La oss se på beretningen som står i Lukas 23,39-43. Det var på Golgata like før Jesus døde. Alle spottet ham, til og med en av de to røverne som hang ved hans side. Den andre derimot forstod at Jesus var Herren som snart skulle vende tilbake til sin Fars rike. På en eller annen måte må han ha lært å kjenne Jesus og hans lære. Nå sier han til Jesus: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg til Paradis" (Luk 23,42.43).

Ved første øyekast ser det ut som om Jesus lovet røveren inngang i Paradis den samme dagen. Men dette kan forstås på en annen måte, avhengig av hvor komma settes. Da Bibelen ble skrevet, brukte man ikke skilletegn slik som komma – slik vi har det i våre moderne bibler. Slike tegn ble satt til mange hundre år senere og er ikke en del av den opprinnelige teksten. Oversetterne har satt kommaet der de syntes det passet best, ut fra sin forståelse av Bibelen.

Men hvis man setter kommaet der det står i våre norske bibler i dag, kommer teksten i konflikt med Bibelen for øvrig, slik vi skal se nedenfor. Andre oversettere har derfor satt skilletegnene annerledes, som for eksempel i Reinhadts tyske oversettelse der teksten lyder slik: "Warlich, ich sage dir heute: Mit mir wirst du im Paradiese sein". Direkte oversatt til norsk ville det bli: "Sannelig sier jeg deg i dag: Med meg skal du være i paradiset".

Dette er en korrekt oversettelse som har grunnlag i grunnspråket, slik det fremgår av linjene nedenfor der vi har satt en ordrett norsk oversettelse under den greske teksten:
 

Vi vet ikke om røveren døde den samme dagen som han fikk høre Jesu ord. Det var beredelsesdagen, helgaften, og snart sabbat den dagen korsfestelsen skjedde, og da forbryterne ikke måtte henge på korset sabbaten over, ble de tatt ned av korset, og benene på dem ble brutt. Når røverne døde av den mishandling de fikk, vet vi ikke, men det er ikke sikkert at de døde den fredagen.

Jesus døde den dagen. Da soldatene kom til hans kors, så de at han allerede var død, og derfor ble ikke hans ben brutt. Men Jesus drog ikke til Paradis den fredagen. Påskemorgen sa han til Maria, som plutselig gjenkjente ham i hagen ved den tomme graven og ville falle ned og tilbe ham: "Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud" (Johannes 20,17).

Så selv om røveren skulle ha dødd den fredagen, ville han ikke bokstavelig kunnet ha vært med Jesus i himmelen den dagen. Men den viktigste grunnen til at vi kan vite at han ikke drog til himmelen den dagen er at Bibelen lærer at når et menneske dør går det inn i en ubevisst "søvn", og at det først er i oppstandelsen ved Jesu gjenkomst vi skal bli med ham til himmelen. Dette var Jesu løfte til sine etterfølgere: "La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. 3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er" (Joh 14,1-3). I harmoni med dette skriver Paulus at det er først ved Jesu annet komme at både de som har sovnet inn og de som da lever sammen skal bli rykket opp i luften for å møte Herren og deretter for alltid være sammen med Herren (se 1 Tess 4,13- 18).

Dersom røveren skulle ha kommet til himmelen den samme dagen han døde, ville det i så fall ha vært et unntak fra det som er regelen. Men teksten i Lukas 23 kan uansett ikke brukes som grunnlag for å hevde at alle Guds barn ved døden umiddelbart går til himmelen.