Bønn setter oss i forbindelse med Gud. Her ser vi på flere måter å utvikle bønnelivet på.

Etter flere ulykkelige år følte Rocky Livoni, at livet endelig var blitt veldig godt. Hun hadde nettopp giftet seg med en hengiven mann som også satte pris på hennes fem år gamle sønn. Fylt med all slags planer for fremtiden snakket paret om å utvide familien med enda seks barn. Så anbefalte legen Avori å operere bort det som så ut som en enkel svulst på livmoren. Hun ble lamslått av den endelige diagnosen: Hun hadde langt framskreden livmorkreft. På grunn av sin sykepleierbakgrunn visste hun at dette var en de dødeligste kreftformene, spesielt fordi det hadde spredd seg. Med ærlighet og varsomhet fortalte legen at selv med kjemoterapi og strålebehandling hadde hun mindre enn 25 % sjanse for å overleve de neste 12 månedene. «Jeg fikk sjokk og var vettskremt. Jeg hadde et barn. Og etter at jeg hadde giftet meg var jeg virkelig lykkelig for første gang i mitt liv. Nå hørte jeg at jeg sannsynligvis ville dø.»

Verken Livoni eller hennes mann var spesielt religiøse. «Jeg var ikke engang sikker på at Gud eksisterte», sa hun. «Men 30 sekunder etter diagnosen begynte jeg å be, og bønnfalt Gud om å hjelpe meg. Samtidig lurte jeg hele tiden på om det egentlig fantes en Gud.»

På tross av fortvilelsen skrev Livoni en liste med ting som talte for at Gud eksisterte og som talte mot hans eksistens. «Da jeg tenkte på all lidelsen i verden, følte jeg at Gud ikke kunne eksistere», husker hun. «Men så tenkte jeg på den majestetiske naturen, og visste at han var der. I det øyeblikket ble rommet fylt av et utrolig lys og jeg kjente en varm nærhet. Det var fantastisk. I samme øyeblikk visste jeg at jeg ville bli helbredet.»

Da legen to år senere ville operere henne på nytt for å undersøke en gang til, fant de ikke noe spor av kreften. «Da de ikke fant noen indre sammenvoksinger eller arrdannelse ble de målløse, ettersom de sa at det ikke gikk an.» Rocky Livoni har vært kreftfri i to tiår.

Det denne kvinnen opplevde gjenspeiler sannheten i ordene til dikteren Alfred Tennyson: «Det utrettes mer gjennom bønn enn verden drømmer om.» Selv om de fleste kan si seg enig med Tennyson, vil mange av de samme menneskene være ambivalente i forhold til å be selv. De ser ofte på bønn som mystisk og vanskelig, og overlater det til religiøse «profesjonelle» – pastorer, prester, nonner, rabbier og munker. Men bønn bidrar positivt i dagliglivet. Bønn belyser problemer, overvinner hindringer, reduserer angst og gjenoppretter helse. Det er ikke vanskelig å lære å be. Her er noen grunnleggende retningslinjer:

Snakk med Gud i et enkelt hverdagsspråk
Da pastor Oral Roberts var tenåring, fikk han tuberkulose. Han ble rammet veldig hardt, men på den tiden fantes det ikke noen effektiv behandling.  Hans mor ba intenst for Roberts. Hun oppmuntret ham også til å be for seg selv. Men han fortalte henne, «Jeg vet ikke hvordan jeg skal be.» Roberts glemte aldri hva hun sa. I sin selvbiografi, Forvent mirakler, minnes han: «Du trenger ikke å vite hvordan du skal be, Oral. Bare snakk til Gud som om han står foran deg og fortell at du vil han skal hjelpe deg, og så skal du tro at han vil gjøre det.»

«Når jeg ser meg tilbake kan jeg ikke huske noen bedre forklaring på hva bønn er», legger han til.

Jesus selv lærte oss å be til Gud i et enkelt hverdagsspråk. Fader Vår (se Matteus 6:9-15) er konverserende i stilen og inneholder hverdagselementer – behovet for mat, det å gi og få tilgivelse, og styrke til å håndtere fristelser. Denne bønnen er kort og rett på sak. På gresk inneholder den 57 ord. På norsk kommer den på 66 ord og kan resiteres på ca 30 sekunder. De fleste ord er en eller to stavelsesord noe som gjør at selv andreklassinger kan lese den. Vi kan altså snakke med Gud i et enkle, korte, konkrete setninger.

Øv deg på bønn gjennom dagen
«Den største feilen vi gjør er å tro at tid til å be er annerledes enn all annen tid. Det er samme tid», bemerket 1700-talls mystikeren, bror Lavrans. Hans råd var gode. Du må for all del be når du står opp om morgenen og når du legger deg om kvelden, men ikke glem å be gjennom dagen.

Avisspaltisten Peggy Noonan har lært seg dette, og dermed beriket sitt eget bønneliv. Noonan forteller om en samtale hun hadde med en kvinne om bønn. «Hun fortalte at hun bad når som helst og hele tiden. Akkurat den morgenen hadde hun bedt mens hun hang opp vasketøyet. Hun var glad og ville takke Gud for alt det gode i hennes liv. Bildet av denne kvinnen som gjorde noe så opphøyet mens hun holdt på med noe så hverdagslig forandret min egen holdning. Jeg trengte ikke lenger å gjøre avtaler for å snakke med Gud.»

Øs ut ditt hjerte
Når du ber er det ikke nødvendig å holde noe tilbake. Vit at Gud kan sorterer bønneønskene dine. Stol på at Gud er grenseløst opptatt av hvert eneste aspekt av ditt liv. Nøl ikke med å øse ut ditt hjerte og be om at en krise må ta slutt, et møte skal gå bra, barna dine står på eksamen, en venn for jobben, eller at et familiemedlem blir helbredet fra en sykdom.

Salmistene var selvfølgelig glad i å utøse sine hjerter for Gud i bønn. «Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg!» (Salme 27:7). «Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg» (Salme 34:5). «Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er forgjeves!» (Salme 60:13).

Vær takknemlig
Gi også uttrykk for mye takknemlighet og glede når du ber. Apostelen Paulus sier, «Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus» (1 Tessaloniker 5:16-18).

Da Robert Schuller, som skapte krystallkatedralen, fikk vite at hans datter hadde vært innblandet i en alvorlig motorsykkelulykke der hun mistet et bein, bad han en takkebønn: «Takk, Gud, for at hun lever. Takk, Gud, for at hun mistet bare ett bein. Takk, Gud, for at ansiktet hennes ikke ble knust. Takk for at hjernen hennes ikke ble ødelagt. Takk for at de fikk henne på sykehus.»

Hjelp andre gjennom dine bønner
I tillegg til å be for deg selv og dine nærmeste kan du også ta med andre i dine bønner som ikke står deg like nær, som naboer du ikke kjenner så godt, ansatte i den samme bygningen du er i, eller tilfeldige bekjente.

Ikke gro fast i et mønster der du bare ber for dem som er i din innerste krets. Utvid din bønnehorisont ved å inkludere fremmede og mennesker du slett ikke kjenner.

Husk å lytte når du ber
Å lytte er en viktig del av god kommunikasjon. Pass på at du ikke fyller hele bønnestunden din med å snakke. Husk på dette rådet fra Salmene: «Stans og innse at jeg er Gud» (Salme 46:11).

Det er i stillheten og roen at vi gjenvinner kontrollen over våre liv, og fullt ut gir Gud det rom han trenger for å lede og styre våre veier. «Bønn begynner med å snakke til Gud, men slutter med å lytte til ham,» sier Fulton Sheen.

Victor Parachin