Vellykkede familier har også konflikter. Det er måten man håndterer konflikter på som styrker eller stagger ekteskap.

Det begynte så godt, med to mennesker. Hun og han ville leve sammen hele livet, dele likt på ansvar for hjemmet, barna, finansene og alt som følger med. Framtiden så lyserød ut, til en dag da kvinnen sa til mannen ved frukttreet: «Smak på det forbudte!» Verden falt i grus, og de to begynte sin første krangel som endte med den kjente uttalelsen: «Det var din skyld!»

Siden da har ikke familien og ekteskapet vært det samme. Den grunnleggende tilliten brast der i Edens hage, og siden har det vært vanskelig å gjenvinne den helt.

Vi blir så sinte
Det skal ikke så mye til før vi mennesker farer opp, blir sinte og aggressive, spesielt i relasjoner hvor vi virkelig er tett på hverandre. Hva kommer det av at vi blir mest såret og sint på den som står oss nærmest? Kanskje det er fordi vi i bunn og grunn tenker at partneren burde vært tankeleser og skjønt at jeg ikke mente det akkurat sånn …, eller at han burde se at oppvasken må tas, eller skjønt at nå burde han kanskje holdt stilt? Du verden hvilke forventninger vi har til hverandre som vi ikke kan innfri selv. Det er kanskje der det butter i hverdagen?

Hvorfor blir jeg sint på min partner? Er det fordi jeg ikke blir forstått og respektert, eller er det fordi vi ikke har samme syn på hvordan arbeidet og ansvaret for hjem og familie skal deles? Ofte er det småting som gjør at det eksploderer, som for eksempel at søpla ikke ble tatt ut i dag heller.

Vi farges alle av vår fortid og våre foreldre, enten vi vil det eller ei. Foreldrenes ekteskap vil farge ens eget på godt og vondt. Det tar tid å oppdage det; se hva som er bra og ikke så bra, sortere, og forene ulike verdier og tradisjoner fra to familier. Noen stikkord: En så enkel ting som julefeiring og mattradisjoner kan få sinnene i kok i den mest vellykkede familie.

Tenk om vi kunne snakke om det som rører seg i oss rett på sak, i stedet for å tro at den andre er tankeleser.

Ja til gode og onde dager, til døden skiller dere ad! Hva sier man egentlig ja til der ved alteret i kirka eller hos byfogden? Glemmer vi at de onde dagene, de mindre rosenrøde også er en del av livet og ekteskapet, eller svever vi i troen på at alt skal være så konfliktfritt og herlig hele tiden? 

Spørsmålet er hva vi definerer som et lykkelig ekteskap. Er det fravær av konflikter, frustrasjoner, dårlig ånde, eller skrikende unger? Vi preges ofte av filmverdenen, og når Bjørn Eidsvåg synger «Tålt» fra albumet med samme navn, har vi vel alle på et tidspunkt kjent oss igjen. Hollywood viser sjelden hva som skjer etter at de to har fått hverandre og svever av sted. Vi tror at forelskelsesrusen skal få oss til å sveve evig.

Virkeligheten er en helt annen. Hvordan vi behandler hverandre midt i bleieskift, regninger, huslån, barneskrik og prestasjonsangst, ofte i mangel på virkelig nærhet, er jo et godt spørsmål. Ofte kommer eksplosjonen uten forvarsel, fordi man bare har fått nok. Det er når diplomatiets kunst ikke anvendes at man tråkker hverandre godt og grundig på tærne, og det eldgamle og velkjente: «Det var din skyld!» kommer for dagen. Du verden så mye som kunne løse seg i et forhold og en familie om man bare var åpen og ærlig.

La oss snakke sammen
Hvordan kan man gå rett på sak og konfrontere, når et hint blir fordreid av din ektefelle til noe man ikke har sagt. Det blir vanskelig! Da er det man får sette seg ned, telle til ti, og si: «Jeg hører du sier …» Å lære seg til å bruke «jeg» språket i konfliktsituasjoner, og når partneren blir sint og aggressiv er kanskje dette det man kan kalle «nødvendig førstehjelp» for forholdet.

Uansett hvor irrasjonell man blir i en konfliktsituasjon hjelper det ikke når din mann eller kone (eller barn for den saks skyld) hytter pekefingeren mot deg og sier DU med store bokstaver. Man avvæpner ofte brodden ved å bruke «jeg». Øv på det sammen, og lag rollespill. Tenk ut noen situasjoner som kan være konfronterende og vær litt skuespillere. Øvelsen kan komme til nytte ved senere anledninger. 

I dagens mobile samfunn er det mange som gifter seg med ulike bakgrunner. Det går bedre om man bare er bunn ærlig fra begynnelsen av, og snakker om så mye som mulig før man får barn. Det er ofte først når barna kommer til verden at man plutselig ser at ens verdier er forskjellige, som for eksempel hvilken tro man skal oppdra barna i, og hvilke verdier man skal legge til grunn for hjemmet. Det er ikke alle som er like bevisste på det når forelskelsens slør svever i hodene.

Et tips er å sette seg ned før man får kjørt seg fast, og snakke seg gjennom hva som betyr mest for begge parter. Høytider feires forskjellig, man har ulike tradisjoner, og synet på tro og verdier kan sprike. Hva vil vi føre videre til neste generasjon? Hva er viktig? Hvordan kan vi komme til en overenskomst? Skriv ned lister om nødvendig. Dette er noe som vil gjøre en stor forskjell senere i ekteskapet og ikke minst i familielivet.

Ærligheten, respekten, tålmodigheten, overbærenheten, velvilligheten, tilgivelsen og gleden i sannheten er alle kvaliteter som vil gjøre et ekteskap og en familie stadig bedre. Da vil man kjenne at kjærligheten faktisk utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt og vil aldri falle bort. 

Marianne Dyrud