Ressurser/Hvor sunt er det å leve vegetarisk?
Foto: Shutterstock.com     

Hvor sunt er det å leve vegetarisk?

Av Per de Lange


Går det an å leve uten kjøtt og fisk? De færreste nordmenn tror det kan være sunt. Men forskningen viser noe annet.

AHS, adventisthelseundersøkelsen i California, har gitt oss det meste av den kunnskap vi har om sammenhengen mellom vegetarisk kosthold og helse. De siste 25 årene har forskere ved Loma Linda Universitet studert helsetilstanden til mer enn 30 000 adventister i California, hvor halvparten levde på et mer eller mindre vegetarisk kosthold. Det er verdens største undersøkelse for sammenlikning av vegetarianere og ikke vegetarianere.

AHS er en prospektiv epidemiologisk undersøkelse, hvilket vil si at informasjon om deltakerpersonene samles innledningsvis. Deretter følges de år etter år for ulike målinger. Retrospektive undersøkelser går den andre veien. Personer med spesielle tilstander og sykdommer blir identifisert for så å forholde dem til nåværende helsevaner. Både prospektive og retrospektive undersøkelser har sine fordeler og ulemper, men prospektive studier antas å gi et mer korrekt bilde av f.eks. sammenhengen mellom kosthold og sykdom. Siden de fleste kroniske sykdommene utvikler seg over tid, er jo tidlige kostholdsvaner særlig interessante.

Deltakerne
AHS-forskerne sendte ut de første spørreskjemaene i 1974, og har siden holdt kontakt med gruppen som svarte, I dag omfatter undersøkelsen ca. 20 000 kvinner med en gjennomsnittsalder på 55 år, mens gjennomsnittsalderen for de 13 000 mennene er 53 år. Omtrent 30 % av gruppen er lakto-ovo-vegetarianere (plantekost pluss meieriprodukter og egg) og 21 % er ’halv-vegetarianere’, dvs at de spiser fisk og kylling mindre enn en gang i uken. Veganere, som sier nei til alt fra dyreriket, utgjør kun 2-3 % av gruppen. Det er for få til å kunne trekke noen slutninger om dem. 

Ikke vegetarianerne i AHS spiste i gjennomsnitt 4,25 porsjoner kjøtt i uken, hovedsakelig oksekjøtt. Det mindre enn hva som er vanlig i USA. Dette og andre detaljer viser at ikke- vegetarianerne i undersøkelsen har sunnere kosthold enn den jevne amerikaner. Dermed ble sammenlikningen mellom vegetarianerne og ikkevegetarianerne i gruppen særlig spennende. Hvor mye ville bare litt kjøtt av og til kunne bety?

Men der var også andre forskjeller mellom gruppene. Vegetarianerne spiste nesten dobbelt så mye nøtter som ikke vegetarianerne, ca. 25 % mer frukt og hadde sju ganger større sannsynlighet enn ikke vegetarianerne for å velge grovt brød fremfor fint brød og loff. Både forhøyet blodtrykk og diabetes var to ganger mer utbredt blant ikke vegetarianerne enn vegetarianerne, med halvvegetarianerne et sted inne i mellom. Revmatiske plager var 50 % mer utbredt blant ikke vegetarianerne enn blant vegetarianerne.

Vekten
Adventistvegetarianerne var ikke spesielt tilbakeholdende med fete matprodukter; de lå på samme nivå som ikke vegetarianerne, men fett typen varierte. Vegetarianerne spiste mye mindre mettet felt (fett fra dyreriket), men desto mer flerumettet/en umettet felt (fett fra planteriket). Allikevel var overvekt mye mer vanlig blant ikke vegetarianerne enn blant vegetarianerne; den steg faktisk gradvis proporsjonalt med kjøttinntaket. Ikke-vegetarianermannen på 40-65 år med en høyde på like under 180 cm, veide i snitt 6,4 kg mer enn sin vegetarianermotpart, mens ikke-vegetarianerkvinnen på 163 cm hadde en ‘overvekt’ på 5,5 kg. Halvvegetarianerne, både menn og kvinner, veide mer enn vegetarianerne, men mindre enn ikke vegetarianerne.

Kjøtt, nøtter og hjertesykdom
Blant de mest spennende funnene var forholdet mellom hjertesykdom og forbruket av kjøtt og nøtter. Menn som spiste oksekjøtt mer enn tre ganger i uka, hadde 131 % større risiko for å dø av koronar hjertesykdom enn de som aldri spiste oksekjøtt, mens kjøtt mindre enn 3 ganger i uka gav en forhøyet risiko på 93 %. Konklusjonen blir derfor at kjøtt nok er uheldig også ved et minimalt inntak. Men med kvinnene var det annerledes. Kjøttforbruk gav ingen forhøyet risiko hos dem.

Nøttespising var den store overraskelsen, både for menn og kvinner. De som spiste litt nøtter minst 5 ganger i uken, hadde 50 % lavere risiko for koronar hjertesykdom enn de som rørte nøttene mindre enn en gang i uka. Nøttene viste en beskyttende effekt både blant vegetarianere og ikke vegetarianere. Samme effekten fant man ved bruk av grovbrød heller enn fint brød og loff.

Kreft
Kreft i tykktarm og prostata var klart mer vanlig blant ikkevegetarianerne, og relaterte seg til et høyere forbruk av oksekjøtt og kylling. Ikke vegetarianerne hadde en fordoblet risiko for tykktarmskreft og 50 % større risiko for prostatakreft. Det kunne synes som om kjøtt i seg selv forårsaket denne risikoen for tykktarmskreft, for selv kjøttforbrukere med kjøtt mindre enn en gang i uken hadde fortsatt 37 % forhøyet risiko.

Forbruk av belgfrukter som bønner, linser og erter minst 3 ganger i uken imidlertid til 66% nedgang i risikoen for tykktarmskreft sammenliknet med de som brukte bønner mindre en en gang i uken — og som samtidig brukte kjøtt. Og sammenhengen mellom kjøttforbruk og tykktarmskreft fant man bare hos de kjøttspiserne som sjelden spiste belgfrukter. Belgfrukter står derfor fram som en nyttig beskyttelse – ikke minst hos kjøttbrukere. Angående prostatakreft fant man en liten beskyttelse ved bruk av tørkede frukter, belgfrukter og vegetariske kjøttsubstitutter.

Når det gjaldt risikoen for brystkreft og livmorkreft fant man ingen forskjell mellom vegetarianere og ikke vegetarianere. Likedan var det ingen forskjell mellom de to gruppene med hensyn til lungekreft, etter at man hadde korrigert tallene for røyking eller ikke røyking. Unntaket var at de som spiste mye frukt faktisk hadde mye mindre lungekreft – også blant røykerne.

Til slutt
AHS er særlig viktig fordi man har kunnet sammenlikne vegetarianere og ikke vegetarianere innen en befolkningsgruppe som ellers hadde det meste til felles. Dermed reduseres sjansen for at andre ikke-målte kostholds- eller livsstilsfaktorer skulle kunne forklare forskjellene i sykdom og helse. Undersøkelsen viser at vegetarianeradventister har en senket risiko for å utvikle tykktarmskreft og prostatakreft. Mennene har også en klart senket risiko for dødelig hjertesykdom. Dessuten har vegetarianere en senket risiko for diabetes, forhøyet blodtrykk, revmatiske plager og overvekt. Funnene synes å kunne forklares med et rikt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, belgfrukter og nøtter — i tillegg til mindre eller intet kjøtt i kosten. Dessuten ser det ut til at et vegetarisk kosthold også har helsefordeler fremfor et helseorientert blandet kosthold. Vegetarianere kan, ifølge AHS, regne med å kunne glede seg over noen ekstra leveår. Vegetarianerkvinnene levde i snitt 2,5 år lenger enn deres ikke vegetarianer motparter i undersøkelsen, mens mennene fikk en fordel på 3 år. 

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å...
Les mer
Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Forberedelsen gir suksess Mange stumper røyken 31. desember og begynner å røyke igjen 3. januar. Noen sier: «Jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde sluttet.» Én ting er det å stumpe røyken, en annen ting kan være å ikke begynne igjen. Forberedelse til røykfrihet kan derfor være vel så viktig som selve røykeslutten. Røykeslutt dreier seg...
Les mer
Powered by Cornerstone