Ressurser/Bekymring
Foto: Shutterstock.com     

Bekymring

Av Kathy Simmons

 

Nøyaktig klokken 6:00 begynner vekkerklokken å brumme brutalt. Sofie stønner misfornøyd mens hun leter etter av-knappen. Så ruller hun over på ryggen og tvinger den susete hjernen til å fokusere på dagens gjøremål. Regnet faller mykt mot ruten, og den behagelige lyden starter en lang brutal tankerekke.

...Åh nei, sist gang det regnet var hele byen en eneste stor trafikk-kork. Jeg kommer sikkert for sent på jobben. Forrige uke fikk jeg det stygge blikket fra Marie, da jeg kom noen få minutter for sent.... Typisk meg å få en sjef som ikke kan fordra meg! Hvis bedriften måtte gjøre nedskjæringer, er jeg sikkert den første som må gå. Og hvordan skulle jeg da kunne betale husleien? Hva skulle jeg sagt til barna? Hvordan ville jeg følt meg da?

Klokken har blitt 6:03 og Sofie har igjen greid å starte dagen med å bekymre seg halvt til døde. Hun startet den nye dagen med et vellykket hopp fra å komme noen få minutter for sent til å stå i kø på sosialen for å få matkuponger. Ikke rart at hun har hodepine og ofte er irritabel og utmattet. Hvem ville ikke blitt det, etter denne anstrengende hjerne-gymnastikken, komplett med frykt og engstelse og tvil på egne ferdigheter.

Høres dette helt sprøtt ut? Det er naturligvis det? Høres det velkjent ut? Antakeligvis. Bekymring er bare så altfor velkjent for de fleste av oss. Det har til og med blitt kalt vår tids vanligste sinnsforstyrreIse. Likevel vet vi forbausende lite om bekymring. Kanskje vi kunne møte bekymringen bedre hvis vi var litt mer bevisst?

Bekymring er fysisk skadelig
I følge dr. Charles Mayo, som var med å starte Mayo-klinikken påvirker bekymring blodomløpet, hjertet, hormonene, hele nervesystemet og dermed også i høyeste grad helsen generelt. Jeg kjenner personlig ingen som har dødd av å overarbeide seg, men jeg vet om flere som døde av bekymring. Du kan bekymre deg selv til døde, men du kan aldri bekymre deg selv til et langt liv.

Det tar mye verdifull energi å holde et høyt engstelsesnivå. Derfor vil kroniske “bekymrere” ofte oppleve fysiske og følelsesmessige konsekvenser. Mennesket har en naturlig farereaksjon som hjelper oss enten til kamp eller flukt. Våre forfedre opplevde ofte farlige situasjoner, for eksempel å bli angrepet av ville dyr. Den naturlige stressreaksjonen gjorde dem i stand til å ta beslutninger raskt og effektivt og reddet nok mange liv. Men denne mekanismen var aldri ment å bli en kontinuerlig sinnstilstand.

Bekymring er en vane
Vi kan lett få for vane å la negative tanker vandre uhindret i negativ retning. Det er akkurat det Sofie tillater seg å gjøre hver eneste morgen. Det er lite sannsynlig at hun ville latt en venn sitte på sengekanten å fantaserte om alt det forferdelige som kunne skje, dersom hun kom for sent på jobben. Antakeligvis ville hun prøve å unngå en person som hele tiden skisserte de verst tenkelige scenarier. Men hvorfor er det da greit å gjøre dette mot seg selv?

Å kontrollere bekymring kan være vanskeligere for noen enn for andre. For eksempel er det vanskeligere for perfeksjonister å bryte bekymringsvanen siden de har så høye forventninger både til seg selv og andre. Siden bekymring også fører med seg en følelse av maktesløshet, vil kroniske “bekymrere” ofte ønske større kontroll og derfor være redde for forandring. Mennesker som får til mye, bekymrer seg typisk mer enn gjennomsnittet. Det samme gjør mennesker som har hatt foreldre som bekymret seg mye. Bekymring er ofte tillært adferd, lært fra rollemodeller som aldri fikk kontroll over engstelsen.

Berit, en 67 år gammel kontoransatt og bestemor til fem, forteller at hun pleide å bekymre seg alt for mye. En gang da et av barnebarna bodde hos henne, ble bekymringene mer enn hun kunne bære. “Jeg kom til et punkt hvor jeg innså at jeg rett og slett ikke kunne kontrollere hvilke valg han tok. Dessverre tok det altfor lang tid før jeg forstod det, og det slet både på kroppen og følelsesene mine. Det var i denne krisen jeg bestemte meg for å ta kontroll over tankene hver gang de begynte å bli for negative. Det fungerte ikke med en gang, men etter mye øvelse og besluttsomhet gikk det bedre. Jeg lærte å godta at det var ting i livet jeg ikke hadde noen innflytelse over. Dessuten måtte jeg innse at jeg ikke var ansvarlig for andre menneskers valg. Nå har jeg fred og overskudd. Når jeg tenker tilbake er jeg sjokkert over hvor mye energi bekymringene tappet livet mitt for, og jeg angrer på at jeg ikke tok et oppgjør med det mye tidligere.

Hva er bekymring godt for?
Bekymring er altså skadelig både fysisk og psykisk og en vane vi burde kvitte oss med. Er det ingenting positivt å si om bekymring?

Litt bekymring er faktisk sunt. Det tvinger oss til å skjerpe oss og overholde tidsfrister. Det motiverer oss til å trene, spise sunt, slutte å røke og låse huset når vi drar. Bekymring kan skru opp lyden på den lille stemmen inni hodet som sier at vi burde tilbringe mer tid med familien, eller endelig se å få bilen på verksted før det går helt galt. Ser du forskjellen mellom denne typen bekymring, og bekymring over ting du ikke har noen kontroll over, som for eksempel at en meteor kan komme til å treffe huset ditt, eller at dårlig vær skal ødelegge ferien din?

Psykiater Michael A. Habermann, president for Southern Behaviroal Health Services i Atalanta USA sier følgende: “Bekymring som er en helt normal og naturlig mekanisme, kan komme ut av kontroll og bli unødvendig og overdreven. Dette kaller vi da engstelse, vårt vanligste følelsesmessige problem. Å kontrollere engstelsen er viktig for å leve et sunt liv. Vi trenger kanskje hjelp til å få den under kontroll så den ikke ødelegger livene våre. De fleste kan imidlertid lære å kontrollere engstelsen selv. Det handler om enkel følelsesmessig hygiene. Bli mer bevisst når det gjelder dine egne bekymringsvaner, lær deg å slappe av i musklene, ikke la negative tanker få fritt spillerom. Konfrontér dem og avvis dem, prøv å 1ev et balansert liv på alle måter.”

Å styre bekymringsvanen i positive retning innebærer for det første at du er klar over hvilke områder som vanligvis plager deg, og for det andre at du utvikler en klar forståelse av hvilke faktorer du faktisk kan kontrollere. Skriv ned de største bekymringene dine og studer dem. Denne øvelsen vil øyeblikkelig sette dem i perspektiv. Spør deg så om du har noen som helst kontroll over dem. Hvis ikke må du øve deg på å avvise bekymringene med en gang de dukker opp.

“Når jeg arbeider med klienter som bekymrer seg for mye, arbeider vi oss logisk og systematisk gjennom det vi er redd for,” forteller Anita Johnsen. “Vi analyserer hvert problemområde og ser på muligheter for å løse dem. Da blir ikke problemene så overveldende lenger”.

Legg en plan for hva du vil gjøre med de områdene du kan påvirke, i stedet for å bekymre deg for at du skal få hjerteinfarkt, kan du bruke energien på å begynne å trene litt, og spise mindre fett. Er du bekymret for at du skal miste jobben? Bruk energien på å skaffe deg relevant kompetanse slik at du fremdeles er attraktiv på jobbmarkedet. Det er klart det koster noe, men det gjør sannelig også bekymringene.

Den pensjonerte oberstløytnanten fra de amerikanske luftforsvaret, Al Bonadies måtte også lære å takle tendensen til å bekymre seg. “Jeg pleide å bekymre meg for ting, lang, lang tid i forveien, men så lærte jeg meg å analysere bekymringene og fokusere på det positive for å overvinne de negative tankene.” Al eide en flyplass som hadde økonomiske problemer samtidig som han opplevde en smertefull skilsmisse.

“Jeg kom meg gjennom vanskelighetene ved å fokusere på det som var godt og positivt, heller enn på alt som gikk galt. Ja, jeg hadde økonomiske problemer, men jeg hadde også helsen i behold, en ingeniørutdannelse jeg kunne falle tilbake på for å komme økonomisk på fote igjen. Ja, jeg kom til å bli skilt, men jeg hadde fem fantastiske barn som støttet meg, jeg hadde min tro på Gud og mange gode venner som hjalp meg gjennom det hele. Jeg er ikke i tvil om at måten jeg valgte å se problemene på hjalp meg gjennom dem.

Tilbake til Sofie
Hva med vår venn, Sofie. Hvilke steg kan hun ta for å takle bekymringene sine? For det første kunne hun sette vekkerklokken til å ringe 15 minutter tidligere. Det er helt unødvendig å hver dag måtte bekymre seg for å komme for sent på jobben. I stedet for å være et “offer” for faktorer hun ikke kan kontrollere, slik som trafikk og vær, kan hun bruke energien på å være forberedt på slike uunngåelige situasjoner.

Hennes paranoide redsel for at sjefen, Marie, ikke skal like henne, kan også takles konstruktivt. Det er tydelig at hun ikke er helt på bølgelengde med sjefen. Dette vil alltid være et toveisproblem, og det er ikke sikkert at Sofie noen gang vil få et godt arbeidsforhold til Marie. Men hvis Sofie har gjort sin del for å forsøke å løse problemet, vet hun i det minste hvor landet ligger, og om det virkelig er grunn til bekymring, og hva som kan og ikke kan gjøres med saken.

Hvis bekymringene dine fortsetter selv etter at du har prøvd å takle dem på en bevisst og konstruktiv måte, kan det hende du bør gå til en profesjonell rådgiver. Livet er for kort til at en slik vane skal få ødelegge deg.

Kathy Simmons i Sunnhetsbladet nr. 9 - 2000

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å...
Les mer
Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Forberedelsen gir suksess Mange stumper røyken 31. desember og begynner å røyke igjen 3. januar. Noen sier: «Jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde sluttet.» Én ting er det å stumpe røyken, en annen ting kan være å ikke begynne igjen. Forberedelse til røykfrihet kan derfor være vel så viktig som selve røykeslutten. Røykeslutt dreier seg...
Les mer
Powered by Cornerstone