Ressurser/Egypt 17 dynasti hyksosfolket

Egypt 17 dynasti hyksosfolket

Av Per W. Næsheim

 

DET 17. DYNASTI OG KAMPEN MOT HYKSOSFOLKET:

Faraoene Sekenenras og Kamose kom fra Øvre Egypt. 
De tilhørte det vi kaller det 17. dynasti som vi spesielt forbinder med området omkring Teben (Thebe), byen som i dag kalles Luxor. På dette tidspunktet var det Hyksosfolket som hadde overherredømmet i Egypt, men deres innflytelse var størst i Nedre Egypt, og parallelt med hyksosdynastiene har vi derfor en rekke egyptiske kronpretendenter i Teben som i praksis hadde stor makt i Øvre Egypt. Å angi nøyaktig hvilket område de behersket kan man neppe, men de utfordret i hvert fall hyksosfolkets makt i distriktet rundt Teben og etter hvert resten av det sørlige Egypt.

Intef VII, en av de første kongene (faraoene) i det 17. dynasti, var en spesielt effektiv hersker og regnes som en av grunnleggerne av dette dynastiet. (Hans forgjenger, Intef VI, vet vi ikke så mye om.) Sekenenras (Sekenenra Taa 2) kom fra denne ætten, og det var han som for alvor tok opp kampen mot hyksosfolket. Hans mumie (balsamerte legeme), som ble funnet i Deir el-Bahri, har store sår som høyst sannsynlig ble påført ham i krigen mot hyksos, der han falt.

Kampen mot hyksosfolket ble da videreført, først av Sekenenras’ sønn Kamose. Men Kamose fikk heller ikke leve lenge, og han ble etterfulgt av sin yngre bror, Akhmose, som fullførte oppgaven med å befri Egypt fra hyksosfolket. Fra da av var det igjen egyptiske faraoer som regjerte i hele Egypt. Hyksosfolket hadde nok gjort krav på å styre hele landet, men i praksis hadde de aldri full kontroll over Øvre Egypt. Og under Akhmose begynte en ny tid med en samlet nasjon, og en hersker som var av landets egne folk. 

Når det gjelder Sekenenras og Kamoses avstamning, kan vi altså si at de begge tilhørte den kongeslekten som går tilbake til Intef VI og som vi altså betegner som det 17. dynasti.

Per W. Næsheim

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Dens betydning ligger først og fremst i at den gav oss nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og derved muligheten til å kunne lese og forstå de mange egyptiske inskripsjonene som var skrevet med hieroglyfer. Inskripsjonen på denne steinen var et kongelig dekret som ble utstedt 27. mars 196. f.Kr. Dekretet forteller om de goder som...
Les mer
Rosettasteinen. Dens betydning ligger først og fremst i at den gav oss nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og derved muligheten til å kunne lese og forstå de mange egyptiske inskripsjonene som var skrevet med hieroglyfer. Inskripsjonen på denne steinen var et kongelig dekret som ble utstedt 27. mars 196. f.Kr. Dekretet forteller...
Les mer
Ut fra arkeologiske funn er det ikke mulig å påvise at ”Babels tårn” har eksistert. Det som imidlertid kan påvises, er at det eksisterte slike tårn i det gamle Babel. Det er imidlertid ikke mulig å si med sikkerhet at ”dette er det bibelske Babels tårn.” En slik sikker identifikasjon krever jo en inskripsjon eller tilsvarende, og det kan vi ikke forvente å finne.
Les mer
Powered by Cornerstone