Er himmelen et virkelig sted? Skal vi kjenne hverandre igjen på den nye jord?

Helt siden den dagen da menneskene falt i synd, har de dannet seg forestillinger om en bedre verden. De har drømt om et Paradis, et Valhall, et Nirvana. Man har lengtet etter et sted der krig, sykdom, nød, sorg og død for evig er slutt. De fleste religioner har et slikt evighetshåp innebygd i sin tro. Det som kreves for å nå frem til dette evighetsrike, skifter fra religion til religion.

Menneskets trang til å sikre fremtiden for kommende slekter har antatt de underligste former. Romalderen har gitt næring til tanken om omplassering til en annen planet for å sikre menneskeheten overlevelsesmuligheter under en mulig atomkrig. Andre kjemper for å finne en løsning her på jorden. En amerikansk universitetsprofessor sies å lede et prosjekt som planlegger en gigantisk underjordisk by med alt nødvendig utstyr for å overleve uten kontakt med jordoverflaten. Her mener man at mennesker skal kunne overleve i generasjoner. Når ettervirkningene av en atomkrig har gitt seg, vil den neste generasjon komme opp til jordoverflaten for å gjenoppta jordtilværelsen, forhåpentligvis under fredeligere forhold, og på den måten redde menneskeheten fra undergang.

Tanken på at jorden eldes, og at en uunngåelig katastrofe vil ramme verden, blir mer og mer vanlig. Innvevd i alle teorier om et fremtidig bedre liv ligger spørsmålet og undringen. Hva er den egentlige meningen med livet på jorden? Hvor kommer mennesket fra, og hvor går det hen?

Bibelen gir svar
Bibelen har et tilfredsstillende svar på spørsmålene om livets opprinnelse og egentlige mening. Den svarer også på spørsmålet om menneskets endelige skjebne. Det er nødvendig og oppmuntrende for den kristne som lever i en ond verden, å ha blikket festet på fremtiden. På den måten kan vi alltid være forberedt på det som vil skje.

Å ha sitt blikk stadig festet på fremtidens evige verden er ikke en form for virkelighetsflukt og ønsketenkning, slik mange mener. Menneskehetens historie forteller at den kristne som har gjort mest for det gode i denne verden, er den som tenker mest på den kommende. Den som fester blikket på den kommende verden, vil oppnå en åndelig rikdom i denne. Den som fester blikket på denne verden, vil miste både den og den som kommer.

Det slør av uvirkelighet som skjuler evigheten for mange, er laget av mennesker. Bibelen gir et helt annet bilde. Den forteller at fremtidens verden på ingen måte vil bli en tilværelse i uvirkelighet. I Guds rike vil menneskene bli like virkelige som de er i denne verden. De var levende og virksomme da Gud skapte dem i begynnelsen. Adam og Eva var virkelige mennesker. Jorden og tingene på den var slik de fremdeles er, til å ta og føle på. Hvorfor skulle det da være merkelig at Gud vil gjenskape tingene like virkelig som det vi nå opplever? Guds løfter forteller at menneskene skal kjenne hverandre igjen i Guds rike. «Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket» Matt 8,11.

Guds opprinnelige hensikt med mennesket
I begynnelsen gav Gud Adam og Eva et hjem. Det var ubeskrivelig vakkert. I Edens hage hadde de fått et sted å være og en oppgave å utføre. Det var ikke et liv i ørkesløshet. Hele jorden skulle de gjøre lik Edens hage. Det var en stor og viktig oppgave. Guds plan for jordboerne var at de skulle ha evig ungdom og et liv uten sykdom, sorg og lidelse. Ingen skulle bli svake på grunn av alderdom. Hver dag skulle være en ny, spennende begynnelse med nye interesser, med voksende forståelse og samfunn med Skaperen i et univers der det hersket fullkommen harmoni.

Dette er Bibelens skildring av Guds plan med menneskeheten. Denne virkelighetsforståelse finner vi uttrykk for både hos babylonerne, perserne og i mange andre av oldtidens kulturer. Endog i Østens kulturer blant hinduer og buddhister finnes beretninger om en skapelse til et lykkelig liv. Arkeologien har avdekket disse fakta. I de samme kulturer finner man også historien om syndefallet og det ondes opprinnelse. Det er umulig at alle disse forskjellige kulturer skulle beskrive menneskehetens begynnelse på samme måte, uten at det de gjengir, har funnet sted en gang i en fjern fortid, den gang menneskeheten utgjorde en familie.

Bibelen gir et klart bilde av menneskets tilblivelse, av syndefallet og det ondes utvikling. Fordi «syndens lønn er døden» (Rom 6,33), kom sykdom, sorg og død inn i verden. Ved sin overtredelse mistet våre første foreldre sitt Eden-hjem og sin frihet. De mistet også herredømmet over verden. Siden den gang har synd og opprør utsatt og forstyrret Guds plan med verden. Men dette vil ikke fortsette bestandig.

«Ja, så sier Herren, himmelens skaper, han, den eneste Gud, som skapte jorden og formet den og gjorde dens grunnvoller faste, som ikke skapte den øde og tom, men laget den slik at folk kunne bo der.» Jes 45,18. Gud skapte ikke jorden for at den skulle være øde og forlatt, utbrent av krig og naturkatastrofer. Han skapte jorden for at mennesker skulle bo der. Han vil også styre begivenhetene slik at det blir mulig å leve i fred og harmoni med hverandre. David beskriver dette slik: «De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det» Sal 37,29.

Før dette kan finne sted, må synden fjernes fra jorden. Da vil den opprinnelige skjønnhet fra Edens hage igjen bli en virkelighet. Det vil skje et stort og omfattende renselsesverk. Om dette leser vi: «Se, dagen kommer, den brenner som en ovn, alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen. ... Da skal dere tråkke de ugudelige ned, de skal være som støv under sålene deres den dagen jeg gjør mitt verk, sier Herren, Allhærs Gud» Mal 4,1.3.

Da Jesus var her på jorden, sa han at han var kommet for «å oppsøke det som var fortapt, og frelse det» Luk 19,10. Dette gjelder ikke bare mennesket, men hele den fortapte verden. Fordi Jesus tok straffen for menneskets overtredelse og synd, vil han gjøre ende på Satans herredømme over denne verden. Han vil gjenvinne det herredømme over jorden som Gud gav menneskene i begynnelsen, det som Adam mistet fordi han falt i synd og ble Satans undersått.

Gjennom menneskehetens tragiske historie har profetene og de øvrige av Bibelens forfattere sett frem til den gjenopprettelsen Gud har lovet. De har sett frem til den dagen da Gud vil gi riket tilbake til sine barn. Helt fra Abrahams dager har Gud lovet at ikke bare «løftets land», men hele verden, vil bli hans evige bolig. Derfor skriver Hebreerbrevets forfatter om Abraham, idet han nevner de troende opp igjennom alle tider: «Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper» Heb 11,9.10.

Guds sikre løfter
Gjennom hele Bibelen lyder løftet slik Jesaja uttrykker det: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer» Jes 65,17. Denne profetien, som når lenger tilbake enn til Jesu tid, har sin tydelige gjenklang i det syn som apostelen på Patmos fikk mange år etter Jesu himmelfart: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer» Åp 21,1. Samtidig blir Guds tydelige løfte gitt: «Se, jeg gjør alle ting nye.»

Gud sier ikke at han vil skape nye ting. Han sier: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Han vil gjenopprette alt til dets opprinnelige fullkommenhet og skjønnhet. Opp fra asken, ut fra ilden vil det komme en verden som er fullstendig renset for alle syndens og sorgens merker. Alt hva menneskelig ondskap har ødelagt, det som ukontrollerte naturkrefter i ubendig raseri har misdannet, vil Gud rense og gjenreise.

På Guds nyskapte jord vil menneskene nyte evig ungdom. De vil igjen ha adgang til livets tre, som stod i Edens hage. Dette kan vi lese om i Åpenbaringsboken: «Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen» Åp 22,14. For alltid vil menneskene være fri for fysiske svakheter, sykdom og død. «Ingen borger skal si: «Jeg er syk»» Jes 33,24. Det vil ikke finnes noe sykehus på Guds nyskapte jord. Ingen vil sitte hjelpeløse ved en sykeseng uten å kunne hjelpe. Kristus har seiret over døden, og alle den ondes grusomme angrep på mennesker er for evig glemt.

Vi skal kjenne våre kjære igjen på den nye jord. Bibelen gir denne forsikring: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» 1 Kor 13,12. Disiplene kjente Jesus igjen etter oppstandelsen. De kjente stemmen hans, hans utseende og hans personlighet. På samme måte skal vi kjenne hverandre på den nye jord. Den kjærlighet og sympati som Gud har nedlagt i oss, vil finne sin vakreste gjenklang i Guds rike. I renhet og hellighet vil vi kunne være sammen med alle de andre frelste. Vi vil også nyte samværet med Guds engler. Vi vil se Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus.

Han gjør alle ting nye
Vi skal være opptatt med meningsfull virksomhet og store planer. Ikke skal noen kunne ta fra oss resultatet av vårt arbeid. Vi skal selv bo i det vi bygger. Like evig som livets tre vil de frelstes liv bli. Vi skal leve gjennom evigheters evighet. Når Hebreerbrevets forfatter skriver om den nye jord, kaller han den et land. Og Jesaja sier: «Mitt folk skal bo i et fredelig land, i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile» Jes 32,18. Denne jord, hvor Jesus en gang gav sitt liv for våre synder, vil bli renset og fornyet og bli de helliges evige hjem. Innbyggerne vil bli sikret evig trygghet og fred som vil gjøre livet sorgfritt og godt. Der vil det ikke finnes krig, forbrytelser og drapsmenn, og heller ingen fengsler eller sykehus. Vi vil aldri møte et begravelsesfølge og ikke finne noen gravlunder. «Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, sier Herren» Jes 65,24.

Dyrene på den nyskapte jorden skal bli fredfulle. Det vil ikke lenger finnes ville, farlige dyr som menneskene må passe seg for. Bibelen forteller: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen» Jes 11,6.7. Det er et forunderlig bilde av et dyrerike så fullstendig annerledes enn det vi kjenner fra vår syndige verden. Slik vil det bli når syndens følger er fjernet.

Profeten Jesaja forteller mer om den nyskapte jorden enn noen annen av de bibelske profeter og skribenter. I begeistret henrykkelse beskriver han det han så. Han er fylt av glede over det Herren ønsket å åpenbare for oss. Slik skildrer Jesaja naturen på den nye jord: «Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt» Jes 35,1.2.

Ørkenen skal blomstre som en hage
Når man opplever de enorme ørkenområder i Afrika, er det vanskelig å forestille seg hvordan Herrens ord skal bli virkelighet. Ørkenområdene øker stadig. Hvert eneste år «stjeler» Sahara nye kvadratkilometer av de frodige tropiske landområdene. Den ene sandstorm etter den andre begraver landsbyer og forvandler land til ørken. En dag vil denne utviklingen ta slutt. Det vil ikke skje som følge av gigantiske vanningsprosjekter eller andre menneskelige planer. Den dagen Gud skaper alle ting nye, vil også ørkenen forsvinne. Jorden vil igjen blomstre som en hage. Profeten sammenligner situasjonen med de vakreste naturscener han kjenner: Libanons mektige sedertrær og Karmels og Sarons blomsterprakt.

Jesaja så enda mer av dette herlige fremtidslandet. Han så flere detaljer i det store verk Gud vil utføre når han gjenoppretter sitt rike på jorden. Slik lyder profetens ord: «Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge» Jes 35,5.6. Vi er kjent med de skavanker som plager mennesker her i verden. På den nye jord vil slike plager være ukjente. Her opplever vi blindhet, døvhet og sykdom av alle slag. Slik vil det ikke bli i Guds rike.

Bibelen forteller mye om den nye verden. Den blir Guds barns Paradis. Der skal Edens hage gjenopprettes, og dens skjønnhet vil spre seg over hele jordens krets. Det blir en virkelig verden med virkelige mennesker. De har fått evig liv. De er hellige og fullkomne. Det er en helt ny situasjon så annerledes fra det vi kjenner, at det lyder nesten utrolig. Like fullt kan vi stole på at det vil gå i oppfyllelse. Jesaja gir oss enda en interessant detalj. Han tegner et klart bilde av den fullstendige gjenopprettelsen Gud setter i verk: «Istedenfor tornekratt skal det vokse sypresser, og myrter istedenfor nesler» Jes 55,13.

Tornene var en del av straffen over verden på grunn av menneskenes synd. Da det første menneskepar syndet, og på den måten viste ulydighet og tross mot Gud, sa Gud til Adam: «Jorden skal være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torn og tistel skal den bære» 1 Mos 3,17.18. Jesaja sier at når Gud skal gjenopprette alle ting, vil han også fjerne denne forbannelsen.

Skapelse og gjenskapelse
Gud skapte verden. «Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der» Sal 33,9. Orden kom ut av kaos, lys ut av mørke. Jorden stod frem så vidunderlig vakker at Gud selv sa at alt var overmåte godt. Den samme allmektige kraft vil gjenskape jorden. Her vil hele Guddommen være aktiv, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Den samme kraft som i dag virker på menneskesinnet, og bringer himmelsk lys, vil gjøre alle ting nye i den kommende verden.

Seeren på Patmos, den forviste apostelen Johannes, ser det samme bilde av de kommende ting som Jesaja og andre profeter hadde fått se lenge før Jesu tid. Johannes sier at han «så en ny himmel og en ny jord». Videre forteller han at Guds egen by, det nye Jerusalem, kommer ned fra himmelen for å bli hovedstaden på en nyskapt jord. «Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom» Åp 21,2. Dette vil finne sted ved slutten av den tusenårs-perioden Johannes forteller om i Åp 20. Videre sies det: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.» Åp 21,3. Dette er et av de mest forunderlige utsagn i Guds ord. Når de frelste kommer inn i den fornyede, gjenopprettede verden, vil Gud selv bo der. Dette er et av Bibelens fineste løfter til menneskene. Gud flytter til vår jord for å bo der hans enbårne Sønn ble korsfestet, på en jord der hans egne utvalgte har lidd og dødd for sannhetens sak opp gjennom alle tidsaldrer. Her vil han bo gjennom alle evigheter sammen med sine frelste.

Da vil alt bli godt. Johannes forteller: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte» Åp 21,4. Det blir en tilstand av fullstendig harmoni og vidunderlig fred. Ingen skal oppleve noe som vil fremkalle tårer og sorg. Vi skal ikke se krigens redsler, verken nært eller fjernt. Vi skal aldri sitte hos en syk, for ingen skal være syke. Det vil aldri mer høres gråt, for ingen skal behøve å sørge. Vi vil aldri følge en kjær venn til det siste hvilested, for «døden og dødsriket er kastet i ildsjøen». Døden er ikke mer, for menneskene skal leve evig.

Dag etter dag skal vi være opptatt med forskjellige gjøremål. Aldri skal vi bli trette av å trenge dypere inn i de mysterier Herren vil åpenbare for oss. Vi har fått tilbake den hjernens og tankens fullkommenhet som Herren gav mennesket i begynnelsen. Vi vil aldri føle tretthet mens vi er opptatt med stadig nye aktiviteter. Vi vil trenge inn i naturens hemmeligheter, utvide vår forståelse og utvikle våre evner.

Helg og høytid
Om de åndelige aktiviteter sier profeten Jesaja: «På sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Herren» Jes 66,23. På den nye jord vil det ikke bli noen forvirring når det gjelder helligdagen. Bibelen sier at det er sabbatsdagen, ukens sjuende dag. Fra uke til uke, måned etter måned, år etter år i all evighet skal menneskene komme sammen og tilbe. Vi skal komme sammen for å minnes at vi er Guds skapninger, og for å tilbe ham som dannet oss på forunderlig vis.

Seeren på Patmos har skrevet om store begivenheter i historien. Han har skildret rikers oppkomst og fall. Han har åpenbart en utvikling fra lys til mørke, og veien tilbake til lys i den kristne menighetens historie. Vi har sett hvordan alt dette har gått i oppfyllelse. I de siste to kapitler i Bibelen er Johannes opptatt med å fortelle om forholdene i den kommende verden. Vi kan være sikre på at disse forutsigelsene er like sanne som de som allerede har gått i oppfyllelse.

Det er naturlig at vi ser med undring på fremtiden. Det er forståelig at vi spør om hva den innebærer. Gud vil ikke at vi skal være uvitende om disse spørsmål. Fremtiden er ikke bare mørk, selv om Bibelen forteller at Guds folk skal gjennom trengsler for å finne veien til livet. Den gir beskjed om at verden skal forgå i ild. Samtidig åpenbarer den at Gud vil skape alle ting nye. Hans mål er ikke evig utslettelse av menneskeheten, men evig liv og lykke for dem som følger hans vilje. Dette har Gud hatt til hensikt gjennom alle tider. Av og til kan vi kanskje bli utålmodige og stille mange spørsmål: Hvorfor lidelse, hvorfor krig og ulykker, hvorfor urettferdighet og hat? Gud har det endelige svaret. Vi må vente på hans svar når tiden er inne. Det finnes en fiende, en motstander, en demonisk herskermakt. Dette system må Gud la komme til full utfoldelse, slik at det aldri igjen skal oppstå noen tvil om hva dette ondskapens herredømme representerer. Vi har opplevd det, og derfor venter vi på Guds rike. Vi lengter etter hans evige, rettferdige styresett.

Alle er kalt
«Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører dette, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet» Åp 22,17.

Guds ord maner til aktivitet. Vi kan ikke og må ikke oppfatte Guds ord bare med tanken og hjernen. Sannheten må bli en levende virkelighet i våre liv dersom den skal bli til frelse for oss. Vi må handle. Vi må stå opp og gå til Frelseren. Vi må vende om og ta imot hans frelse. Vi må komme når han sier: Kom! Det er store og gode ting Gud vil gi sine barn, og det vil bli mye å glede seg over. Det blir en opplevelse som vil overskygge alt annet.

Medernes og persernes historie inneholder en vakker liten fortelling. Den kan belyse hva som vil bli det vakreste og mest betydningsfulle vi vil oppleve når vi kommer inn i Guds rike. Det fortelles at de medo-persiske soldatene en dag fanget en armensk prinsesse. Etter medernes og persernes lov skulle hun henrettes. Men hennes kjæreste, en ung armensk prins, fikk høre om det forferdelige som var i ferd med å skje. Han overgav seg til fienden og tryglet om å få dø i hennes sted. Den mektige kong Kyros ble rørt over slik ungdommelig kjærlighet, og gav begge friheten tilbake. Til ære for dette unge fyrstepar kalte Kyros hoffet sammen til en stor fest. En av kongens stormenn ble sittende ved siden av de to unge. Han spurte den unge prinsessen hva som hadde gjort sterkest inntrykk på henne under oppholdet i persernes hovedstad, og under denne festen. Hun så inn i ansiktet til armenerprinsen som satt ved siden av henne, og sa: «Det vakreste jeg har sett er ansiktet til ham som var villig å dø for at jeg skulle få leve!»

Når de frelste drar inn i Guds rike, vil de også se etter ansiktet til ham som var villig å gi sitt liv for at de skulle få leve. «De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner» Åp 22,4. Vi vil se hans ansikt, og glede oss over hans frelse. Vi vil være lykkelige for det offer han gav for at vi skal få evig liv. Vi vil se naglegapene i hans hender. De vil minne om det ufattelige offer Guds egen Sønn var villig å gi for å bringe mennesket tilbake i harmoni med sin skaper og Herre. Det er han som gir ethvert menneske det kall seeren på Patmos gjengir: «Kom!» Det er vår forrett å kunne si ja til dette kallet.

Vi skal kjenne hverandre igjen på den nye jord, på samme måte som disiplene kjente Jesus igjen etter oppstandelsen. Den kjærlighet og sympati som Gud har nedlagt i oss, vil komme til full utfoldelse i Guds rike.

Det slør av uvirkelighet som skjuler evigheten for mange, er laget av mennesker. Bibelen forteller at den evige verden ikke skal være en ubestemmelig åndetilværelse. Menneskene vil være like virkelige som Adam og Eva var da de ble skapt.

A. C. Berger