Ressurser/Fortolkningsprinsipper
Foto: Shutterstock.com     

Fortolkningsprinsipper

Av Bjørn Eivind Holm

 

Hvordan skal vi så tolke de mange apokalyptiske symbolene i Bibelen? Handler profetiene om fortiden eller framtiden, eller skildrer de i korte trekk hvordan hele historien vil arte seg?

Profetiene i Bibelen har ofte vært frodig mark for kristne som ønsker å framholde spekulative ideer om framtiden. I særlig grad har dette vært tilfelle med Daniels bok og Johannes’ Åpenbaring. Disse bøkene hører med i kategorien ”apokalyptisk litteratur”, som blant annet kjennetegnes ved utstrakt bruk av symboler – til dels dramatiske og vanskelige symboler.

Oppfyllelse i fortiden
Og det er ikke mangel på forslag når det gjelder hvordan symbolene skal forstås. En gruppe teologer har utpekt de gamle romerske keiserne til å være profetienes Antikrist og representanter for det Onde. Forfølgelsen av Guds folk tilskrives keiser Nero, eller Domitian som levde på Johannes’ tid. Også den syriske kongen Antiokus IV Epifanes (ca. 165 f.Kr.) blir svartelistet, ifølge tilsvarende tolkning av Daniels bok. Denne fortolkningen er kjent som preterisme (har med fortiden å gjøre), og kjennetegnes ved at profetiene stort sett sies å beskrive profetens egen tid, med unntak av enkelte begivenheter i endetiden, som Jesu annet komme o.l.

Ifølge dette synet skrev ikke profetene for å forutsi begivenheter i framtiden. De beskrev bare datidens begivenheter, og konstruerte en oppmuntrende og positiv avslutning på verdenshistorien, ved at Jesus skulle opprette sitt rike og gjøre slutt på ondskapen. Men preterismens oppmerksomhet er i hovedsak rettet mot fortiden, mot forfatterens egen tid.

Oppfyllelse i framtiden
Andre har kastet sine øyne på framtiden, med særlig fokus på en syvårs-periode umiddelbart før Jesu synlige gjenkomst. I dette tilfelle er det ofte EU som går for å være de kristnes største trussel. Det gamle Romerriket vil bli gjenreist, sies det, og en antikristelig ”fører” vil få makten. Forfølgelsen vil imidlertid ikke ramme dagens kristne i særlig grad, siden man forventer at Guds folk vil bli rykket opp til himmelen før Antikrist står fram. Staten Israel står sentralt i Guds arbeid, mener man, skjønt de vil bli motarbeidet av hele verden.

Disse fortolkningene kalles futurisme (har med framtiden å gjøre). Profetiene sies å beskrive enkelte begivenheter i gammel tid, men det aller meste ligger fortsatt i framtiden. Den kristne tidsalder anses som ganske uinteressant når det gjelder profetisk omtale (med unntak av Åp 2-3). Futurismens oppmerksomhet er altså stort sett rettet mot framtiden.

Den historiske tolkning
Den tredje retningen blant dem som prøver å lese Daniel og Åpenbaringen, har rettet skytset mot pavekirken. Man mener at profetiene beskriver middelalderkirken som Antikrist, og hvordan datidens dissentere ble forfulgt. Dette kalles ofte for den historiske fortolkning. Den finner oppfyllelsen av profetiene ikke bare i fortiden eller framtiden, men kontinuerlig gjennom historien. Profetiene beskriver da både begivenheter på Daniels og Johannes’ tid, men også utviklingen senere, gjennom middelalderen, reformasjonen, opplysningstiden og helt fram til vår tid. Ja, en del begivenheter hører fortsatt framtiden til. Fortiden gjentar seg: En minoritet som er trofast mot Gud, blir forfulgt av en intolerant kirke. I den historiske fortolkningen fokuserer man altså på hele tidsperioden fra forfatterens dager til Jesu annet komme.

Dette var prinsippet man fulgte under ”reformasjonen”. Studiet av profetiene var sterkt medvirkende til bruddet mellom protestantene og Kirken. Det er for øvrig interessant at både preterismen og futurismen ble til like etter reformasjonen (henholdsvis 1614 og 1590), og begge ble presentert av spanske jesuitter. Og det var først 200 år senere protestantiske teologer begynte å akseptere disse teoriene.

Det er viktig å mane til edruelighet i møte med Bibelens profetier. Apostelen Peter gjorde også det, selv om han skrev før Johannes’ åpenbaring ble til: ”For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd" (2 Pet 1,20-21). Hans poeng er at vi kan ikke tolke profetiene hvordan vi vil. Profetene skrev ikke for moro skyld, eller for å utfordre fortolkernes fantasi. Det var Den Hellige Ånd som drev dem, og Guds Ånd må også fortelle oss hvordan vi skal forstå profetiene.

Hva sier profetiene selv?
Hva sier så Den Hellige Ånd om hvordan disse profetiene skal forstås? Det eneste naturlige stedet å finne løsningen vil være i profetiene selv. Og både Daniel og Åpenbaringen ber om å bli forstått historisk!

Daniels bok gir oss klare signaler allerede i det andre kapitlet. Statuen skildrer i korte trekk hvordan tre verdensriker ville følge etter Babylon (vers 38-40). Historien forteller oss at det var Persia, Grekenland og Romerriket. Profetien beskriver så Romerrikets deling og historien om hvordan det ikke skulle lykkes å samle dette riket igjen (vers 41-43). Slik skulle historien fortsette inntil Gud selv griper inn og oppretter sitt rike (vers 44). Profetien beskriver tydelig en ubrutt historie fra Daniels tid og fram til Guds rike. Det er for øvrig en meget god beskrivelse, særlig tatt i betraktning hvor kort den er.

Resten av Daniels bok følger dette mønsteret. Kapittel 7 viser nye detaljer av det historiske bildet som ble introdusert i kapittel 2. Kapitlene 8 og 9 utvider perspektivet enda mer; det samme gjør kapitlene 11 og 12. Boken går over den samme historien fire ganger, men legger til nye detaljer hver gang. Deler av profetiene fikk Daniel selv vite betydningen av (7,16.17; 8,20.21). Andre deler fikk han vite gjaldt ”endens tid” (8,17). Deler av Daniels bok ville ikke bli forstått før tiden for oppfyllelsen var inne: ”Gå bort, Daniel! For disse ord skal være skjult og forseglet inntil endens tid” (12,9). Daniels bok beskriver begivenheter både på Daniels tid og i endetiden, og viser en ubrutt historie mellom de to tidspunktene.

Åpenbaringsboken synes å være bygget på samme prinsipp: ”Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette” (1,19) Boken beskriver altså både begivenheter på Johannes’ egen tid, og begivenheter i framtiden. ”Tiden er nær”, skriver Johannes (1,3; 22,10). Samtidig beskriver han serier av hendelser (sju segl brytes, det blåses i sju basuner, osv.) som avsluttes med at Jesus kommer igjen (6,14-17; 11,15-18). Bibelens profetier kan forstås. Jesus har gitt oss profetiene ”for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje” (Ap 1,1). Vi bør imidlertid være forsiktige så det ikke er ”egen tydning” vi legger fram. Men bøkene selv viser oss at ”det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter” (Dan 2,28). Ikke bare ved å skrive ned samtidshistorie, slik preterismen sier. Heller ikke ved å hoppe bukk over 2000 år med kristen historie, slik futurismen gjør. Men ved i korte trekk å beskrive hvordan historien vil arte seg. Det viser at det finnes en Gud som har oversikt over det som skjer rundt oss, og som også vil sørge for en positiv slutt på historien.

Bjørn Eivind Holm i Tidens Tale, Nr. 2/97

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Jeg tror at man kan si det så sterkt: Once in a lifetime – en gang i livet – får man anledning til å være med på noe så spennende og utfordrende som det en bibeloversettelse er. Etter 11 års arbeid lanseres Bibel 2011 den 19. oktober. Den er oversatt direkte fra grunnspråkene (hebraisk, arameisk og gresk) til et moderne og vakkert...
Les mer
Hadde Jehovas Vitners oversettelse vært allment anerkjent for å være den beste, hadde den sannsynligvis vært brukt av mange. Det er den ikke. Den kan noen ganger være interessant å konsultere for de som kan nok gresk til at de oversetter litt selv, eller for folk som er interessert i alternative oversettelsesmuligheter, men den regnes generelt...
Les mer
"οὕτως γὰρ ἠγάπησεν ὁ θεὸς τὸν κόσμον, ὥστε τὸν υἱὸν τὸν μονογενῆ ἔδωκεν, ἵνα πᾶς ὁ πιστεύων εἰς αὐτὸν μὴ ἀπόληται ἀλλ’ ἔχῃ ζωὴν αἰώνιον." Noen som leser dette, forstår det, men for de fleste av oss er det gresk. Det er det da også – Johannes 3,16 på gresk!Men dette må oversettes for at vi som bare snakker andre språk, skal forstå det....
Les mer
Powered by Cornerstone