen 3. januar. Noen sier: «Jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde sluttet.» Én ting er det å stumpe røyken, en annen ting kan være å ikke begynne igjen. Forberedelse til røykfrihet kan derfor være vel så viktig som selve røykeslutten. Røykeslutt dreier seg...
Les mer
Powered by Cornerstone