De tre englenes budskaper, som er Guds avsluttende kall til vår verden, og temaet for denne artikkelserien avsluttes slik, «Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus». Med konklusjonen allerede på plass, går vi løs på den siste av de tre budskapene i Åpenbaringen 14:6-12.

Sterke ord
«En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne. Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn» (Åpenbaringen 14:9-11).

Ingen kan vel lese disse tre versene uten å få en følelse av at Gud bruker store og sterke ord for å fange vår oppmerksomhet. Samtidig kan en bli litt bekymret over hvem Gud er. Skal Gud plage og pine mennesker i tider uten ende? Hvis vi leser disse versene uten å kjenne til at de er hentet fra en sammenheng et annet sted i Bibelen, så kan en bli betenkt. La oss se nærmere på et avsnitt fra Jesaja.

«Edoms bekker skal bli til bek, og dets jord til svovel. Dets land skal bli til brennende bek. Verken natt eller dag skal det slokne, til evig tid skal røken av det stige opp» (Jesaja 34:9-10).

Her har vi ild og svovel. Uslokkelig ild og røk som stiger opp til evig tid. Beskrivelsen er ikke evige pinsler, men det forteller om Edoms evige ødeleggelse. På denne tiden kunne du på lang avstand se når en by hadde blitt inntatt av fiender. Røken som steg opp fortalte om lidelsene byen hadde vært utsatt for da den ble ødelagt. Men så sloknet røken, og de overlevende kunne bygge opp igjen byen. Uslokkelig ild og røk som stiger opp til evig tid, er bilder på at det aldri skal bygges opp igjen. Er du fortsatt ikke helt sikker? Les bare resten av vers 10, «Fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar noen gjennom det.»

Dyrets merke
Så kommer det store spørsmålet. Dyrets merke som det advares så sterkt imot, hva skal det bety?

Her må vi la Bibelen hjelpe oss. Som vi har lest så advarer den tredje engelen mot å ta dyrets merke på pannen eller hånden. Spørsmålet er, omtales et lignende merke andre steder i Bibelen? Ja visst, hele fire steder! La oss se nærmere på disse. I 5 Mosebok 6:8 leser vi, «Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.» Gud kaller sitt folk til å ha hans merke både i sinn (pannen) og i livsførsel (hånden). Sammenhengen viser at merket refererer til de ti bud som vi finner i kapittelet før. I 5 Mosebok 11:18 referer Guds merke igjen til de ti bud. Ut fra disse to tekstene kunne vi fort ha avgjort at Guds merke er de ti bud. Men det er fortsatt to vers igjen, så la oss ikke konkludere for hastig.

I 2 Mosebok 13:9 leser vi, «Det skal være et merke for deg på hånden og et minnetegn på pannen…» Dette verset henviser ikke til de ti bud, men til påskehøytiden som beskrives i kapittelet før. Vers 16 gjentar det samme budskapet. Hva er det påskehøytiden og påskelammet peker fram til? Det er Jesus Kristus, Guds lam, som på Golgata dør for verdens synd (1 Korinterbrev 5:7). Det er sannelig godt vi tok med oss alle versene! Gud har et merke, og dette merket er Guds ti bud og troen på Jesus Kristus vår venn og frelser. Høres det kjent ut? Hva var det som kjennetegnet den gruppen som ikke tok dyrets merke i åpenbaringsboken? Jo, vi leste, «de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus» (Åpenbaringen 14:12). I endetiden vil det være to grupper mennesker, de som tar dyrets merke og de som har Guds merke.

Hva er så dyrets merke? Åpenbaringen demonstrer at djevelen i endetiden vil etterligne, forfalske og parodiere alt det Gud er og står for. Den som ikke selv studerer ordet med omhu vil kunne ta feil. Dyrets merke er en etterligning av Guds merke. Hvis du slår opp i en hvilken som helst katekisme, så vil du oppdage noe rart. De ti bud i katekismen er ikke de samme som i Bibelen. Det andre budet som forbyr tilbedelse av bilder og ikoner er fjernet, mens det tiende budet er delt i to. I tillegg er det fjerde budet, som fremstiller den bibelske hviledagen som er lørdag, gjort om til å gjelde den første dagen i uken som er søndag, en endring som kirken gjorde på trehundretallet. De ti bud som fremstilles i katekismen, er ikke Bibelens ti bud, selv om de ligner veldig.

Hva mener du som leser dette? Vil du opprettholde en tibudsetikk som er forandret av mennesker, eller ønsker du å holde fast på Guds bud, slik han skrev dem med sin egen finger? Dyrets merke er ingen virkelighet i dag, fordi det skal gjennomføres ved maktbruk (Åpenbaringen 13:16-17). Men når denne retusjerte tibudsetikken som størsteparten av kristenheten bekjenner seg til, blir tvunget på mennesker, så er dyrets merke en realitet.

Var dette vanskelig? Vet du, vår kjærlige far tar ingen sjanser på at hans barn skal misforstå eller feiltolke. Når englenes budskap avsluttes, så legges symbolene til side og Gud fremsetter utvetydig hvor du og jeg må være. «Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus» (Åpenbaringen 14:12). Holder du fast ved Guds sanne bud og troen på Jesus Kristus som din venn og frelser, så er du helt trygg i endetiden.

Jørn Aspnes