Er det nødvendig for kristne å konsultere Bibelen for å skille mellom rett og galt?

En venn av meg sa en gang, «Vi bør være trofaste mot våre ektefeller, hedre våre foreldre, og ære Gud, men ikke på grunn av loven.» Han mente at kristne ikke trenger noen form for skriftlig moralsk veiledning.

I Romerne 6:14, sa Paulus, «dere står ikke under loven, men under nåden», og i Romerbrevet 7:6, sa han at kristne er «løst fra loven». Det er en uttalelse som har fått mange til å tro at vi kan avskrive de ti bud.

Men en rask gjennomlesning av romerbrevet vil avdekke flere uttalelser som bekrefter at loven fortsatt er relevant. Paulus sa at «Ved loven lærer vi synden å kjenne», og «Uten loven ville jeg ikke visst av synden» (Rom 3:20; 7:7).

Paulus sier naturligvis ikke at loven både gjelder og ikke gjelder for den kristne. Fordi Paulus bekrefter så konkret og positivt at loven har relevans i våre kristne liv, må vi anta at han mente noe annet med de førstnevnte sitatene.

Loven og frelse i Det gamle testamente
Noen hevder at Guds måte å frelse folk i Det gamle testamentes æra, var ved deres lydighet mot loven, mens nåde og tro er den metoden han bruker i Det nye testamentes æra.

Men Romerne 3:20 sier ikke, «For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, i Det nye testamentes æra.» Paulus sier ikke, «For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger bare i Det nye testamentes periode» (vers 28). Han mente at ingen noen gang i verdenshistorien noensinne har vært eller noen gang vil bli rettferdiggjort ved å holde loven.

Kjærlighet bare i Det nye testamente?
Et annet argument mot ideen om en ekstern moralkodeks er at i Det nye testamentes æra, skal Guds folk lyde ham av kjærlighet. Dette er veldig sant, men det var like sant i gammeltestamentlig tid som det er i dag.

Jesus sa at hele loven kan oppsummeres i to prinsipper: kjærlighet til Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand, og kjærlighet til sin neste (Matteus 22:37-40). Og han siterte fra Det gamle testamente da han sa det (5 Mosebok 6:5; 3 Mosebok 19:18).

5 Mosebok, en av de viktigste bøkene i Det gamle testamente, er faktisk fylt med formaninger om å elske Gud (7:9; 10:12; 11:1, 13,22; 13:03; 19:9; 30:6, 16, 20). Kjærlighetsbasert lydighet er like mye en gammeltestamentlig idé som det er en nytestamentlig idé.

Lydighet som hjertesak
Et annet argument mot loven syn er at kristne skal lyde Gud fra hjertet snarere enn fra en ekstern adferds kodeks. Dette ligner på «kjærlighetsargumentet».

Det er selvfølgelig sant at vi må lyde Gud av et omvendt hjerte. Det er ett av Paulus 'egne store poenger både i Romerne og i de andre brevene hans (Romerne 2:14, 15; Efeserne 6:6; Kolosserne 3:23).

Men det gjaldt like mye i gammeltestamentlig tid så mye som i nytestamentlig tid. Like før israelittene inntok Kanaan, fortalte Moses dem: «Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte» (5 Mosebok 6:6, uthevelse tilføyd). Ordet «hjerte» forekommer faktisk 26 ganger i 5 Mosebok, og i de fleste tilfeller refererer det til slik Gud vil at israelittene skulle forholde seg til ham og hans lover.

Både «hjerteargumentet» og «kjærlighetsargumentet» påstår feilaktig at et forandret sinn og hjerte er tilstrekkelig for å bestemme forskjellen mellom rett og galt, og at omvendte mennesker derfor ikke trenger noen ekstern, skriftlig moralsk veiledning.

Dette er muligens tilfelle for englene i himmelen, men det er ganske enkelt ikke sant i en verden bebodd av mennesker med syndige natur. Jeremia sa: «Hjertet er mer svikefullt enn noe annet» (Jeremia 17:9). Omvendte sinn er villige til å lære av sine feil, men omvendelse kurere oss ikke fra dragningen til all den synd som våre hjerter er i stand til. Vi trenger en ekstern veiledning som peker på synder og karaktermangler som vi fortsatt må forholde oss til.

Loven som hele Guds åpenbarte vilje
Jødene tenkte noen ganger på loven som hele Guds åpenbarte vilje. Jeg foreslår at vi også trenger å tenke på loven på samme måte. Og når vi gjør det, blir Det nye testamente en «lov» for oss like mye som Det gamle testamente, med sine ti bud; for Det nye testamente er fylt med skriftlig moralsk veiledning. Følgende er et utvalg:

•    «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg» (Romerne 13:1)
•    «Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror!» (2 Korinter 6:14)
•    «Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres … Dere menn, elsk konene deres»(Efeserne 5:22, 25)
•    «Ikke baktal hverandre» (Jakob 4:11)
•    «Gjengjeld ikke ondt med ondt» (1 Peter 3:9)
•    «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden!» (1 Johannes 2:15).

Hvert av disse budene, og mange fler, er eksterne lover, om du vil, som hjelper den kristne til å forstå hva det vil si å leve et kjærlig liv fra hjertet. I vår syndige verden kan vi rett og slett ikke forsvare den oppfatningen at et forandret hjerte fylt med kjærlighet er en tilstrekkelig moralsk veileder for den kristne, og at ingen eksterne lover er nødvendige.

Så spørsmålet er ikke om det finnes eksterne moralske retningslinjer for kristne, for de finnes både i Det gamle-, og Det nye testamente. Spørsmålet er hvordan den kristne skal forholde seg til disse eksterne retningslinjene. Og svaret er at «Ved loven lærer vi synden å kjenne» (Romerne 3:20).

Hvis du vil vite hva umoral er må du ikke bare spørre hjertet ditt. Konsulter den ekstern kodeksen vi kjenner som «loven». De ti bud er en kortfattet og velspisset lov, og det faktum at de ble skrevet av Guds egen finger gir dem ekstra betydning. Men hele Bibelen er en ekstern moralsk lov som hjelper dagens kristne å forstå moralske spørsmål.

Jeg er enig med den britiske teologen James Dunn sin vurderingen, som i sin utmerkede kommentar til Romerne, sa: «Det bør bemerkes at Paulus ikke henviser til loven som en ettertanke eller fotnote. Gud vil at loven skal oppfylles. At Paulus kunne uttrykke seg så entydige [i Romerbrevet 8:4] er viktig».

Tenk på den forvirringen som ville herske blant kristne dersom vi kvittet oss med alle de moralske påbudene i Bibelen og avgjorde rett og galt basert på hva våre kjærlige hjerter fortalte oss!

Har du noen gang begynt å gjøre noe, og så husket en tekst i Bibelen som advarte deg mot å gjøre nettopp det? Har du noen gang gjennomført det du visste var galt, og følt skyld fordi du visste hva Bibelen sier? I begge tilfeller fungerte loven som den skulle i livet ditt. Det er umulig å overvinne en karaktersvakhet vi ikke vet om.

Hvis vi mener alvor med vårt forhold til Jesus, vil vi ønske hvert av disse inntrykkene velkommen som advarsler om karakterbrister i våre liv som vi trenger å endre. Vi vil også studere Bibelen for å lære mer om hva slags liv Gud har planlagt for oss. Og vi vil prise Gud for at loven oppfyller sin hensikt i våre liv.

Duane Adams