Jeg husker setningen gjorde inntrykk på meg da jeg leste den: «Det står at den som leter finner. Hvis du ser hva du har, vet du også hva du har lett etter de siste årene.» Dette var en kristen bok som handlet om livet med Gud. Den påstod at det var så enkelt. Søker vi Gud så finner vi ham. Har vi alt annet en Gud er det fordi vi har søkt alt annet enn Gud.

Og det er jo Jesus selv som sier dette. Etter at han har lært dem å be fadervår sier han: 

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. [ …] Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11:9-13).

Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet (Lukas 18:1).

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg (Lukas 6:33).

Så har vi «alt det andre», eller har vi Guds nærvær?

Her om dagen hørte jeg en taler formulere det beste argumentet jeg noen gang har hørt for å søke Gud. Det er så enkelt og likevel så rommer det alt. Han sa. «Hvorfor er jeg så opptatt av å søke Gud? Jo for når jeg søker Gud så får jeg Gud.»

Så enkelt kan det sies. De som har søkt og funnet Guds nærvær vet akkurat hva han mener. For Guds nærvær er alfa og omega for den som ønsker å leve gudsrike-livet. Kristendommen rommer mye visdom, masse håp og gode livsprinsipper. Men Guds evige lengsel er at vi skal gå lenger enn «alt det andre» og søke og finne HAM.

Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!» til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn. Hele dagen rakte jeg hendene ut… (Jesaja 65:1-2).

Jesus sa også: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men er det det vi først og fremst gjør i alle de husene som er innviet i hans navn? Søker Gud i bønn?

Den eneste synlige institusjonen Jesus etterlot seg da han dro tilbake til himmelen var et bønnemøte. «Ikke prøv å gjøre noe,» advarte han etterfølgerne sine, «før dere vet dere har Guds nærvær». Og var det en ting som kjennetegnet den første kristne menigheten så var det bønnen.

Men det beste med Guds nærvær er ikke hva vi kan gjøre eller hva som kan skje. Det beste med Guds nærvær er Guds nærvær.  «Be, så skal dere få!»

Harald Giesebrecht