En nyttig definisjon av begrepene "moral" og "etikk" er følgende: "Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori." (Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon [1996 utg.], under oppslagsordet "etikk")

Eller sagt på en annen måte er det å leve eller handle moralsk, å leve eller handle etter det man forstår å være rett og godt. Bakom dette ligger etikken, som er det rammeverket, den teorien, eller de argumentene som begrunner denne måten å leve og handle på.

I ovenfor nevnte leksikon finnes også et eget avsnitt om "Kristen etikk" hvor det sies at kristendommen alltid har lagt vekt, ikke bare på rett tro (teori), men også på rette handlinger (praksis). Kristendommen hevder at en "tro" uten gjerninger, er en "død tro" (se Jakobs brev i Bibelen, kap. 2, vers 17).

Som et kristent kirkesamfunn har også Syvendedags-adventistene dette synet. Vi tror at et menneske skal, ikke bare tro og tenke det som er godt og rett, men også vise det i praktisk handling i livet. Og den etiske tenkningen som ligger bak, og som definerer hva som er godt og rett, finner vi først og fremst i Bibelen. Grunnleggende for denne er de ti bud som du blant annet finner i 2. Mosebok, kapittel 20. Men hele Bibelen er gjennomsyret av disse fundamentale prinsippene, og derfor finner vi etikk uttrykt og illustrert gjennom hele boken.

Den som best av alle har satt denne etikken ut i livet, er Jesus. Han levde et gjennomført moralsk liv der han både i ord og handlinger levde ut det gode og det rette. Han gav oss derfor et levende eksempel på hva det vil si å leve moralsk. Vi kan godt si at Jesus blir normen for etikk for det kristne mennesket.

Men fordi Bibelen forteller om et syndefall som har gitt mennesket tilbøyelighet til det onde - det som ikke er rett og godt - er det ingen mennesker som på egen hånd greier å leve opp til denne normen. Da gir Gud oss nåde og tilgivelse når vi ber om det og ønsker å leve etter hans mønster. Det betyr ikke at vi deretter ikke bryr oss om moralsk livsførsel og bare regner med at siden vi kan få tilgivelse, er det bare å leve som vi vil, så ordner Gud opp. Nei, det er som Martin Luther skrev: «Vi trekker derfor den samme slutning som Paulus, at ’vi blir rettferdiggjort alene ved troen på Kristus, uten loven’ [med andre ord, vi blir tilgitt og satt i et rett forhold til Gud ved hans nåde]. Men etter at et menneske engang er blitt rettferdiggjort og eier Kristus ved troen, og vet at Kristus er hans rettferdighet og liv, vil han utvilsomt ikke være uvirksom. Som et godt tre vil han bære fram gode frukter. For det troende menneske har Den Hellige Ånd, og der hvor Den Hellige Ånd bor, vil han ikke tillate at et menneske er uvirksomt. Nei, Ånden oppildner ham til alle former for fromhet og gudfryktighet, til sann religion, til kjærlighet til Gud, til tålmodig å lide ondt, til takknemlighet og til å vise godhet mot alle mennesker.» (Martin Luther: Kommentar til Galaterbrevet) Derfor er det alltid et kristent menneskes mål å leve moralsk - å handle og leve etter det som er rett og godt.

Her er kristne selvsagt ikke alene. For mange andre mennesker ønsker også å leve moralsk. Det som imidlertid særpreger den kristne etikk og den moral som følger, er kilden vi henter vår etikk fra. Vi mener at den ligger utenfor oss selv og at den er gudgitt. De 10 bud er nevnt ovenfor. Bibelen forteller at disse budene var en åpenbaring fra Gud, det vil si noe som mennesker ikke har "sugd fra sitt eget bryst". Vi tror at den beste etikk er nettopp den Gud har gitt oss, og som er eksemplifisert i Jesu liv. Og vi tror at denne etikken har guddommelig autoritet, slik at den faktisk er fastlagt og forpliktende.

Derfor mener vi at det ikke er nok at mennesker filosoferer og tenker på egen hånd rundt etikk. Vi skal ikke lese mye filosofi eller historie for å se at etikk og moral da blir nokså elastisk og foranderlig. Et enkelt eksempel som gjelder seksualmoral viser det. Ifølge Bibelen er sex utenfor ekteskapet umoralsk. Men ifølge mange menneskers mening i dag, er det et diskutabelt tema der avgjørelsen overlates til den enkelte.

Det betyr ikke at det er fullstendig uenighet om hva som er rett og galt i vår verden. Det er faktisk svært interessant å merke seg at på mange punkter er det svært stor enighet om hva som er rett og galt, uansett hvilken religion, kultur eller bakgrunn vi har. Så vidt jeg vet er det for eksempel ingen steder der omsorg og omtanke for andre regnes som galt eller negativt, eller der svik og forræderi regnes som godt og riktig.

Som kristne vil vi si at grunnen til denne enigheten, er at det i alle mennesker ligger noe av det Gud opprinnelig skapte oss med. Men på grunn av synd og ondskap som har kommet inn i verden, har dessverre mye gått tapt, og mange grenser mellom godt og ondt er blitt visket ut. I tillegg ser vi hvordan mennesker, som egentlig vet bedre, og som i teorien forstår mye om hva som faktisk er rett og galt, likevel bevisst velger å gjøre det gale.

For å oppsummere kan vi da si at som kristne henter Syvendedags-adventister sin etikk fra Guds åpenbaring i Bibelen. Selv om det er nødvendig og nyttig av vi mennesker tenker og filosoferer omkring etikk og moral, er det ikke opp til oss å bestemme hva som er rett og galt. Den autoriteten har bare Gud. Vi ser i Jesus Kristus det fullkomne eksempelet på hvordan denne etikken kom til uttrykk i moralsk livsførsel. I Jesus tilbyr Gud oss tilgivelse for våre feilgrep, vår mangel på å oppfylle idealet for moralsk liv og handling. Den som er tilgitt, har som mål og ønske å leve etter Guds mønster, og kan hente inspirasjon og kraft fra Guds Hellige Ånd til - for å sitere Luther - "alle former for fromhet og gudfryktighet, til sann religion, til kjærlighet til Gud, til tålmodig å lide ondt, til takknemlighet og til å vise godhet mot alle mennesker.»

Per W. Næsheim