Ressurser/Ti bud for foreldre
Foto: Olena Yakobchuk / Shutterstock.com     

Ti bud for foreldre

Av Kay Kuzma

 

De fleste er enige om «vi skylder barna det beste vi har.» Men det er mange meninger om hva det betyr. For en del år siden hadde den «fri» oppdragelse vind i seilene. Nå taler man mer om behovet for normer. Men hvilke? Og hvor kan vi finne dem? Hvorfor ikke i de ti bud? foreslår familierådgiver Kay Kuzma.

Ordet «normer» hadde lenge en dårlig klang. I de senere år har det imidlertid skjedd en viss kursendring, og fra flere og flere hold blir det pekt på behovet for slike leveregler. Hvor finner vi dem? Jeg tror at de finnes i de ti bud. Hvert enkelt av dem uttrykker prinsipper som kan gjøre deg og meg til bedre foreldre.

Bud 1: Du må hjelpe dine barn til en personlig tro.
Mange mener at foreldrene aldri skal påtvinge sine barn en viss religiøs oppfatning. Den oppfatter deler jeg helt og fullt. Man nemlig aldri tvinge et menneske til å tro på Gud. Men det betyr ikke at foreldrene unnlate å tale om religion i hjemmet. Å gjøre det er nemlig å påtvinge barna en oppfatning — at religionen ikke er så viktig. Det er bare når barna ser at troen fungerer i foreldrenes liv at de virkelig har mulighet til å velge livsretning.

Jeg vil gjerne foreslå at alle foreldre tar rådet i 5 Mos 6,4-9 på alvor. Der står det blant annet: «Disse ord og bud som jeg gir deg i skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.»

Bud 2: Du skal ikke ha det så travelt at dine barn blir oppfostret av dagmammaer, venner eller TV.
Tilværelsen synes å snurre fortere og fortere for hver dag som går. For mange foreldre (både 
fedre og) benytter det meste av sin våkne tid til arbeid og reiser til og fra arbeidet. Det gjør at man i mange familier ikke lenger har tid med hverandre. Og ofte blir situasjonen enda verre av at foreldrene kanskje er med i en studiesirkel, i idrett eller i en eller annen fritidssyssel som tar tid. Resultatet blir i mange tilfelle at barna kommer i andre rekke. Men de slutter ikke å vokse og utvikle seg, og de blir oftest lik sine forbilder. Når foreldrene ikke er i nærheten, blir disse barn ofte «undervist» av TV, jevnaldrende eller dagmammaer.

Foreldre på heltid
Å oppdra barn tar tid. En mor som hadde elleve barn, ble en gang spurt om hvordan hun hadde tid til å oppdra dem alle.
— Da jeg hadde ett barn kom jeg til den slutning at ettersom det tok all min tid, kunne jeg like gjerne få noen flere. De kunne jo likevel ikke ta mer tid for meg!

Det er mye i denne morens svar. Ett barn kan faktisk være en heltidsbeskjeftigelse! Unge par som ennå ikke har blitt foreldre, innser ikke at når de får barn, må det skje en dramatisk forandring av deres livsstil om de skal kunne gi sine barn den tid de behøver. Et par lovte seg selv at de aldri skulle la barna påvirke deres livsstil. Og de holdt sitt løfte! Det var alminnelig kjent at de etterlot barna hos dagmammaen og lot henne fortelle dem at foreldrene var reist på et par ukers ferie. Vi behøver knapt legge til at barna i mange år kjente seg usikre og ikke visste om deres foreldre virkelig elsket dem.

Hvordan kan man så løse det problemet? Du må selv ta kontroll over din tid, for ellers kommer den til å styre deg! Og se til at du tilbringer tilstrekkelig tid sammen med din familie, for å bevise for familiemedlemmene at de er det viktigste i ditt liv.

Bud 3: Du skal leve slik at barna respekterer deg.
Har dine barn noen gang overrasket deg i ferd med å spise en is til tross for at du har sagt til dem at de ikke fikk noen is den dagen? Eller har de avslørt deg i å uttale en løgn overfor dem når du nylig har straffet dem for uærlighet? Barna oppdager som regel om foreldrene forsøker å vise seg bedre enn de i virkeligheten er.

Be om tilgivelse
Familien Andersen hadde blitt «TV-narkomane». For å bryte denne vanen ble de enige om å følge farens råd og sette fjernsynsapparatet i garasjen en tid. Alt gikk bra til det var tid for finalen i ishockey-serien. Barna var borte, og faren hadde veldig lyst å se kampen. Ingen skulle få vite om det. Så han bar TV-apparatet inn i huset og slo på strømmen. Midt i andre omgang hørte han plutselig at en nøkkel ble vridd rundt i låsen. Barna hadde kommet hjem tidligere enn han forventet. Han sprang opp fra sofaen og slo av bildet. Deretter løp han ut i hallen og fant på noe som barna måtte gjøre. Mens de var borte, smøg han seg ut i garasjen med TV-apparatet.

Da han kom tilbake fikk han imidlertid dårlig samvittighet. Hvordan skulle hans barn respektere ham om han sa noe og gjorde noe helt annet? Svaret var helt enkelt at det lot seg ikke gjøre. Så han fortalte alt sammen til sine barn og bad dem om tilgivelse. Samtidig gav han et løfte om at han aldri skulle ha en norm for dem og en annen for seg selv. Det krevde mot å gjøre noe slikt, men han vant barnas respekt.

Bud 4: Husk barnas fødselsdager og også andre familiehøytider, slik at barna vet når de er.
Fødselsdager og familiehøytider skal minne barna om deres familieidentitet. Gjør hver fødselsdag til noe ekstra! Begynn dagen med å fortelle barnet om hvordan det ble født, syng for det, lag maten som det synes best om og behandle det som konge eller dronning for en dag.

Gi barnet en fødselsdagsgave, men la ikke dette bli det viktigste. La i stedet barnet få oppleve at det tilhører familien og er en viktig og dyrebar del av den. Om man bare benytter fødselsdagene til å supplere leketøybeholdningen, kan barnet lett bli selvopptatt og misfornøyd om det ikke får alt det ønsker seg.

Hver bryllupsdag er en påminnelse om familiens opprinnelse. La barna være med og feire den, for bryllupet var på sett og vis deres begynnelse også.

Klar og tydelig tale
Bud 5: Lær dine barn å vise respekt for andre.
Grunnlaget for all åndelig utvikling er at barna lærer seg aktelse for Gud og respekt for hverandre. Gud er vår himmelske Far og den som til syvende og sist bestemmer over oss. Barnets syn på Gud og hans autoritet vil bli påvirket av deres holdning overfor foreldrene. Man kan lære barnet å akseptere og respektere foreldrenes autoritet ved å holde fast på fire grunnleggende prinsipper som skal styre vår oppførsel. For det første vil jeg foreslå at alle i hjemmet forsøker å leve etter tre enkle regler:

1) Du skal ikke skade deg selv;

2) du skal ikke skade andre;

3) du skal ikke ødelegge ting.

For det andre: Gi barnet klare befalinger, og tal også om hvilke grenser som gjelder for disse. «Rydd på rommet» er egentlig en uklar befaling. Derfor er det bedre å si: «I de neste 15 minuttene vil jeg at du skal re opp sengen og henge klærne på plass.» En slik befaling er tilstrekkelig eksakt for at både du og barnet skal kunne vite om den blir fulgt.

For det tredje må barnet lære seg at du virkelig mener det du sier. Gi befalingene bare én gang. Sørg så for at barnet adlyder, eller la det ta konsekvensene av sin ulydighet.

For det fjerde bør du la barnet se at du respekterer dem som bestemmer over deg. Adlyd f.eks. trafikkreglene, og vis respekt for andre mennesker.

Bud 6: Mas ikke så mye på barna at de mister motet og ikke lenger forsøker.
Kritikk, latterliggjørelse, trusler og diktatoriske påbud gjør at barnet mister sin selvfølelse. Jeg kaller dette for psykologisk mord. Se ikke hele tiden på barnets mistak, men tenk på dets gode sider og oppmuntre, oppmuntre, oppmuntre hele tiden.
Tore var fire år gammel. Han syntes å oppføre seg verre og verre. Hver gang han ikke oppførte seg bra, sa moren og faren til ham:
— Gjør ikke det! Vi har jo sagt det til deg allerede. Hvorfor kan du ikke huske på det?
Men alt maset syntes ikke å hjelpe. Hans mor og far bestemte seg derfor for å prøve noe helt annet. Hver gang Tore gjorde noe bra skulle de rose ham, og dessuten skulle de oppmuntre ham så mye som mulig. I stedet for å si: «Gjør ikke det,» sa de nå: «Tore, hvorfor ikke prøve å gjøre det slik?» I stedet for å si: «Du er slem,» sa de:
«Vi ville bli så glade om du gjorde som vi har sagt.» Tore ble etter hvert et helt annet barn.
Et barn som ikke blir oppmuntret, oppfører seg ofte ille. Hvorfor ikke gi barnet en daglig dose oppmuntring?

Vær lojale mot hverandre
Bud 7: Vær lojale mot familien og lær ditt barn også å være det.
Har du noen gang hørt et av barna dine si: «Uff, brødre er vemmelige. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde noen,» eller: «Vær glad for at du ikke har en slik søster som jeg har.» Selv når slikt blir sagt i spøk, er det sårende, skaper lett uvennskap mellom søsken og forstyrrer samholdet i familien.

Hjelp medlemmene i din familie til å se på hverandre som en enhet, der det viktigste er å være lojale mot hverandre. Si aldri noe nedsettende om et annet familiemedlem. Gjør så mye som mulig sammen. Selv om diskusjonens bølger kanskje går høye når dere er alene, skal dere vise en samlet front utad. Slik lojalitet skaper sikkerhet og tillit — to faktorer som hjelper barna til å føle seg trygge.

Bud 8: Berøv ikke noe familiemedlem hans eller hennes muligheter, men ha store forventninger om hva hver enkelt kan oppnå med Guds hjelp.
Barn blir ofte hva man forventer de skal bli. Om man bare ser det negative og forventer seg ulydighet, er det store sjanser for at det blir slik. Men hvert enkelt barn har store muligheter. Om man forventer at barnet ikke skal lykkes særlig bra og tror at det skal oppføre seg dårlig, berøver man barnet muligheten til å utvikle seg.

Oppmuntre barnet til å ha høye mål og å streve etter å nå dem, selv om det møter vanskeligheter. Hva hadde skjedd om Edmund Hillary, mannen som beseiret Mount Everest, hadde sagt: «Jeg undrer meg på om vi virkelig kan ta oss opp til toppen? Ingen har noen gang klatret så høyt tidligere.» Trolig ville det da ha stått et annet navn i Guiness Rekordbok. Eller hvordan ville det ha gått om Beethoven hadde sagt: «Hvem har noensinne hørt tale om en døv komponist? Det er nok like godt at jeg gir opp.» Da hadde vi aldri fått hørt den mektige musikken i hans niende symfoni. Eller hva skulle resultatet ha blitt om apostelen Paulus hadde sagt: «Nå når jeg sitter i fengsel, er jeg aldeles for frossen og stiv til å skrive flere brev.» Flere av Det nye testamentes bøker hadde da aldri blitt skrevet.

En vidunderlig dag
Bud 9: Takk Gud og lær dine barn at alt godt kommer fra ham.
Vil du være trøtt og uten energi på slutten av dagen? Da skal du tilbringe så mye tid som mulig sammen med mennesker som klager, kritiserer, skvaldrer og bare ser allting svart. Alt slikt ødelegger vår lykke og bryter ned helsen. Vend deg i stedet mot det positive, så kommer du til å få mer energi enn du trenger.
— Våkne nå, Johan. Dette kommer til å bli en helt vidunderlig dag! pleide hans mor å si hver morgen.
Men en kald og hustrig dag protesterte Johan.
— Det kommer slett ikke til å bli en vidunderlig dag. Den kommer til å bli fæl, sa han.
— Men da er det vel best at du går og legger deg igjen, svarte moren. Hun sendte ham til sengs, og der fikk han bli hele dagen uten frokost og lunsj. Da kvelden kom erkjente Johan at det hadde vært den verste dagen i hans liv.
— Glem aldri én ting, sa moren. — Du må selv gjøre noe for at dagen skal bli fantastisk!
En av de beste måter å forvandle en fryktelig dag til en vidunderlig, er å takke Gud. La 
Sal 100 i Salmenes bok være i ditt hjerte og på dine lepper. Vær ikke et menneske som tenker negativt!

Bud 10: Lengte ikke etter å leve som andre. Vær glad og tilfreds og la ditt hjem bli et lite himmelrike på jorden, slik at din familie kan forberede seg for Guds rike.
Altfor mange foreldre har den feilaktige oppfatningen at om hjemmet skal bli «et himmelrike på jorden», så må det være fylt av ting. «Om bare barna hadde hvert sitt rom, ville de ikke krangle. Om vi bare hadde campingvogn og båt, ville vi ha det mye hyggeligere sammen. Om vi bare hadde mer penger, ville jeg slippe å arbeide.» Men ting gjør ikke familien lykkelig. Det gjør derimot virkelig fellesskap mellom familiemedlem-mene.

Sammenlign ikke levestandard med andre. La oss i stedet takke Gud for våre mest dyrebare eiendeler — barna som Gud har latt oss få noen år for å elske, oppfostre og lede til et kjærlig fellesskap med deres himmelske far.
Disse ti bud kan hjelpe deg på veien mot målet — å la dine barn få oppleve en liten forsmak på himmelen her og nå. Og glem aldri at «barn er en gave fra Herren» (Sal 127,3).

Kay Kuzma,  Tidens tale, NR. 3, 1991

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

Det aller viktigste for et barn er at foreldrene har det godt seg imellom. Forholdet mellom foreldrene vil influere barnet gjennom hele livet. Når det gjelder forholdet mellom foreldre og barnet så er grunnlaget her betingelsesløs kjærlighet. Uten denne betingelsesløse kjærligheten er det vanskelig å forstå og ta vare på barnet på rette måten...
Les mer
Hvor ble det av den første gnist og begeistring? Er vi interessert å investere litt tid og energi i parforholdet? Her er ti forslag til hvordan man kan komme hverandre nærmere. Jan og Julie har hvert sitt spennende og krevende arbeid, og de arbeider begge mer enn åtte timer om dagen. Helgen går som regel med til å innhente det de ikke...
Les mer
Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser – selv om de er aldri så heftige.For de fleste barn er det mye mer stas å skulle bli storebror eller storesøster enn det å faktisk få en lillebror eller lillesøster. Den nyankomne konkurrenten kan sette sterke følelser i sving, som både kan...
Les mer
Powered by Cornerstone