Bibeloversettelse 2011
Jeg tror at man kan si det så sterkt: Once in a lifetime – en gang i livet – får man anledning til å være med på noe så spennende og utfordrende som det en bibeloversettelse er.
Etter 11 års arbeid lanseres Bibel 2011 den 19. oktober. Den er oversatt direkte fra grunnspråkene (hebraisk, arameisk og gresk) til et moderne og vakkert norsk. Troskap mot grunnspråkene og troskap mot mottakerspråket har vært de to bæresøylene i prosjektet. Bibelens rikdom av bilder og poesi er forsøkt bevart. En bredt sammensatt gruppe av Norges fremste bibelforskere og forfattere står bak Bibelselskapets nye oversettelse. Forfatterne har vært med og finslipt det nye bibelspråket. Det bidrar sterkt til at vi nå får et levende og vakkert bibelspråk.
Så etter 400 møtedager, 2 500 liter kaffe, 3 500 smørbrød, 1 tonn papir og 200 000 km for reisende er Bibel 2011 på vei ut i markedet. Hele Bibel 2011 ble godkjent av Bibelselskapets styre den 8. desember 2010. Teksten lanseres samtidig på bokmål og nynorsk. Den foreligger i bokform og i elektronisk form, både som app og på www.bibel.no.
Hva er nytt med Bibel 2011?
Nedenfor gis noen få smakebiter på forandringer som er gjort i Bibel 2011; eksempler på hvordan denne nye oversettelsen vil skille seg ut fra oversettelsen fra 1978.
Den nye oversettelsen er blitt noe kortere enn oversettelsen av 1978, både fordi den er knappere i sin uttrykksform og fordi den ikke forklarer så mye. Bibel 2011 er presist 17 216 ord kortere på bokmål og 12 807 ord kortere på nynorsk. Den bruker i større grad det samme norske uttrykket når den gjengir det samme uttrykket på grunnspråkene gresk og hebraisk. Et godt eksempel på en knappere og mer presis oversettelse er Klagesangene.
Ny tekst inn fra Qumran. Som en av få oversettelser vil Bibel 2011 ha hentet inn ny tekst fra Dødehavsrullene. Av de ca. 900 rullene som ble funnet i den nordvestlige enden av Dødehavet fra 1947, var ca. 200 av dem bibelske ruller. Den siste bibelske rullen ble publisert så sent som i 2005. Den er fra det 1. århundre f.Kr. og inneholder deler av 1 - 2 Samuelsbok. Denne bibelske rullen fra Qumran har en noe lengre tekst enn den vi kjente til fra før. Bibel 2011 vil bl.a. ha et nytt avsnitt mellom kapittel 10 og 11 i 1 Samuelsbok. Det nye avsnittet er markert i teksten med tegn før og etter, på samme måte som for eksempel Markus 16:9-19 og Johannes 7:53-8, 11.
Salmenes bok var det gamle Israels salmebok. I Bibel 2011 er Salmene gjort sangbare. De kan nå både leses og synges. Salmene er også delt inn i fem bøker som Mosebøkene.
Alfabetsalmer: Noen av de bibelske salmene er bygget over det hebraiske alfabetet. Dette er umulig å få fram på norsk. I Bibel 2011 er de hebraiske bokstavene markert i margen. Et godt eksempel på en alfabetsalme er salme 119. Den er den lengste salmen vi har i Bibelen med hele 176 vers. Det er åtte vers til hver av de tjueto konsonantene i det hebraiske alfabetet.
Mål og vekt: Betegnelser for mål og vekt har forandret seg opp gjennom tidene. De aller fleste betegnelsene vi finner i Det nye og Det gamle testamente, er ikke i bruk lenger. Bak i Bibelen er disse gamle betegnelsene forklart for oss. Ved hjelp av kalkulatoren kan vi for eksempel regne ut hvor høy Goliat var, tempelets mål og hvor dyr den salven var som Jesus ble salvet med. Men hvem leser Bibelen med kalkulator i hånd? Når mål og vekt er oppgitt i teksten, er det ofte fordi de skal fortelle leseren noe. De sier som regel at noe er veldig stort eller veldig lite, svært dyrt eller billig. Hvordan lese Bibelen uten kalkulator? Vi kunne ikke «oversette» måleenheter i Bibelen til moderne mål og vekt. Men i Bibel 2011 er alle fremmed måleenheter regnet ut og plassert i noteapparatet som står nederst på hver side. Et lite sideblikk og leseren kan se utregningen.
Kanskje ikke mange store forandringer, men mange, mange små forandringer gjør at Bibel 2011 er blitt en helt ny bibeltekst som har tatt med seg det beste, tror jeg, fra både 1930 og 1978 oversettelsen. Hvert eneste ord i Bibelen er endevendt på nytt. Noen ganger for å få en ny oversettelse, andre ganger for å forbli uendret.
Hva har vært mest spennende å arbeide med?
For meg har det utvilsomt vært Samuelsrullen (1QSam) fra Qumran. Det å sitte i Skien i år 2004 klar til å begynne å oversette Samuelsbøkene, og så bli stoppet i arbeidet så å si «direkte fra Jerusalem»; det var en helt spesiell erfaring. Beskjeden lød fra Hebrew University på Mont Scopus i Jerusalem: «Ikke begynn på Samuelsbøkene. Den siste av de bibelske rullene, som er Samuelsrullen fra det 1. århundre f.Kr. vil være klar for publisering neste år (2005). Denne rullen er den som skiller seg mest ut av de bibelske rullene som er funnet i Qumran.» Der og da følte jeg et historisk sus langt inn i ryggmargen.
Et annet høydepunkt var arbeidet med Høysangen, sangenes sang, i Bibelen. I tre dager satt Ingvar Fløysvik, teologisk konsulent, og jeg sammen med to forfattere, Inger Bråtveit (nynorsk) og Håvard Rem (bokmål) og arbeidet oss igjennom Høysangen. Hvor skulle vi legge stilnivået i boken som bærer navnet Høysangen? Var dette Welhaven eller var det Prøysen? Et drama vokste fram som vi arbeidet oss gjennom teksten. Men det var ikke alltid like lett å få det fram på norsk. På hebraisk angir verbalformen om det er han eller hun som snakker. På norsk var skillet ikke alltid like lett å få fram. Løsningen ble å føye til i margen de som var aktører i dramaet Hun & Han & Koret.
Hva har vært vanskelig?
En av grunnpilarene i oversettelsesarbeidet har vært troskap mot grunnteksten. Vi som har arbeidet som primæroversettere, har forsøkt så godt vi har kunnet overlevere disse gamle tekstene til leseren så riktig oversatt som det er menneskelig mulig. Vårt ønske har vært å bringe leseren nær grunnteksten. I prinsippet skal det være leseren som skal tolke teksten, ikke oversetteren. Kan grunnteksten forstås på to måter, så har vi forsøkt å bringe tekstens dobbelthet videre til leseren. Dette er ikke alltid mulig. Noen ganger må oversetteren velge løsning. Da har det vært godt å vite at teksten skulle gjennom flere stadier før den ble endelig vedtatt. Det var aldri snakk om en «enmannsavgjørelse». Men vi støtte på mange utfordringer underveis. Jeg skal nevne noen her:
Jesaja 7:14. Dette verset fra profeten Jesaja blir sitert i Matteus 1:23 som belegg for Jesu fødsel. Problemet som også gjelder mange andre steder i Bibelen, er at Det nye testamente siterer den førkristne greske oversettelsen at Det gamle testamente Septuaginta (LXX) fra det 3-2 århundre f.Kr., og ikke den hebraiske teksten. Dette er i seg selv ikke så merkelig siden Det nye testamente er skrevet på gresk og ikke på hebraisk. Men det er ikke alltid at den greske oversettelsen LXX er helt lik den hebraiske teksten. Jesaja 7:14 er et slikt tilfelle. I Matteus 1:23 står det: Se, jomfruen skal bli med barn … Det greske ordet (partenos) som er brukt både hos Matteus og i LXX betyr «jomfru». Problemet er at den hebraiske teksten ikke bruker det tekniske ordet for jomfru (hebr. betula), men det vanlige ordet for en ung jente (hebr. alma).
Hvordan skal da det hebraiske ordet «alma» oversettes? Jomfru eller ung kvinne eller kanskje helst ung jente. Skal Det nye testamente få overstyre Det gamle testamente? Eller skal Det gamle testamente få stå mest mulig på egne ben? Ordet «alma» forekommer sju ganger i Det gamle testamente. Det er to forekomster av ordet i entall bestemt form i Det gamle testamente foruten Jesaja 7:14. Ordet er brukt i 1 Mosebok 24:43 om Rebekka, Isaks fremtidige kone og i 2 Mosebok 2:8 om Mirjam, søster til Moses. Oversettelsen i 1 og 2 Mos er ung jente. Filologisk var oversettervalget lett; teologisk var det vanskelig. Jesaja 7:14 er det verset som det ble brukt mest tid på i hele oversetterprosjektet. Ordet ble utredet og studert fra alle mulige innfallsvinkler og kontekster. Ha’alma ble behandlet to ganger i Bibelselskapets oversetterutvalg og to ganger i Bibelselskapets styre. I Bibel 2011 står det nå: Den unge jenta.
Øl i Bibelen. Det hebraiske ordet «sheckar» utløste en lang debatt. Skulle det oversettes med «sterk drikk» eller «øl». Roten av ordet betyr at det er noe man drikker som man kan bli beruset av. Konklusjonen ble at «øl» kanskje var et for snevert begrep og «sterk drikk» ble stående under tvil.
Landbruk og medisin. Som bibeloversetter burde man egentlig vært «spesialist» på mange områder i tillegg til bibelspråk og bibelfag. Til Bibelselskapet kom det brev fra Landbrukshøyskolen om at 1978-oversettelsen av Amos 4:9 var feil. Der sto det om plantesykdommene «kornbrann og rust». De riktige betegnelsene viste seg å være «kornsot og meldugg». 3 Mosebok 13 handler om hudsykdommer. Et for oss sært uttrykk var brukt i NO78 av det hebraiske ordet basar hay: «villkjøtt». Vi spurte oss selv om denne betegnelsen var medisinsk riktig? En lege måtte spørres. Den medisinske betegnelsen var riktignok en annen, men «villkjøtt» var den populære betegnelsen på fenomenet, og legen mente at det kunne forsvares å bruke den.
Juleevangeliet: i NO78 sto det i juleevangeliet: For det var ikke plass til dem i herberget (Lukas 2:7). Ordet «herberge» ble allerede tatt ut i NT2005. Der ble det hetende: For de fant ikke husrom noe sted. Oversettelsen av det greske ordet katalyma var riktigere oversatt denne gangen. Det norske ordet husrom var nærmere det greske ordet enn herberge. Men «noe sted» var det dårlig dekning for i den greske teksten. Dessuten hørtes det ut som om hele Betlehems befolkning var ugjestfrie mot Josef og Maria. Den greske teksten er veldig knapp, og det er vanskelig å si hvilket rom det er snakk om. Det greske ordet katalyma som ligger til grunn, brukes kun to ganger i Det nye testamente utenom i juleevangeliet. Det er brukt i Markus 14:14 og i Lukas 22:11 om det rommet der Jesus feirer det siste påskemåltidet sitt med disiplene. På overtid like før jul satt OU (Bibelselskapets oversetterutvalg) og strevde med oversettelsen. Det var snakk om intet mindre enn selve juleevangeliet, og teksten måtte bli slitesterk. I Bibel 2011 står det nå: Det var ikke husrom for dem.
Nynorsk: Hva skal bokmål-ordet disippel hete på nynorsk? I NO78 het det læresvein. I NT 2005 ble det byttes ut med bokmålordet disippel. Det utløste en veldig debatt blant nynorsk brukerne. Så i Bibel 2011 heter det igjen læresvein.
Tekstenes tilgjengelighet og fremmedhet
Bibelen er opprinnelig skrevet i en annen tid en vår. Vi har ønsket at dette skulle bli mer synlig i den nye oversettelsen. Samtidig er det lagt stor vekt på å oversette til et språk som kommuniserer med dagens lesere. Guds ord må være i en språkdrakt som gjør ordene i denne gamle boken levende for oss. Men likevel skal det ikke høres ut som om Bibelen er skrevet i dag. Et enkelt eksempel på dette er at ordet shabbat er beholdt i oversettelsen langt flere ganger enn tidligere.
Et annet eksempel er de såkalte profetformlene. En profetformel innleder en profeti bl.a. med å repetere verbet å se. Disse formlene er særlig markante hos profetene Esekiel og Daniel. De fleste oversettelser unnlater å oversette dem, sannsynligvis fordi de høres for fremmedartede ut. I Bibel 2011 har vi likevel valgt å gjengi dem fordi de markerer et særpreg ved profetiske utsagn. Slik ser denne formelen ut hos henholdsvis Esekiel og Daniel: Jeg så, og se! – en stormvind … (Esekiel 1:4) og Jeg så, og se! – en hellig vokter … (Daniel 4:13).
Bibelen – Guds ord
Bibelen er Guds ord. Ordet for «ord» på hebraisk heter davar. Ordet for det aller helligste i tempelet heter på hebraisk devir. Disse to ordene er bygget over de samme hebraiske rotkonsonantene D V R. Kan denne likheten bety at for den som leser og fordyper seg i Guds ord, for ham eller henne blir forhenget inn til Det aller helligste dradd til side, og man får lov til å se og forstå hvem Gud er?
En ny bibeloversettelse er en viktig begivenhet for alle som er opptatt av at bibelske verdier og Bibelens fortellinger skal påvirke og glede nye generasjoner. Å fortelle om den levende Gud til levende mennesker krever et levende språk.
Inkarnasjonen må skje på nytt og på nytt. Men oversettelsen har ikke nådd sitt mål før den, Guds ord, blir levende i hver enkelt av oss.
Elisabeth Eriksen Levy