Ressurser/Ti grunner for en grønnere diett
Foto: Shutterstock.com     

Ti grunner for en grønnere diett

 

Nyhetsbrevet Nutrition Action fra CSPI i USA og Canada publiserte nylig en artikkel med de 10 beste grunnene for et vegetarisk kosthold. CSPI-senteret er internasjonalt anerkjent som forbrukernes fremste vakthund når det gjelder kosthold og helse.

“Jeg er ikke vegetarianer fullt ut,” sa ernæringsprofessor Marion Nestle ved New York University for litt siden, “men jeg foretrekker et plantebasert kosthold. Stadig mer forsk-ningsdata understreker nemlig fordelene ved plantekost, som grønnsaker, frukt, bønner og kornprodukter, og uheldige sider ved animalske produkter som kjøtt, kylling, meieriprodukter og fisk.”

“Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er en viktig risiko hemmer for alle de viktigste årsakene til sykdom og død,” uttalte professor Walter Willett nylig. Han er ansvarlig for ernæringsavdelingen ved Harvard. Og Marion Nestle fortsetter: “Der er ingen tvil om at et stort sett vegetarisk kosthold er det sunneste vi kan spise. Forskningsdata over mange år er så sterke og overveldende og entydige at debatten egentlig er over.”

Hva er en vegetarianer?
Jo, det er et menneske som ikke spiser kjøtt, fisk eller fjærkre av etiske, religiøse eller helsemessige grunner. Veganer går et skritt videre, ved også å kutte ut meieriprodukter og egg. Men forskerne er ofte mer opptatt av hvor ofte — heller enn hvorvidt — man spiser animalske matprodukter, slik at de kan sammenligne ulike varianter. Og konklusjonene er etter hvert blitt entydige: Folk i vesten burde spise mindre animalske produkter og mer planteprodukter, særlig frukt og grønnsaker. Så la oss se nærmere på de ti viktigste argumentene for en grønnere kostholds linje.

1. Kreft
“Vitenskapelige data forteller at frukt og grønnsaker i kosten forebygger all kreft i mage og tarm og røykerelatert kreft,” sier Tim Byers, professor i forebyggende medisin ved universitetet i Denver, Colorado. Det innbefatter kreft i lunger, tykktarm, magesekk, munn, strupe, spiserør og urinblære. Lykopen, for eksempel, et karotenoid i tomater og ketchup, forebygger sannsynligvis prostatakreft.

Ingen vet helt hvordan frukt og grønnsaker senker kreftrisikoen, men mye tyder på at hemmeligheten ligger i det rike innholdet av fytostoffer, slik som karotenoider, vitamin C og E, selen, indoler, isotiocyanater, flavonoider, fenoler og limonen.

Data viser også at kostfiber, for eksempel i grove kornprodukter, senker kreftrisikoen. Kostfiber har blant annet den fordel at risikoen for kolonkreft blir redusert,” sier David Jenkins, en kostfiberekspert ved universitetet i Toronto. Mat som pasta, ris og andre kornprodukter, særlig dersom de er grove, kan med fordel ta over for animalsk mat, som jo på sin side kan være med til å høyne kreftrisikoen. “Menn som spiser storfekjøtt som hovedrett minst fem ganger i uken, har fire ganger mer risiko for tykktarmkreft enn de som spiser storfekjøtt mindre enn en gang i måneden,” sier Edward Giovannucci ved Harvard. 
Storforbrukere av storfekjøtt hadde også en fordoblet risiko for prostatakreft sammenlignet med småbrukerne — ifølge hans undersøkelse av 50000 mannlige helsearbeidere. “Når vi også tar med andre studier, så er det stor enighet om at et daglig bruk av storfekjøtt forklarer mye av tykktarmskreften og muligens også mye prostatakreft,” hevder professor Lawrence Kushi ved universitetet i Minneapolis. Hvordan dette henger sammen, er fortsatt uklart, “men for prostatakreft, ligger nok årsaken i dyrefettet,” mener Walter Willett. Skjønt også magert kjøtt gjør sitt til å heve risikoen for tykktarmskreft. “Det kan også tenkes at problemet ligger i kreftfremkallende stoffer som utvikles under tilberedelsen, eller kanskje det høye innholdet av jern, eller kanskje helt andre faktorer i kjøttet.”

2. Hjerte- og karsykdom
“Et plantebasert kosthold, rikt på frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom,” konkluderer professor Tim Byers ved universitetet i Denver, Colorado. Over de siste 20 årene har hjerteeksperter vært enige om fordelene ved å senke inntaket av mettet fett og kolesterol i kostholdet, mens de har anbefalt plantekost som forebyggende mot sykdommen. Blant de fordelaktige faktorene kan nevnes:

•       Kostfiber. “Hvis du ønsker å senke risikoen for hjerte- og karsykdom, lønner det seg å spise mer bønner, erter, havregryn og byggryn,” sier David Jenkins ved universitetet i Toronto; “de inneholder mye ‘klebrig’ vannløselig kostfiber, som også senker kolesterolet i blodet.”

•       Folsyre. “At folsyre senker risikoen for hjerte- og karsykdom, er etter hvert blitt velfundert,” sier Walter Willett. “Folsyren, et av B-vitaminene, senker kroppens konsentrasjon av en uheldig aminosyre, nemlig homocystein. Og frukt og grønnsaker utgjør våre fremste folsyrekilder.’

•       Antioksidanter. Forskerne er etter hvert blitt enige om at LDL-kolesterol, den farligste fraksjonen i blodets kolesterol, ødelegger arteriene bare når det er oksidert, det vil si harsknet, ved at det binder seg til oksygen. Det er grunnen til at forskere har tillit til at antioksidanter som vitamin E og betakaroten kan hemme utviklingen av hjerte- og karsykdom. Og “en stor del av de mange fytostoffene i frukt og grønnsaker er anti-oksidanter”, påpeker Tim Byers.

•       Mindre av mettede fettsyrer. Jo mer planteprodukter du spiser, jo mindre rom blir det igjen til animalske mettede fettprodukter, de som stopper igjen blodårene. ”Vi får med andre ord en substitusjonseffekt,” konkluderer Tim Byers.

3. Slag
”Mye forskning viser at frukt og grønnsaker gjør sitt til å senke risikoen for slag,” skriver Walter Willett. For eksempel i en 20-årig undersøkelse av 832 middelaldrende menn, viste det seg at slagrisikoen sank med 22 prosent for hver daglige porsjon med frukt og grønnsaker de tok til seg. “Selvfølgelig er det ingen som helt vet hvorfor dette skjer, om den aktive årsaken som beskytter hjernens blodårer ligger i kalium, magnesium, kostfiber eller andre komponenter, som særlig finnes i frukt og grønnsaker.”

4. Forstoppelse og divertikulose
Det er velkjent at grove kornprodukter, særlig hvetekli, forebygger forstoppelse. Med vårt høye forbruk av avføringspiller i vesten burde vi helst huske dette litt bedre. Divertikulose (utposninger på tarmen) er også vanlig. I flere vestlige land antar man at minst 30% av alle over 50 år har lidelsen, skjønt ikke alle har symptomer. Andre sliter med indre blødninger, forstoppelse, diaré, tarmluft, smerte og divertikulitt (betennelse i utposningene på tarmen). 

“I våre studier er det klart at kostfiber både fra kornprodukter, frukt og grønnsaker beskytter mot disse lidelsene,” sier Walter Willett. “Menn som spiste lite kostfiber (opp til 13 gram daglig) hadde omtrent dobbelt så mye divertikulose som de som spiste mye grove matprodukter (minst 32 gram).

5. Andre sykdommer
Plantebasert kosthold ser ut til å forebygge en rekke andre sykdommer også:

•       Aldersblindhet: Et karotenoid ved navn lutein, som særlig finnes i grønne bladgrønnsaker, ser ut til å hemme nedbrytningen av netthinnen, noe som ofte fører til tidlig blindhet hos eldre. “I vår studie fant vi at mennesker som spiste spinat og grønne bladgrønnsaker to til fire ganger i uken hadde bare halvparten så mye ned-brytning av den sentrale netthinnen sammenlignet med dem som helst unngikk slik føde,” forteller Johanna Seddon, forsker ved Harvard.

•       Ryggmargsfeil. Folsyretilskudd til gravide reduserer risikoen for spina bifida (rygg- margsbrokk) og andre medfødte ryggmargsfeil hos nyfødte. Folsyre fra frukt og grønnsaker har sannsynligvis samme nytten.

•       Diabetes. “Vi fant mindre type 2 diabetes enn forventet hos mennesker som spiste mye grove kornprodukter,” hevder Walter Willett i en av sine nye og ikke-publiserte studier. ”Men resultatene bør kunne støttes av andre lignende studier før vi roper for høyt,” legger han til.

•       Alzheimers sykdom. En del data viser at for lite folsyre og vitamin B12 kan fremme senil demens i form av Alzheimers sykdom. Inntil man vet mer, skader det ikke med grønnsaker også for hjernen.

•       Revmatiske lidelser. Margaretha Haugen og Kjeldsen-Krags etter hvert berømte norske undersøkelse på vegetarisk kosthold og revmatiske lidelser, begynner nå å få støtte også fra andre studier. At mange revmatikere vil oppleve bedring ved å gå over til et vegetarisk kosthold, er konklusjonen.

6. Tryggere mat
Noen av de farligste matrelaterte sykdommene kommer inn i kroppen nettopp gjennom animalske matprodukter. ”Oppmalt kjøttmat er den fremste bærer av den livsfarlige bakterien E. coli O157:H7. Kylling har ofte med seg salmonella og  campylobakter mens inntak av rå skjell og reker ofte gir infeksjoner av Vibiro vulnificus,” forteller David Swerdlow, ved CDC i Atlanta, USAs hovedsenter for oppsyn med smittsomme sykdommer.

Enhver form for rå mat, inklusive frukt og grønnsaker, kan bære med seg farlige bakterier. “Nylig har salmonellautbrudd også hatt bakgrunn i infisert melon, tomater og alfalfa, men kjøtt, sjømat og fjærkre er de vanligste bærerne av slike sykdommer.”

7. Miljøet
“Våre matvaner har stor innvirkning på planeten vår,” slår David Jenkins fast. “Å spise dyr ville ikke vært så uheldig for miljøet om vi bare hadde begrenset inntaket betraktelig,” forklarer Alan Durning, leder ved forskningssenteret Northwest Environment Watch i Seattle. “Moderne kjøttproduksjon krever nemlig et intensivt bruk, ja misbruk, av korn, vann, energi og gressganger:

•      Vann forurensing. Gjødsel og urin fra fjøs, kylling fabrikker og andre husdyrsentre forurenser vannkilder og grunnvann.

•      Luftforurensing. 30 millioner tonn med metan, en av de viktigste drivhusgassene, kommer nettopp fra gjødselhauger og urinbasseng.

•      Jorderosjon. Nesten 40 prosent av jordens kornproduksjon blir brukt som kraftfôr til husdyrene; i USA er tallet 70 prosent! For hvert kg kjøtt, fjærkre, egg og melk vi produserer, mister jordsmonnet i verden noen prosent med dyrkbar topp-jord.

•      Vanntap. Omtrent halvparten av alt korn og høy i verden dyrkes på kunstig vannet jord. Å produsere 1 kg kjøtt krever ca. 3000 l vann.

•      Energiforbruk. Det krever nesten 10 ganger mer energi å produsere og transportere kjøtt enn grønnsaker.

•      Overbeiting. Ca. 10 prosent av de halvtørre områdene i USAs veststater er blitt omdannet til ørken gjennom overbeiting. Det samme skjer i den tredje verden og i Europa. Mye ville ha blitt bedre dersom vi bare hadde senket forbruket av animalske produkter betraktelig — uten nødvendigvis å bli vegetarianere.”

“Et vegetarisk kosthold betyr solidaritet med de som sulter i den tredje verden.” Ikke minst mange unge mennesker begrunner sin vegetarisme på den måten.

8. Kostnad
Selvfølgelig opplever man prisene på frukt og grønnsaker som for høye. Men sammenlignet med kjøttprodukter er planteproduktene stadig ‘på tilbud’. Et vegetarisk kosthold ender opp langt rimeligere enn et blandet kosthold også i vesten, viser flere undersøkelser.

9. Dyrenes velferd
Dyrenes livsopplevelse er ofte hard — ikke bare på slakteriet, men også under oppvekst og transport, viser nye avsløringer i media. De skal jo tross alt bare bli spist. Særlig en del unge mennesker er blitt vegetarianere ut fra solidaritetsfølelser overfor dyrene.

10. Smak
“Min hovedgrunn for å spise plantekost har med smaken å gjøre,” nevner Marion Nestle. “Jeg opplever meg berøvet dersom mitt måltid ikke har en rik variasjon av grønnsaker. Og da tenker jeg ikke på ‘standardgrønnsaker’ som potetchips, tomatketchup, stekt løk og kinakål, men en rik tilgang på friske eller varmebehandlede frukter og grønnsaker.”

Lawrence Kushi skyter inn: “Problemet er at mange av oss i USA og i det nordlige Europa ikke har gode tradisjoner for frukt og grønnsaker. Vi trenger å gå til etniske restauranter fra orienten og Syd-Europa for å lære.” Walter Willett understreker også at vi har mye å hente fra u-landenes tradisjonelle kostvaner, med mindre de allerede er blitt endret i ret-ning av vestens animalske og fete tradisjoner: “Kjøtt og ost har tatt grønnsakenes plass hos oss.” Marion Nestle legger til: “Bruk av frukt og grønnsaker er mer enn mat for asiater og sydeuropeere; det er kultur og kunst. Skikkelig syd-italiensk pizza har fortsatt en tynn brødbunn og svært lite ost. Oftest er den vegetarisk med en utsøkt smakstilsetning av tomater, hvitløk og basilikum.”

Sunnhetsbladet

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Nesten hvert eneste organ og hver eneste prosess i kroppen din kan ta skade av alkohol. Ut over din egen helse har alkoholbruk også negative ringvirkninger for familien og samfunnet. Hver eneste dag dør mennesker helt unødvendig på grunn av alkohol. Men her skal vi bare ta for oss de personlige helserelaterte problemene. 1. Det er fetende Du...
Les mer
For to tusen år siden kom Jesus inn i menneskehetens historie. Til tross for ringe foreldre, beskjedent fødested og tretti års anonym tilværelse i landsbyen Nasaret, har han etter bare tre og et halvt års offentlig liv fått større oppmerksomhet enn noen annen. Denne personen, som ble født i en stall, arbeidet som tømmermann og døde som forbryter...
Les mer
Powered by Cornerstone