Atombomben kan ikke knuse løftet om en lys fremtid.

Navnet Hiroshima har brent seg fast i menneskehetens historie med en atombombes intensitet. Da bomben ble sluppet over byen og drepte mer enn ett hundre tusen mennesker, ble en ny og ukjent kraft frigjort, og dyp frykt senket seg over verden. Som en nyhetsreporter i Hiroshima senere uttalte: «Jeg står på det stedet hvor verdens ende begynte!»

Atomet ― med sin enorme sprengkraft― er så lite at tre milliarder atomer får plass på et knappenålshode. Så lite, og like fullt har det åpnet for universets hemmeligheter på en slik måte at en radiokommentator uttalte: «Å vite hva Gud vet, og ikke være hva Gud er, er det farligste som tenkes kan.»

Mennesket har funnet et middel som kan ødelegge verden i et lynglimt. Et eneste lite feiltrinn er nok til å utløse de forferdelige krefter som er gjemt i atombomben, og gjøre at menneskehetens historie får en brå slutt. Er kunnskapen om bombens ødeleggende muligheter i stand til å styre menneskets forstand, så vi kan begrense og stanse det vanvittige rustningskappløpet? I mange år var det religiøse forkynnere som talte om ragnarokk og verdens ende. I dag har statsmenn, historikere, pedagoger og naturvitenskapsmenn blandet seg inn med enda sterkere røster.

Kan vi vite noe om fremtiden?
Hvor kan vi gå for å finne et pålitelig svar på spørsmålene om fremtiden? Kan vi vente fred og trygghet, eller en ny verdenskatastrofe? Det nytter ikke å henvende seg til statsmenn, politikere og samfunnsforskere eller til masseundersøkelser for å få sikre svar om fremtiden.

Det finnes bare en autoritet som kan gi et pålitelig svar: Han som i begynnelsen skapte mennesket og vår jord. Svarene finnes hos Gud, og de er åpenbart i Bibelen. Der er de store verdensbegivenheter beskrevet på forhånd. Gjennom en av sine profeter har Gud fortalt oss: «For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene!» Amos 3,7. Ingen behøver å være i villrede om disse spørsmål, ingen behøver å famle i mørke. Gud har lovet å gi lys over kommende hendelser.

I dag opplever verden de største kriser i menneskehetens historie. Østens nasjoner har våknet etter årtusener i dvale. Det afrikanske kontinent er som en sydende heksegryte. Nesten hele verden er avhengig av oljen fra Midtøsten. Lagrene av ødeleggende atomvåpen skaper frykt i alle land. Og alt dette kan føre til død og kaos ved bare å trykke på en knapp! Gjentatte ganger har det forekommet feil i varslingssystemene. Hva vil skje hvis feilbedømmelsen forplanter seg til ødeleggelsesknappen?

Hva Gud har å si om fremtiden
I Daniels bok finnes en bemerkelsesverdig forutsigelse som i korte trekk skildrer hendelsesforløpet i verdens historie. Den forteller også om vår tid, som Daniel kaller «de siste dager». Han sier: «Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort …  hva som skal skje i de siste dager.» Allerede den gang, for to og et halvt tusen år siden, fortalte Gud hva som skulle skje ved avslutningen av menneskehetens historie.

Det annet kapittel i Daniels bok handler om den store verdensherskeren Nebukadnesar og om en drøm han hadde en natt. Denne drømmen kunne han ikke huske neste morgen, men den hadde gjort ham svært urolig. Derfor ønsket han å få vite hva den gikk ut på. Som skikken var blant fyrster på den tiden, hadde han omgitt seg med sannsigere, astrologer og stjernetydere. Nebukadnesar forlangte at de skulle fortelle ham hva han hadde drømt, og også tydningen. De bad ham først fortelle dem drømmen, så skulle de tyde den. Men da ble kongen sint og befalte at alle Babylons vismenn skulle drepes. Profeten Daniel var ingen stjernetyder, men en Guds profet. Også han ble regnet blant Babylons vismenn.

Daniel bad kongen om en frist før massehenrettelsene skulle finne sted, og hele natten bad han og vennene hans til Gud. Herren hørte deres inderlige bønner, og han gav Daniel et syn hvor han fikk vite kongens drøm og også hva den skulle bety. På denne dramatiske måten ønsket Gud allerede så tidlig i historien å fortelle menneskene om verdens fremtid og avslutning. Daniel sa til kongen:

«Den hemmeligheten som kongen spør om, kan ingen vismenn eller åndemanere, spåmenn eller tegntydere kunngjøre for kongen. Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre, mens du lå på ditt leie: Da du lå på ditt leie, konge, steg det tanker opp i deg om det som skal hende i framtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, fortalte deg det som skal skje. ….Konge, i synet så du en veldig billedstøtte. Den var stor og strålte sterkt. Den stod rett foran deg og så fryktinngytende ut. Hodet på støtten var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av kobber; leggene var av jern og føttene dels av jern, dels av brent leire. Mens du stod og så på billedstøtten, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender, og den traff føttene som var av jern og leire, og knuste dem. Da gikk alt sammen i stykker, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. …. Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen hva den betyr.

Konge, du kongenes konge, som Gud i himmelen har gitt herredømmet, makten, kraften og æren! … Det er du som er hodet av gull. Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. Siden skal det komme et fjerde rike, sterkt som jern. Likesom jernet slår i stykker og knuser alt, så skal dette riket ― som knusende jern ―  slå i stykker og knuse alle de andre. Føttene og tærne var, som du så, dels av pottemaker-leire, dels av jern. Det betyr at riket skal være delt. Men det skal være noe av jernets styrke i det. Du så jo at jernet var blandet med leire. At tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, betyr at riket for en del skal være sterkt, men for en del svakt. Når jernet, som du så, var blandet med leire, betyr det at de skal blande seg ved giftermål. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jernet kan blande seg med leire.

Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann og tydningen er pålitelig» Dan 2,27-45.

Fire verdensriker ―  men ikke et femte!
Dette kapitlet i Daniels bok er verdens forunderligste historiebok, der begivenhetene er omtalt før de har funnet sted. Bare fire store verdensriker skulle komme, og slik ble det.

Det første var Nebukadnesars eget strålende verdensrike ― Babylon ― hodet av gull. Men i året 538 f.Kr. ble dette riket avløst av Medo-Persia, som dominerte verden i omkring to hundre år. Det neste store riket var det greske, som under Aleksander den store ble et mektig verdensrike. I Daniels profeti er det symbolisert ved magen og hoftene av kobber. Etter dette kom den fjerde og siste verdensmakt, Romerriket. Dette «jernriket» styrte verden i over fire hundre år, til det annet århundre etter Kristus.

Alt det Daniel fortalte kongen, er gått i oppfyllelse. For oss som lever i tiden etter det fjerde riket, er det mest bemerkelsesverdige at det ikke skal oppstå noe nytt verdensrike før himmelens Gud oppretter sitt evighetsrike.

Opp gjennom årene har mange prøvd å trosse denne guddommelige forutsigelsen. Ved giftermål kongehusene imellom, gjennom allianser og ved militærmakt har man forsøkt å opprette et nytt verdensherredømme. Men det har alltid slått feil og vil alltid komme til å gjøre det. Gud har sagt at det ikke vil bli noe jordisk verdensherredømme igjen, og hans ord er sannhet.  Ludvig 14.

Napoleon, keiser Wilhelm og Hitler er blant dem som har prøvd, men de greide det ikke. Ingen som prøver, vil kunne samle den gamle verden til ett, fordi Bibelen forteller at det ikke skal kunne gjøres.

Fremtiden er ikke skjult. Den største profet som har levd, var Jesus selv. Han sier i Joh 14,29: «Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.» Jesus ønsket at vi skulle vite hva fremtiden ville bringe, og fortalte dette til disiplene. Han fortalte dem om kommende begivenheter og om de tegn som skulle varsle om endetiden.

Tegn som innvarsler fremtidens største begivenhet.
En dag mens Jesus satt i fjellskråningen og så ut over Jerusalem, gikk disiplene til ham og spurte hva tegnet skulle bli på hans gjenkomst og verdens ende (Matt 24,3). I sitt svar nevner Jesus flere tegn. Han nevner blant annet «krig og rykter om krig». Han sier «at folk reiser seg mot folk og rike mot rike», og «det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder». Han sier at Guds folk skal oppleve store trengsler, at mange falske messiaser og falske profeter skal stå frem, at lovløsheten skal ta overhånd og at det skal skje tegn i sol, måne og stjerner.

Slik skildrer han menneskers moralske holdninger i den siste tid: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer» Matt 24,37-39. Feilen er ikke at de spiser og drikker og lever sitt daglige liv, men at de er så opptatt av det daglige og materielle at de blir gudløse og egenrådige som på Noahs tid. Om menneskene den gang sies det at «alle tankene som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang». Og videre: «Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet. Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier» 1 Mos 6,5.11.12.

Paulus skriver til sin unge venn Timoteus: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft» 2 Tim 3,1-5. Vi kan bare nikke gjenkjennende til denne omtalen av vår egen tid.

I dag er forholdene slik Jesus beskrev dem. Kriminaliteten øker stadig. I enkelte land foregår det fire større forbrytelser hvert minutt. Noen steder stiger antallet kriminelle handlinger fem ganger så fort som folketallet. Over halvparten av forbrytelsene blir utført av mennesker under 21 år. I mange land ser man ikke lenger noen løsning på narkotikaproblemene. Finnes det så ikke noe håp om bedre tider? Ikke før Jesus kommer igjen, fordi dette er tegn på hans gjenkomst.

En ung pike satt og leste i Bibelen, og en venn av huset som så det, sa til henne: «Du behøver ikke lese i den boken, den er ikke sann. Man kan ikke feste lit til det som står der.» Hun svarte med et smil: «Jeg vet i alle fall en ting den sier som er sant.» «Hva er så det?» spurte mannen lett ironisk. «Jo,» svarte hun, «Bibelen sier at i de siste dager skal det komme spottere med spott, og du er en av dem.» Gud var klar over at disse spotterne ville komme. Derfor sa han gjennom apostelen Peter: «Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.» 2 Pet 3,3.4.

I dag hører man skeptikernes stemmer både i og utenfor kirken. «Ta det med ro,» sier man, «det er så lenge siden disse påstandene ble fremsatt, og det vil sikkert heller ikke skje noe i fremtiden!» Et av tegnene skulle være «krig og rykter om krig», står det i Matt 24. Det har alltid vært krig i verden. Likevel sier Jesus at dette skulle være et tegn. Vi må forstå dette på samme måte som at jordskjelv skulle være et tegn. Det er når disse foreteelser får slike dimensjoner og en slik intensitet at de blir en fare for hele verden ―  at de er tegn på at Jesus snart skal komme igjen.

Det er ikke vanskelig å se at krig og ødeleggelse i dag truer verdens eksistens. Menneskene frykter atombomben, vannstoffbomben, kjemisk og bakteriologisk krigføring og interplanetariske raketter. Aldri tidligere har så mange penger vært brukt til krigsforberedelser i fredstid. Når som helst kan gnisten tennes som setter verden i brann.

Winston Churchill, den engelske statsminister under annen verdenskrig, kom med denne advarsel: «Den mørke middelalder kan komme tilbake, steinalderen kan komme flyvende på vitenskapens glitrende vinger, og det som nå kunne bringe umåtelige materielle velsignelser for menneskeheten, kan like godt gi støtet til dens endelige utslettelse. Pass på, sier jeg, tiden er forferdelig kort! La oss ikke velge den utvei å la begivenhetene komme som de vil, inntil det er for sent!»

På en fredskonferanse uttalte en av delegatene: «Vi er kommet hit for å få fred.» En annen svarte i sitt innlegg: «Det er nettopp det som er feilen. Alle kommer for å få fred, men ingen ønsker å bringe den med seg.»

«Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» 2 Pet 3,10-13.

Vi vet ikke dagen og timen for Jesu gjenkomst. Det har heller ikke Bibelen gitt beskjed om. Men en ting kan vi si med sikkerhet: Tegnene han selv gav, og som skulle vise at hans komme var nær, skjer omkring oss i dag!

Jesus forutsa også andre tegn på verdens ende: «Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder pest og hungersnød, og det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn på himmelen.» Luk 21,11. La ingen få innbille deg at slik har det alltid vært. Sant nok har verden også tidligere opplevd den slags, men aldri slik som nå. Jordskjelvfrekvensen har steget femti ganger i de senere år, og den fortsetter å stige. Sult er et nåtidsfenomen mer omfattende enn vi her oppe i det overmette Norden kan fatte. Dersom alle sultrammede mennesker stilte seg i matkø, ville den nå fem ganger rundt jorden ved ekvator.

Guds løsning
Det som er i ferd med å skje omkring oss, innvarsler historiens største og lykkeligste begivenhet, Kristi annet komme! For alle som har vendt Jesus ryggen i dette liv, vil den dagen bli en evig og uopprettelig katastrofe. Men for den troende vil den innvarsle en ny tilværelse, et liv i evig lykke og glede i Guds rike. Hva betyr alt dette for oss personlig? Det er ingen grunn til å fortvile for den som tror på Jesus og på Guds ord.

Denne begivenheten som blir verdenshistoriens vendepunkt, finner du omtalt på mange steder i Bibelen. «Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig … Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. … På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: Kongenes Konge og Herrenes Herre» Åp 19,11.14.16. Hvem er det som drar ut fra himmelen? Kongenes Konge og Herrenes Herre. Det er Jesus Kristus som kommer tilbake for å hente dem som gjennom alle tidsaldrer har ventet trofast på hans gjenkomst.

Kommer han hemmelig, slik at bare noen få utvalgte får se ham? På ingen måte! Johannes sier i begynnelsen av den boken han kaller «Jesu Kristi åpenbaring», altså den åpenbaring av fremtidsbegivenheter Jesus ønsker å gi oss: «Se, han kommer med skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen!» Åp 1,7.

Men det er noen den dagen som ikke vil klage, de vil tvert imot glede seg. I sin åpenbaring til Johannes sier Jesus: «Ja, jeg kommer snart.» Og Johannes svarer: «Amen. Kom, Herre Jesus!» Åp 22,20.

A. C. Berger