Ressurser/Holdning til rusmidler

Holdning til rusmidler

Av Per de Lange

 

Nille slet en gang som «medbruker». Rollen hennes var å bremse på Jeppes alkoholforbruk. Nå drikker Nille sammen med Jeppe – og begge i økende grad. 600 000 norske menn og kvinner har alkoholproblemer, sier forskerne. Mye tyder på at det bare er toppen av isfjellet. I tillegg kommer problemene både for de nærmeste og de fjerneste. 

Ingebrigt Steen Jensen, velkjent markedsføringsguru, avfyrte en salve mot kong alkohol i Vårt Land nylig. «Det snakkes altfor lite i dagens Norge om de enorme skadene alkohol påfører oss, både som enkeltmennesker og folk. Det mobiliseres mot bagateller som monstermaster og surrogati, men lanseres aldri en nasjonal offensiv mot alkoholmisbruk.» Steen Jensen, som selv er måteholdsmann, etterlyser likevel en klarere holdning med rusmiddelrespekt, på linje med initiativ fra assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut. 

Kvinnesiden
«Jenter drikker som mannfolk og får mer alvorlige skader enn gutter», het det i en artikkel i Dagbladet. Det var klinikksjef Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene, som uttalte seg. Voksne kvinner pleide å nøye seg med 33 % av mennenes konsum. Nå forsyner de seg med 50 %. Samtidig er inntaket hos menn stigende. Går vi til tenåringsjentene, drikker de nå dobbelt så mye som deres mødre. Blant tenåringer er det for øvrig tilnærmet likhet mellom kjønnene i alkoholinntak. Fire av ti 16-årige jenter har vært fulle, mens 60 % av 16-åringene totalt har debutert med alkohol. Jenter opplever rus annerledes og ofte mer dramatisk enn gutter, foruten tilleggsproblemene med seksuelle overgrep, uønsket graviditet, m.m. 

Karrierekonsum
40 % av alkoholforbruket skjer i jobbsammenheng, i et stadig økende drikkepress. Ukentlige vinlotteri i arbeidstiden hører med både på private og offentlige arbeidsplasser. Høyt utdannede kvinner, ofte i mannsdominerte yrker, er særlig utsatt, sier Lossius videre. Å delta i sosiale sammenhenger på lik linje med menn innebærer å heve glasset når gutta gjør det – særlig i yrker med mange reisedager og mye representasjon, konferanser og kurs. 

Barn og unge
«Alle barn og unge har rett til å vokse opp i miljø beskyttet mot de negative sidene ved alkoholbruk og så langt som mulig beskyttet også mot markedsføring av alkoholholdige produkter.» Slik lyder en sentral setning i Verdens Helseorganisasjons (WHOs) europeiske alkoholmanifest. Dagens situasjon er helst det motsatte, hvor nettopp den oppvoksende slekt er en hovedmålgruppe for rusmiddelindustriens markedsføring, og hvor 230 000 barn bare i Norge lider pga. foreldrenes alkoholbruk. 

Moderne barn utvikler seg raskere og legger seg til voksne vaner mye tidligere enn for 30 år siden. Det betyr at drikkemønstrene deres utvikles tidligere, fulgt av økt forbruk etter 20. Bilder og budskap forteller at mennesker som drikker, har suksess, er spennende, sexy og akseptert. Alkohol presenteres som en integrert og nødvendig side i sosiallivet.

Alkoholindustrien hevder at fyll og drukkenskap ikke er deres målsetting – verken for unge eller eldre, men samtidig deler man ut T-skjorter, fotballfribilletter og krus som gevinst for den som kan drikke mest. Den første rusbrusen ble introdusert i 1995. Siden har vi fått et helt regiment med nye versjoner. Det satses på søtsmak, tegneseriefigurer, sterke og selvlysende farger sammen med budskap om opposisjon, revolusjon og egenvilje som sikre inngangsportaler for nettopp barn og unge. Webben er blitt en hovedarena for markedsføringen. Her henter barn og unge stadig mer informasjon, identitet og livsgrunnlag. 

Nasjonale aldersgrenser på 18 år for kjøp og skjenking, blir uinteressante i cyber Space. 

Alkoholindustrien har sponset idrett og sport i mange år, men neppe av veldedige grunner. Man har funnet et nytt mulighetenes marked, både for salg og synliggjøring, som dessuten gir et sunt og friskt image. World Cup i fotball dreier seg om store penger også, og ikke minst alkoholindustriens omsetningsmål. Noen, slik som Rune Bratseth og Jan Åge Fjørtoft, opplevde utviklingen som et paradoks; de nektet å stille opp som levende reklameplakater. Det gikk for langt selv i Danmark da Carlsberg produserte sin sparkebukse med logo på magen til en baby. Mange reagerte, også blant den politiske eliten. Likevel har Carlsberg klart å posisjonere seg som Liverpooldrikken i flere land.

Tiltak
Økt bevisstgjøring om feltet, samt mer og bedre behandlingstilbud er målsettingen i faglige og politiske fora. Forebyggende arbeid med bevisstgjøring av problemet, utfordring av populære drikketrender og argumentering for en rusfri livsstil er imidlertid en vel så viktig del av pakken. 

Ledelsen ved økonomistudiet på København universitet engasjerte seg for noen år siden. Høstens hyttetur med de nye studentene for informasjon og integrering ble erklært alkoholfri. Tidligere tiders konkurransedrikking er blitt byttet ut med en kulturell og sosial høytid. I USA har man merket øl, vin og brennevin med en helseadvarsel i en årrekke. Land som Finland, Frankrike, Sverige og Storbritannia har fulgt etter. 

Mange møter motspørsmål når de sier «Nei takk» til alkoholprodukter, slik som «Er det du som kjører i kveld?», «Er du syk?» eller «Er du en kristen?» Spørsmålene kan oppleves både upassende og belastende. La oss snu bildet og møte motekulturen med en motkultur som kan bli en ny motekultur. Det viser seg at når én sier «Nei takk», blir det lettere for andre å følge etter. Dessuten er en ny trend på gang: Tenåringene har senket inntaket i det siste. Sosiolog Knut Reinås i avholdsorganisasjonen FMR mener det er et uttrykk for økt mot og kulhet hos en voksende gruppe. Livet er rus nok i seg selv.

Fem gode grunner for rusmiddelfrihet.
1. Solidaritet/nestekjærlighet
Sosialistpionerene Martin Tranmel og Einar Gerhardsen, var avholdsmenn – i solidaritet med de ressurssvake og mot rusmiddelindustriens storkapital og profitører. Kristne foretrekker ordet «nestekjærlighet» som samleargument for hjelp, ansvar og rollemodellering. 

2. Folkehelse
Som totalforbruket av alkoholprodukter stiger, vokser problemforbruket enda mer. Det har vi sett i Finland nylig. Land som Polen og Italia senket imidlertid totalforbruket i 2000, hvilket førte til desto mindre problemforbruk. Lovverket med avgifter, åpningstider og aldersgrenser er bygget på totalforbruksprinsippet.

3. Personlig helse
«Vin som hjertemedisin», lyder slagordet, men virkeligheten er vanskeligere. Også et moderat alkoholforbruk har bivirkninger slik som skrumplever, høyt blodtrykk, slag, hjernesvinn, fosterfeil – og alkoholisme. Fillmore-rapporten fra University of California forteller dessuten om alvorlige feil i mer enn 50 av de fremste rapportene om alkohol og hjertehelse. Rusmiddelfrihet er fortsatt best både for egen og andres helse.

4. Døråpnere for stoff
Bruk av legale rusmidler leder til bruk av illegale. En tidlig alkoholdebut forhøyer m.a.o. risikoen både for økt alkoholforbruk senere og for påfølgende tobakks- og narkotikabruk. Willy Pedersen, professor i sosiologi ved UiO skrev sin doktorgrad om emnet, publisert i boken Bitter Søtt.

5. Personlig frihet
Avholdsfolk fester de også, men har fordelen av at de kan huske hvor gildt de hadde det på festen. Midt i moderne trender for selvopplevelse med «time out» og «fordi jeg fortjener det», møter vi det sterkeste argumentet for rusmiddelfrihet: Et bevisst og aktivt verdivalg for selvutvikling og selvopplevelse. 

Per de Lange


Nyttige henvisninger:
•    Bjørneboe GE, Drevon C, Norum K: Mat og Medisin. Boksenteret AS, Oslo. 1982. 
•    Dalsegg A: Jenter drikker som mannfolk. Dagbladet 101007
•    Fillmore KM et al: Moderate alcohol use and reduced mortality risk: Systematic error in prospective studies. Addiction Research and Theory, vol 14, issue 2 April 2006, pp 101-132. 
•    Fugelsnes E: En dram øker brystkreftfaren. http://www.dinside.no/490480/%C9n-dram-oker-brystkreftfaren. 
•    «Karrierekvinner fornekter alkoholproblemer» http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/05/517316.html. 
•    Marketing alcohol to young people. Eurocare. 2001. http://www.eurocare.org/resources/eurocare_publications. 
•    Pedersen W: Bitter Søtt. Universitetsforlaget, Oslo, 1998.
•    Ravndal E, Duckert F, Lossius K, Sandvik B: Kvinner og alkohol. Universitetsforlaget, 2008.
•    Riise G, Berg JE, Engelstad JCB, Jacobsen CD, Sørensen BN: Alkohol og helse – det bagatelliserte alvor. Universitetsforlaget, Oslo 1995. 
•    Steen Jensen I: Kong Alkohol. Vårt Land 16.juli 2011, s 33.
•    Nyttige hjemmesider: www.fmr.no; www.actis.no; www.forskning.no; www.sirus.no.

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å...
Les mer
Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Forberedelsen gir suksess Mange stumper røyken 31. desember og begynner å røyke igjen 3. januar. Noen sier: «Jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde sluttet.» Én ting er det å stumpe røyken, en annen ting kan være å ikke begynne igjen. Forberedelse til røykfrihet kan derfor være vel så viktig som selve røykeslutten. Røykeslutt dreier seg...
Les mer
Powered by Cornerstone