Hadde Jehovas Vitners oversettelse vært allment anerkjent for å være den beste, hadde den sannsynligvis vært brukt av mange. Det er den ikke.  Den kan noen ganger være interessant å konsultere for de som kan nok gresk til at de oversetter litt selv, eller for folk som er interessert i alternative oversettelsesmuligheter, men den regnes generelt ikke som en mer troverdig oversettelse enn de som blir laget av brede panel av forskere fra ulike teologiske tradisjoner. 

Det er alltid en fare for at man lar egne oppfatninger av hva teksten burde si, prege oversettelsesarbeidet. Jehovas Vitners oversettelse bærer nok like mye preg av dette som de fleste andre oversettelser. Forskjellen er at de ikke har hatt noen fra utenfor sin egen sammenheng til å utfordre dem.  For eksempel skriver de «Jehova» for «Herren» eller «Gud» 237 ganger i Det Nye Testamentet enda det ikke finnes et eneste gresk manuskript av Det nye testamente som gjør dette. De har en teori om at de kristne fjernet Guds navn fra Det nye testamentet, siden noen tidlige greske oversettelser av Det gamle testamentet inneholdt Guds navn. Men det finnes ikke noe bevis i de tusenvis av manuskriptene vi har av Det nye testamentet.

En annen utfordring ved oversettelser er å få til et godt språk.  Hvordan oversetter man f. eks til godt norsk, samtidig som er lojal mot originalspråket. Her må man hele tiden inngå små kompromisser mellom leservennlighet og nøyaktighet.  Jehovas Vitners oversettelser er verken på norsk eller engelsk kjent for å ha lykkes i å skape godt språk i den oversatte versjonen.

Vi kan ellers anbefale både artikkelen om New World Translation på Wikipedia.org og vårt eget kurs om hvordan Bibelen ble til. I dette kurset (Bibelen, en levende bok)  går vi nøye inn på hele prosessen – fra gamle håndskrifter til vi sitter med en norsk bibel i hånda.

Harald Giesebrecht.