Ressurser/Håpets biologi

Håpets biologi

Av Per de Lange

 

Man har lenge visst at tunge tanker, angst, usikkerhet, sinne og depresjon påvirker kroppens funksjoner slik at man lettere blir syk. Men hva med de gode følelsene og opplevelsene? Kan glede og latter, mening og trygghet, tro og fellesskap, håp og kjærlighet gjøre det motsatte?

Du er ansatt i forskningslaboratoriet for helsevitenskapelige fag ved Universitetet i Los Angeles (UCLA). Foran deg sitter en profesjonell skuespiller. Hun lytter nøye til instruksjonene dine:
«Forestill deg at du har hovedrollen i et stykke på Broadway. Det er din første virkelig store anledning som skuespiller. År med studier og læring, alle dine drømmer og håp, alt hva du har av talent og bakgrunn har du satset på denne forestillingen. Akkurat nå sitter du på en liten restaurant, sammen med kolleger og instruktører fra premieren, og venter på kritikernes dom i morgenavisene. Ventetiden er som en halv evighet. Du er anspent og forventningsfull, samtidig som du også frykter det verste.

Så kommer førsteutgavene inn døren. Du griper en og leser, først en avis, så en til og enda en. Det er ingen tvil. Forestillingen lovprises i høye toner, og din tolkning av hovedpersonen omtales som det beste kritikerne noen gang har sett. Du har lykkes; du er en suksess! Hvordan føles det? La deg gripe av følelsene dine, idet suksessen plutselig går opp for deg! Slipp deg løs!» Skuespilleren lener seg bakover med hendene til ansiktet; øyne og munn er åpne. Et par sekunder går, så kommer jubelskriket. Hun står opp, roper, hopper og danser. «Det kan ikke være sant!» I gledesrusen klemmer og kysser hun alle, enten de er der eller ei. 

Labteknikerne er plutselig over henne. Blodprøver, EKG-utskrift, temperatur, blodtrykk, muskelspenning og mye mer sankes av raske og øvde hender. Alle data er viktige.

Optimistisk forskning
Vi har vært på besøk i Universitetets Forskningsprosjekt for Psykonevroimmunologi —kroppsspillet som hele tiden foregår mellom sinnet, nervesystemet og immunsystemet. Målet er å forstå samspillet mellom følelsesliv og kroppsfunksjoner. Vi taler om en ny gren blant de medisinske spesialfeltene, ofte omtalt som psykosomatisk (sinn/kropp) forskning og behandling. Man har lenge visst at tunge tanker med angst, usikkerhet, sinne og depresjon påvirker kroppens funksjoner slik at man lettere blir syk. De tunge tankene påvirker immunsystemet negativt på samme måte som stress. Du blir slått ut på hjemmebane, idet kroppens eget forsvarssystem svikter.

Men hva med de gode følelsene og opplevelsene? Kan glede og latter, mening og trygghet, tro og fellesskap, håp og kjærlighet gjøre det motsatte? Tenk om slike holdninger og følelser rett og slett kunne bygge opp immunsystemet! lntuitivt har vel de fleste alltid trodd på en slik sammenheng. Men forskergruppen ved UCLA og andre med liknende arbeidsområder har de siste årene forsøkt å skifte tro ut med viten. De vil finne en påviselig sammenheng og mekanismene bak den.

Norman Cousins
Det er mulig for en journalist å bli professor ved et medisinsk fakultet. Normann Cousins er beviset; og det har med røttene til psykonevroimmunologien å gjøre.

For mange år siden, mens han fortsatt var redaktør for tidsskriftet Saturday Review i New York, fikk han diagnostisert en bindevevssykdom. Leddsmertene var der daglig, fremtiden lovet en stadig stivere kropp, og ingen leger kunne tilby ham helbredende behandling. Det var da han husket på munnhellet: «En god latter forlenger livet.» Han begynte å lure på om latteren også kunne gjøre livet bedre å leve med. Han leide gamle komifilmer og satte i gang. Det virket: 10 minutter med Helan og Halvan gav to timers smertefri søvn, viser notatene fra egenforsøkene. Senere skrev han det hele ned — både i fagtidsskrifter og i en bok som gjorde ham verdensberømt: Anatomy of an Ilness (En sykdoms anatomi), som også finnes på norsk.

Men han fikk også stryk for sine tanker, forsøk og konklusjoner, både i faglige og populære kretser — inntil han en dag ble invitert til Universitetet i Los Angeles (UCLA) for ansettelse ved det medisinske fakultetet. Men professorene som kontaktet ham, la til: «Flere av dine kommende kolleger mener du er fullstendig på villspor. Du vil møte sterke reservasjoner mot forestillingen din om ’Latter som medisin’.»

Norman Cousins takket for informasjonen, men oppdaget etter hvert at bildet var annerledes. Han ble medlem i et faglig sterkt forskerteam — i tillegg til at han skulle få undervise studenter og behandle pasienter.

Arbeidet ved UCLA
At mennesket er et hele også når det kommer til helse og sykdom er ingen ny idé. Hippokrates, legekunstens far insisterte på at medisinerstudentene hans måtte legge vekt på følelseslivets betydning for helbreden, og Aristoteles hadde filosofert om følelsenes betydning i helse og sykdom. Men så ble denne innsikten glemt og gjennom nesten hele Middelalderen var det bare sjelen som betydde noe. Likedan har det de siste par hundre årene vært kroppen og de naturvitenskapelige landevinninger som har betydd mest. 

I nyere tid har vi endt opp med klar anerkjennelse av at mennesket er flerdimensjonalt, men vi har gitt delene sin avdeling og spesialitet innen medisinen. Det er først i de siste årene at vi igjen har fattet sammenhengen mellom de ulike dimensjonene — uttrykt i interessen for ‘tverrfaglig forskning og behandling’ og ‘psykosomatisk behandling’.

Psykonevroimmunologisk forskning som Norman Cousins ble involvert i, er et sterkt uttrykk for denne tverrfaglige og helhetlige fokuseringen. I samme landskapet finner vi ’psykobiologi’, ‘psykiatri og bioadferdsvitenskap’ og ‘nevropsykiatri’.

Arbeidet ved UCLA viste derfor mangfold og bredde. Epidemiologiske data som viste at sykdommer som MS, hjerte- og karsykdom, og AIDS kunne få ulike forløp alt etter pasien-tens sinnstilstand, ble samlet fra egne og andres undersøkelser. Man fant holdepunkter for sykepleieres observasjoner av pasienter som «gav opp» og «snudde seg mot veggen for å dø.» I motsetning levde f.eks. kreftpasienter lengre enn forventet og noen ble friske når de fattet mot og fant mening i livssituasjonen.

Hjerneforskning
BRI, hjerneforskningsinstituttet, ved UCLA er vel kjent i fagkretser. Det er et kjempekompleks med 2-300 forskere. Det ble tidlig en viktig medspiller for det psykonevro-immunologiske forskningsteamet.
Hjernen omtales ofte som kroppens siste utmark. Selv om den bare veier 1,5 kg, 2 % av kroppsvekten, og er på størrelse med et par knyttnever, bruker den 20 % av oksygenet vi puster inn. Vi pleide å høre om 1 milliard nerveceller (nevroner) i hjernen, nå snakker man om 100 milliarder. Alt det fantastiske vi har sagt om silikonchip’en og datamaskinen blekner i sammenlikning med hjernens evner og kapasitet. Det virker som om mulighetene og miraklene i hjernens funksjon er uendelige. 

At hjernen også er vår viktigste kjertel for en rekke hormoner og nevropeptider er på mange måter blitt nøkkelen til den psykosomatiske forskningen. Dermed har man en modell for hvordan positive tanker kan slå ut i de fjerneste deler av kroppen. Og det er her forsøket i innledningen kommer inn. Målinger har demonstrert positive endringer i immunsystemet i forbindelse glede og hygge, varme og vennlighet, mening og mål, kjærlighet og håp. Hjernen, senteret for følelser, tanker og fornuft har med andre ord kontroll over en rekke av kroppens funksjoner.

Enda mer
Professor David Spiegel arbeider innen det samme feltet ved Standford University i San Francisco. Nylig var han i Norge og forleste ved et seminar om psykosomatisk behandling. Et godt ekteskap, sykebesøk av familie og venner, aktiv støtte i sykdommen gir mye mer
enn pasientomsorg; det er en del av behandlingen. ja, slik behandling kan være kritisk for at pasienten skal ha det godt og bli frisk, sier han i sine publikasjoner.

Professor Fawzy I. Fawzy, som underviste ved det samme seminaret, arbeidet i sin tid sammen med Norman Cousins. Han har laget et program for psykosomatisk gruppe-behandling av kreftpasienter. Gruppen møtes over flere uker og får intensiv helseundervisning. Målet er blant annet at de skal forstå sin egen sykdom. Man snakker om behandling og tilbyr samtaleterapi for problemer med alt fra familie til åndelige behov. Pasientene får undervisning i stressmestring og andre teknikker for å kunne håndtere kriser og belastninger. De rapporterer å ha gjenfunnet i alle fall delkontroll over liv og lagnad, foruten at de har mindre angst, depresjon, forvirring og apati. Kompliserte psykometriske tester sier det samme. Og effekten måles i gjennomsnittlig forlenget overlevelse med sykdommen og bedre sjanse til å bli frisk.

I Norge samles mye av dette arbeidet rundt psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet, ledet av professor Ulrik Fredrik Malt. Vertskapet for seminaret nevnt ovenfor, lå også her. I tillegg til de to amerikanerne, foreleste også professor Stein Kaasa ved avdeling for palliativ kreftbehandling ved Regionsykehuset i Trondheim og overlege Lars Tjensland ved Sentralsykehuset i Rogaland.

Selv om alle som arbeider innen feltet, er raske til å understreke at psykosomatisk behandling ikke er noe alternativ til annen indikert behandling for ulike kroniske sykdommer, er det også enighet om nytten av psykosomatisk behandling. Den kommer i tillegg, for at kroppen skal kunne spille best mulig på lag med behandlingen man ellers får.

Humor og håp
Som pasient ved Kreftavdelingen på Duke universitetshospital i North Carolina får man tilbud om en rekke tjenester:
Kafeteria og kaffetraktere, bibliotek og arbeidsstue — foruten ‘lattervogna’. Den inneholder humoristisk materiale —fra vitsebøker og tegneserier til romaner og videofilmer. Lattervogna trilles rundt på avdelingen likesom en vanlig bibliotekvogn og er lett tilgjengelig for alle.

Ellers er korridorene i friske og varme farger, med budskapsformidlende bilder. Kulturelle og religiøse innslag både for og med pasientene står i humørets og håpets tegn. Og Duke universitet er langtfra alene. De er del av en bølge med slike tiltak — reflektert også ved Radiumhospitalets fargesprakende veggmalerier signert overlegen og svømmebassenget utformet som en papyrusplante med strand og utendørs vannspeil. Det dreier seg om praktiske anvendelser av håpets biologi, anvendelser som angår hverdagen til de fleste av oss.

Per de Lange

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Liv og livsstil

Relaterte ressurser

De risikofaktorer for sykdom og død som medisinsk forskning møysommelig har avdekket, finnes allerede i bibelen. Gud kjenner våre fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Da Jerusalem ble okkupert av kong Nebukadnesar, ble også fire unge menn fra adelskretsene tatt med til Babylon, nemlig Daniel, Hananja, Mishael og Asarja. Planen var å...
Les mer
Mange har vel stilt seg spørsmålet — og savner et skikkelig svar. De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og toksikologen Hans Heinrich Reckweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til...
Les mer
Forberedelsen gir suksess Mange stumper røyken 31. desember og begynner å røyke igjen 3. januar. Noen sier: «Jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde sluttet.» Én ting er det å stumpe røyken, en annen ting kan være å ikke begynne igjen. Forberedelse til røykfrihet kan derfor være vel så viktig som selve røykeslutten. Røykeslutt dreier seg...
Les mer
Powered by Cornerstone