Nyere forskning antyder at det er bra å drikke litt alkohol. Forskningen er imidlertid både unyansert og tendensiøs.

Jørund Rytman, stortingsrepresentant for Fremskrittpartiet, har sett seg lei på at alkohol kun blir framstilt som skadelig, fortelles det i en Dagbladartikkel midt i sommer-Norge. Det er på tide å bruke noen millioner kroner på forskning rundt den «gunstige effekten på kropp og sjel», sier Rytman. Han har da også skrevet brev til forskningsminister Tora Aasland (SV) for å få bevilget mer midler til forskning om alkoholens positive sider. 

Debatten rundt alkoholbruk de siste par tiårene er imidlertid tuftet nettopp på hva Rytman etterlyser, forskning som viser to sider ved alkoholen. Professor i sosiologi, Willy Pedersen, oppsummerte feltet i sin doktoravhandling om alkoholens ulike sider. Tittelen på bokutgaven sier sitt: Bitter Søtt. 

Personlig helse
«Vin som hjertemedisin», er slagordet som skapte en ny debatt i avholds-, måteholds- og forbruks-Norge sist på 80-tallet. Forskerne hadde funnet en «J-kurve». Selv om et høyt alkoholforbruk klart var uheldig for hjerte, hjerne og de aller fleste organer, så tikket det inn data som viste at et moderat forbruk på 1-2 enheter alkohol om dagen gav en senket risiko for hjertesykdom sammenlignet med ikke-brukere.

Senere forskning og debatt har imidlertid gitt et mer nyansert bilde. Et moderat inntak av alkoholprodukter kan gi økning i det «gode» HDL-kolesterolet i blodet foruten tilgang på antioksidanter fra vindruene. Men betingelsen for HDL-økningen er at du er godt over 60 år og ikke følger selv grunnleggende helseråd om mosjon, tobakk, mat og vann. 

Dessuten viste det seg at ikke-drikkerne i disse undersøkelsene var ikke prinsippbundne avholdsfolk, men eks-drikkere som fastlegen eller et avvenningsprogram hadde fått på «vannvogna». Allerede inntrufne skader på lever og andre organer gir imidlertid et avkortet liv likevel. Bl.a. studier på adventister, som stort sett består av avholdsfolk, viser bare fordeler ved avhold – også for hjertet.

Et tredje punkt gjelder kroppens organer i en videre sammenheng. Selv et moderat forbruk øker nemlig risikoen for skrumplever, høyt blodtrykk, slag, visse typer kreft, hjernesvinn, fosterfeil – og alkoholavhengighet. Om så alkohol i små mengder skulle ha visse hjertefordeler for visse grupper mennesker på visse premisser, dreier det seg helst om et medikament med omfattende bivirkninger. 

Personlig opplevelse
Alkohol, den universelle smørefaktoren, synes å kunne sikre alt fra fest og fordragelighet til signering av viktige kontrakter. Alkoholens veletablerte kulturhistorie betyr mye for brukerne. 

Avholdsfolk bruker imidlertid liknende argumenter. Begge grupper ønsker glede og trygghet både i fest og hverdag. Avholdsfolk understreker dessuten gleden ved å kunne huske hvor gildt de hadde det på festen. Man differensierer mellom naturlig rus og kjemisk rus. 

Midt i moderne trender for selvopplevelse understrekes også behovet for «time out», avkobling og avspenning, «fordi jeg fortjener det». Rusmiddelproduktene gir «time out», om enn i en relativt ubevisst form. Noen beklager til og med ting som skjedde. En markert minoritet foretrekker rusfri avspenning bygget på aktive verdivalg for selvutvikling og selvopplevelse.

Folkehelse
Noen har vanskelig for å se sammenhengen mellom måteholds bruk og problembruk, unntatt forskerne, for de vet at det er slik. «Totalforbruksmodellen» kalles det: Ettersom totalforbruket i en befolkning stiger, vokser også problemforbruket desto mer. At voksnes totalforbruk stiger, at 20 % av 12-åringene har alkoholdebutert, og at ungdomsforbruket er fordoblet over de siste 5 årene, angår dermed folkehelsen. Der var derfor Verdens helseorganisasjon, WHO, fikk de fleste land med på å søke å senke totalkonsumet med 20 % i løpet av de siste tiårene før år 2000. Kun tre land klarte det, Polen, Italia og Spania. Alkohollovgivning med pris- og tilgjengelighetspolitikk er m.a.o. bygget på totalforbruksmodellen.

Narkotika skremmer med sine 300 overdosedødsfall i året, selv om alkohol dreper 1800 og tobakk 7000. I tillegg kommer det indirekte bildet. Passivt alkohol- og narkotikaforbruk dreper ikke, slik som passiv røyking, men skader desto flere. 230 000 norske barn lider pga. foreldrenes alkoholbruk, forteller psykologene.

Folkehelseargumentet veier tungt som avholdsbegrunnelse, særlig når man tar med produsentenes aktive salgskampanjer i land fra den 3.verden. Rusmiddellovgivning, debututsettelse, alkoholfrie soner og tider, punktavhold og totalavhold er motkulturtiltak som også bygger på folkehelseargumentet.

Døråpnermodellen
Det er sammenheng mellom bruk av legale rusmidler som tobakk og alkohol og bruk av illegale rusmidler som hasj, ecstasy og heroin. Ungdomsskoleelever begynner altfor ofte med alkohol på hjemme-alene-fester, til konfirmasjonsmiddag eller lignende, for så å bevege seg videre til røyk som en rusforlengelse i hverdagen. 

Neste skritt er hasjeksperimentering, dernest amfetamin og sniffing, fulgt av ecstasy og til sist for noen, heroin. Media fokuserer på overdosene, men reisen begynte ofte med legale rusmidler. En tidlig alkoholdebut forhøyer risikoen for et høyt alkoholforbruk og for påfølgende narkotikabruk. Døråpnerkonseptet er et nytt argument for avhold og generell rusmiddelrespekt. 

Solidaritet/Nestekjærlighet
Solidaritet for de ressurssvake og taperne har alltid vært en hoved parole for arbeiderbevegelsen. Grunnleggere, slik som Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen, fant det derfor naturlig å ta parti mot rusmiddelindustriens storkapital og profitører og erklære seg som avholdsfolk. Kristne grupper har liknende argumenter, men foretrekker ordet «nestekjærlighet» som samlebegrep for hjelp, omsorg, ansvar og rollemodellering. 

WHO bruker liknende argumenter overfor produktindustrien. Carlsbergs øl, Marlboroughsigaretten, og narkotikamafiaen truer på hver sin måte den gode utviklingen i den tredje verden. Internasjonal solidaritet og nestekjærlighet uttrykker meningsfull støtte til utviklingsland under press fra rusproduktindustrien.

Konklusjon
Bibelen fokuserer ikke på helse- og kulturpolitiske sider ved rusmiddelbruk, trafikk og media. Likevel er Bibelen en verdifull premissleverandør for våre valg overfor media, trafikk og rusmiddelbruk. Argumentene ovenfor har røtter også i Bibelens tankegods, med ansvar for egen og andres helse, med nestekjærlighet, solidaritet, omsorg, aktive verdivalg og byggende felleskap.

I tillegg har Bibelen en rekke konsepter med særlig nytte for den rusmiddelpolitiske debatten. Troen på Gud som min skaper gir grunnlag for å ta vare på- og fremme kropp og sjel for best mulig funksjon. Kroppen beskrevet som et «tempel for Den Hellige Ånd» er en videreføring Paulus gir. Det argumenteres for våkenhet og edruskap i møte med kriser og utfordringer, ikke minst med tanke på verdens ende. Målet er at ånd, sjel og legeme skal bevares fullkomne til Herrens dag, ved at evner og talenter får utvikle seg i det godes tjeneste.

Per de Lange

Referanser:
Fekjær HO: Alkohol og narkotika, Gyldendal, norsk forlag, Oslo, 1987.
Kan alkohol være nyttig? Dagbladet 030708.
Pedersen W: Bitter Søtt. Universitetsforlaget, Oslo, 1998.
Riise G, Berg JE, Engelstad JCB, Jacobsen CD: Alkohol og helse – Det bagatelliserte alvor. Universitetsforlaget, Oslo 1995.
Vellar O, Kolstad H: Helse, miljø og levevaner. Kommuneforlaget, Oslo, 1990.
De Lange P: Ha det godt – lenger. Norsk Bokforlag, Røyse. 1999, 2002.