Egypts historie er nedtegnet i gravkammer, offentlige bygninger og på monumenter; den enkelte farao fikk skrevet ned alt han syntes var verdt å huske fra hans regjeringstid. Dessverre blir dette bare bruddstykker, og ufullstendig.

En egyptisk prest, Manetho, som levde ca. 300 år f.Kr. nedtegnet en mer fullstendig historie for landet på gresk. Verket er – som så mye annet – gått tapt, men vi har bevart bruddstykker slik de er gjengitt hos andre forfattere. Noe av det viktigste han skrev var nedtegnelsen over herskerne, inndelt i såkalte ”dynastier.”

Den greske historieskriveren Herodot (ca. 484-425 f.Kr.) fra Halikarnassos i Lilleasia, besøkte Egypt og beskriver vesentlige elementer ved ulike steder, religion og historie. Vi er altså ikke helt ”historieløse” når det gjelder Egypt.

Korrespondanse er også et vesentlig element i kunnskapen om det gamle Egypt; jfr. Tell el Amarna-brevene og annet som kaster mye lys over ulike perioder. Historien utfylles også ved nedtegnelser i andre land der deres kontakt med Egypt er nevnt.

Folkeslags utseende kan endre seg når geografiske, klimamessige, ernæringsmessige og sosiale forhold endrer seg. I tillegg kan naturligvis endringer også oppstå som resultat av at populasjoner isoleres, rent geografisk, fra hverandre. Adferd, livsvilkår generelt etc. kan også påvirke situasjonen. Det avgjørende, sett fra et bibelsk og kristen ståsted, er naturligvis Guds intervensjon; Gud selv kan endre det han har skapt.