Ressurser/Fanget av fortiden?

Fanget av fortiden?

Av Gary Kent

 

I mange år trodde elevene ved Canford School i Sør England at den vakre utskjæringen på veggen i kiosken deres var en gipskopi av et museumsstykke fra oldtiden. Dersom pilene fra dart spillet like ved traff utskjæringene var det ingen som bekymret seg. Men i juli, 1994 ble det solgt for 15 millioner dollar.

Christies auksjonshus i London fortalte at en anonym kjøper betalte 10 ganger mer enn beregnet for det tre tusen år gamle relieffet, som man mente hadde sunket i Tigris på vei til England på midten av 1800 tallet. Skolen ble ikke oppmerksom på verdien av det 1,8 x 1,2 meter store assyriske steinpanelet før en amerikansk akademiker antydet at det kunne være originalen.

Eksperter fra British Museum bekreftet at relieffet var et manglende panel fra slottet til den assyriske kongen Ashurnasirpal II i den forsvunne byen Nimrod, i det moderne Irak.

Relieffet, som viser en gud og en våpenbærer, ble gravd ut av den berømte britiske arkeologen Sir Austen Henry Layard. Han ga det videre til sin velgjører og beskytter, Sir John Guest, som en gang bodde i herskapshuset som nå benyttes til skole.

Funnet av steinpanelet ved Canford School er en spennende historie, men historien om hvordan den først ble oppdaget av Austen Layard i den glemte oldtidsbyen Nimrod er enda mer spennende.

I 1839 reiste Layard og en venn fra London med kurs for Ceylon. De var lei av det kjedelige livet i England og håpet å finne spenning og eventyr i fotturen som skulle ta dem til Østens eksotiske land.

Layard kom aldri til Ceylon. Han ble fanget. Ikke av røvere, men av arkeologiske eventyr.

Reisene førte ham til Mosul, den viktigste byen i Nord Irak. Mens han fløt nedover Tigris på en flåte av oppblåste geiteskinn oppdaget han noen underlige hauger ved elvebredden. Han ble så opptatt av dem at han gikk i land og vandret tryllebundet omkring. Han la merke til delvis begravde murstein og alabast skår, og Layard bestemte seg for å komme tilbake og avdekke haugene for å finne det som lå skjult under de forblåste toppene.

Det gikk imidlertid fem år fylt før Layard kunne realisere sin drøm. Mens vennen fortsatte reisen til India, forble Layard i Persia og flakket omkring i de forrevne fjellene sammen med nomader. Han ble overfalt flere ganger og ved en anledning ble han til og med adoptert av en stammehøvding fordi han hadde pleiet sønnen hans gjennom en febersykdom. Til slutt nådde han Bagdad. Derfra ble han sendt med et politisk budskap til den britiske ambassadøren i Istanbul.

På veien dit måtte han igjen passere Mosul. Der møtte han den franske konsulen, Paul Emile Botta, som hadde fått i oppdrag å lete etter Ninive. Han hadde latt seg fascinere av haugene utenfor Mosul, og var begynt å grave for å se om byen kunne ligge der, men han fant veldig lite i løpet av de seks ukene han holdt på. Botta ble derfor glad da en av mennene fortalte om et sted 22 kilometer nordover som hette Khorsabad. Der skulle det visstnok være en rekke tilhuggede steinblokker.

Botta flyttet nordover til Khorsabad og ble umiddelbart belønnet. Allerede den første dagen med utgravninger fant hans menn veggene til et mektig slott. Utgravningene avdekket vidunderlige skatter. Ved slottets hovedinngang stod enorme bevingede okser. Relieffer av guder, mennesker og mytiske dyr ble hentet fram fra jorden. De fant kunstgjenstander, møbler, redskaper og våpen.

Botta var henrykt. Skattene ble lastet på en stor kjerre, og 300 menn slet for å få den med seg gjennom et vilt terreng de 22 kilometerne fra Khorsabad til elven Tigris. Der ble alt flyttet over på grove tømmerflåter som fløt nedover til Basra. Der ble alt tatt om bord i et skip som tok skattene med seg til Frankrike.

Da gjenstandene kom til Paris skapte det sensasjon. Nysgjerrige innbyggere stimlet sammen da det ble bevist at det gamle slottet i Khorsabad tilhørte Sargon II, kongen av Assyria, som nevnes i Bibelen (Jes 20:1). Kritiske akademikere hadde lenge tvilt på om Sargon hadde eksistert siden han var ukjent utenfor Bibelen.

De hadde ingen beviser for hans eksistens og mente derfor at han aldri hadde levd. Likevel viste det seg nå at de deler av Bibelen som nevnte hans navn, var troverdige. Bottas oppdagelser ble de første i arkeologiens historie som kunne dokumentere sannhetsgehalten i bibelsk materiale. Layard ble så opprømt over Bottas oppdagelser at han overtalte den britiske ambassadøren i Istanbul til å finansiere en utgravning i Assyria.

Han fant tilbake til Nimrod, til en av haugene han hadde sett fem år tidligere.

Det ble en suksesshistorie fra første spadetak. Allerede den første dagen klarte de arabiske arbeidsfolkene å grave fram to eldgamle assyriske bygninger. Den første tilhørte Ashurnasirpal II. De svære veggene mellom rommene og gårdstunene var dekket av relieffer og inskripsjoner som fortalte om kongens regjeringstid. Alt ble lastet om bord på et engelsk skip og fraktet til England. Det var på det tidspunktet at Layard ga det gamle steinpanelet til Sir John Guest, som bodde i herskapshuset som nå omfattet kiosken til Canford School.

Men det mest verdifulle og mest spennende arkeologiske og historiske funnet Layard gjorde i Nimrod var utgravningen av den «svarte obelisken». Det er en to meter høy støtte med fire sider som viser fem paneler med små bilder på hver side og flere linjer med liten inngravert kileskrift. Obelisken dokumenterer triumfene til den assyriske kongen Shalmaneser III.

Da alle inskripsjonene ble tydet, oppdaget forbausede akademikere at ett av panelene viste Jehu, Israels konge, som knelte sammen med hele sitt følge foran den assyriske kongen for å betale skatt til ham. Denne sensasjonelle oppdagelsen passet nøyaktig med det Bibelen forteller. I følge Bibelen ble Jehu konge i Israel etter Akab, men ble hurtig redusert til vasall under Shalmaneser. Slik ble Bibelens historier bekreftet av inskripsjon etter inskripsjon.

Da Layard returnerte til Mosul i 1849 begynte han for alvor å grave i haugene ved Kuyunjik, som Botta hadde forlatt. Der avdekket han rom med vegger som til sammen utgjorde nesten tre kilometer med relieffer i stein. Disse tilhørte slottet til den assyriske kongen Sankerib. Han hadde endelig funnet Ninive.

Da slottet til Sargon II ble funnet trodde Botta at han hadde gravd fram Ninive. Men han tok feil. Da Layard oppdaget slottene ved Nimrod var også han sikker på at han hadde funnet Ninive. Også han tok feil. Det viste seg i stedet at Nimrod var den bibelske Kalah (1 Mos 10:11-12), en av de eldste byene i Mesopotamia. Men nå hadde han faktisk funnet Ninive.

Kalah, Erek, Akkad, Ninive, Babel og Abrahams fødested, Ur, hører til blant de store byene i den tidlige mesopotamiske sivilisasjonen omtalt i Første Mosebok, i Bibelen. I løpet av 1840 og 1850 årene ble den ene etter den andre byen gravd fram fra Iraks ubestemmelige hauger av arkeologene Botta, Layard og andre europeiske arkeologer.

I dag tilhører Austen Henry Layard rekkene av arkeologiens udødelige. Han gjorde sine oppdagelser i en tid da bibelkritikerne gjorde knusende anslag mot bibeltroende. Kritiske vitenskapsmenn erklærte Bibelens fortellinger som oppspinn, sagn og eventyr. Men Layard blåste liv i noen av kongene, byene og hendelsene som Bibelen beskriver. Hans utgravninger bekreftet Bibelens troverdighet og kastet lys over dens fortellinger.

Gary Kent

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Dens betydning ligger først og fremst i at den gav oss nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og derved muligheten til å kunne lese og forstå de mange egyptiske inskripsjonene som var skrevet med hieroglyfer. Inskripsjonen på denne steinen var et kongelig dekret som ble utstedt 27. mars 196. f.Kr. Dekretet forteller om de goder som...
Les mer
Hamas er en forkortelse for det arabiske ”Harakat al-muqawama al-islamiyya,” og betyr også ”begeistring.” Opprinnelig ble den organisert som en religiøs og humanitær organisasjon i 1967, men spesielt fra 1987 da Intifadaen oppsto fikk den sitt virkelige militante preg. Den jødiske historikeren Josephus (samtidig med apostlene), hevdet at Haman var...
Les mer
Rosettasteinen. Dens betydning ligger først og fremst i at den gav oss nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og derved muligheten til å kunne lese og forstå de mange egyptiske inskripsjonene som var skrevet med hieroglyfer. Inskripsjonen på denne steinen var et kongelig dekret som ble utstedt 27. mars 196. f.Kr. Dekretet forteller...
Les mer
Powered by Cornerstone