Ressurser/Tolkninger av Johannes Åpenbaring

Tolkninger av Johannes Åpenbaring

Av Per W. Næsheim


Det finnes flere tilnærminger til hvordan man skal forstå bibelske profetier, især dem vi finner i Daniels bok og i Johannes' åpenbaring. Grovt sett kan vi skille mellom fire forskjellige tolkningsmetoder som er vanlige: 1) samtidshistorisk (preterisme), 2) futurisme, 3) historisk fortolkning og 4) idealistisk eller åndelig fortolkning.*

Den første fortolkningsmetoden, den samtidshistoriske (også kalt preterismen), avskriver nærmest den guddommelige inspirasjonen i profetiene. De som følger denne modellen mener at bibelske profeter ikke kan forutsi noe. De tror derfor at Daniel og Åpenbaringens bøker stort sett beskriver begivenheter som fant sted på forfatternes tid. Daniels bok påstår de ble skrevet ca. 165 f.Kr. fordi den angivelig beskriver begivenheter som skjedde da. Åpenbaringens symboler påstår de beskriver det keiserlige Rom og de kristnes håp om endelig seier.

Preterister foreslår at Bibelens skribenter hadde en av de tidlige romerske keiserne i tanke når de omtalte ”Antikrist”. «Dyret» i Åpenbaringen blir det romerske imperiet som til tider forfulgte de kristne. Som forutsigelser for kristne i dag blir derfor Daniels bok og Åpenbaringen verdiløse, med et eventuelt unntak av det som står om Jesu gjenkomst og den nye jord i Åp 19 - 22.

Oppfyllelsen av disse ”profetiene” blir altså todelt. Det meste fant sted i profetens egen samtid, og profeten var nærmest å sammenlikne med en politisk kommentator som til dels skrev samtidshistorie og til dels fremsatte intelligente ”spådommer” om den nærmeste fremtids utvikling av prosesser som allerede var i gang. Resten var generelle forhåpninger om et Kristi fremtidige komme og de omveltninger man da forespeilet seg kunne komme. Men hverken Daniels bok eller Johannes’ åpenbaring har, ifølge dette synet, noe å si om historien mellom henholdsvis Daniels og Johannes' tid og Jesu gjenkomst.

Futurismens fortolkningsmodell er nærmest det motsatte av den foregående. De som bruker den sier at en del av Daniels bok, og alt i Åpenbaringen kapittel 4-22 skal oppfylles i løpet av en 7-års periode like før Jesus kommer tilbake. Svært lite har derfor noen betydning for oss i dag, siden dette fortsatt er fremtid. Mange tror også at i denne 7-årsperioden vil de kristne være i himmelen etter at de er blitt «bortrykt». Ifølge futurismen  antas ofte Antikrist å være en fremtidig politisk diktator som vil dominere Europa.

Etter futurismens skjema blir også oppfyllelsen av disse profetiene todelt. En del ble oppfylt på profetenes tid, men det viktigste oppfylles altså like før Jesus kommer igjen. Igjen blir tiden fra profetene levde fram til Jesu gjenkomst uinteressant. For mange futurister fikk profetiene interesse igjen rundt 1948, da staten Israel ble opprettet, noe som sees på som et viktig endetidstegn. Følgende beskrivelse er representativ for dette synspunktet:  «Det er ikke mange profetier i vår Bibel uten det har noe med jødene som folk og nasjon å gjøre. Den perioden i historien fra år 70 etter Kristus til 1948 er ikke mye aktuell for profetiske utsagn, men desto mer årvåkne må vi være fra 1948, for da kom Israel med i Guds historiske kjøreplan, igjen etter profetiene» (Ingvald Seim, ”Det profetiske ord”, Dagen, 17. september 1991).

Den historiske fortolkningsmetoden skiller seg klart ut fra de to andre. Her fremholdes det at Daniels og Åpenbaringens profetier er blitt gradvis oppfylt gjennom historien, helt fra profetenes egen tid og frem til Jesu gjenkomst. Man opererer ikke med hopp i tid slik som de i to andre.

Daniels bok bygger tydelig på et slikt prinsipp. Verdensmaktene og Roms oppdeling i Daniel 2 følger like etter hverandre uten avbrudd, helt til Jesu gjenkomst. Daniel 7 bygger på samme prinsipp, og også Daniel 8-9 og Daniel 11-12. Åpenbaringens bok er en parallell til Daniel, og det er naturlig å tolke den etter samme prinsipp.

Denne fortolkningsmetoden var tidligere så vanlig at den ble kalt den protestantiske fortolkningsmetoden. Så å si alle protestanter hadde dette synet. I vår tid er det imidlertid færre protestantiske kristne som holder fast ved denne forståelsen.

Den idealistiske eller åndelige fortolkningsmetoden unngår ”problemene” med de tre allerede nevnte tolkingsmodellene. For her prøver man ikke å finne noen konkrete historiske holdepunkter for det meste av innholdet til Daniels bok og i Johannes’ åpenbaring, bortsett fra de mest åpenbare. Isteden ser man etter det åndelige budskapet og de oppmuntringer til tro og til gudfryktig liv som ligger i skriftene. Man ser etter allmenngyldige prinsipper som er aktuelle for mennesker – ikke minst gudfryktige mennesker – til enhver tid.

Nå må det sies at alle kristne vil være enige om at det er mange åndelige lærdommer å hente fra disse bøkene i Bibelen – uansett hvilken fortolkningsmetode man benytter. Men de som følger en av de tre først nevnte tilnærmingene, mener altså at det også finnes noe mer å hente i Daniel og Åpenbaringen. Det gjelder især den futuristiske og den historiske fortolkningsmetoden.

Bakgrunnen for fortolkningsmetodene
Historien bak disse tre fortolkningsmetodene er interessant. Den historiske fortolkningsmetoden har uten tvil den lengste historien. Allerede Ireneus (en av kirkefedrene, 2. århundre e.Kr.) forutsa på bakgrunn av Daniel 7 at Romerriket ville oppløses i 10 riker, og deretter bli fulgt av Antikrist (Se H. G. Guiness: History Unveiling Prophecy, side 35). Joakim av Floris (12. århundre) mente at Antikrist pekte mot pavedømmet og at de 1260 dagene i profetiene betydde 1260 år. Han sa også at de syv segl i Åpenbaringen dekket den kristne kirkes tidsalder.

På reformasjonens tid var denne historiske fortolkningsmetoden vidt anerkjent, og ble stadig forbedret. Reformatorene mente blant annet at profetiene satte søkelyset på pavemakten under symbolet Antikrist. Det er sagt at «reformasjonen ble født ved en dobbel oppdagelse, oppdagelsen av Kristus og oppdagelsen av Antikristus» (Samme, side 119).

Under reformasjonen, og i flere hundre år etter, var dette den mest anerkjente fortolkningsmetoden. Også den berømte vitenskapsmannen Sir Isaac Newton skrev en kommentar til Åpenbaringens bok og forstod boken på denne måten.

De første versjonene av preterismen og futurismen kom etter den protestantiske reformasjonen. Futurismen kom i 1590, konstruert av Francisco Ribera, fra Spania. Preterismen ble konstruert av Luis de Alcazar, også fra Spania, og ble lansert i 1614. Begge disse personene tilhørte den katolske kirke, og det er interessant å merke seg at der deres fortolkningsprinsipper ble lagt til grunn, kom pavedømmet ut av profetienes søkelys. Ikke underlig da at mange protestanter oppfattet Riberas og de Alcazars tolkningsprinsipper som en avledningsmanøver.*

Nå må det sies at den historiske fortolkningsmetoden handler om mye mer enn å identifisere antikrist. Og det er ingen tvil om at mange protestanter til tider har vært for mye opptatt av dette. Man har også ofte gjort den feil at man har fokusert på personer heller enn systemer og teologi, og har tilsynelatende vært mest opptatt av kritikk og fordømmelse, ja, til og med en underkjenning av andres oppriktige kristentro.

Likevel er det fortsatt mye som taler for at vi holder fast ved reformasjonens grunnprinsipper når det gjelder fortolkningen av Daniel og Åpenbaringen. Det er dette som ligger til grunn for NBIs kurs. Men det betyr ikke at man har det endelige svaret på alt i disse bibelske bøkene. Vi anerkjenner at det finnes mange vanskelige spørsmål som ikke alle finner samme svar på – selv med samme utgangspunkt.

Derfor ser vi betydningen av ydmykhet og lærevillighet. Men vi tror at det er viktig å lese og studere, viktig å søke å forstå og viktig å ha åpne øyne i forhold til den utvikling som finner sted i verden. Slik kan ny innsikt vinnes. Dessuten vil fremtidige begivenheter uten tvil gi oss bedre grunnlag for å forstå en del av det som er uklart for vår tanke i dag. Jesus sa en gang om noe han hadde forutsagt: "Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at "jeg er Han" (Joh 13,19). Dette prinsippet gjelder også i forhold til andre profetier i Bibelen. Den som har tatt seg tid til å bli kjent med Bibelen nå, vil da være bedre rustet til å forstå når begivenhetene finner sted.

Dessuten tror vi ikke på frelse ved profetisk fortolkning, men på frelse ved tro! Gud har gitt oss sitt Ord for å være til veiledning og oppmuntring, og til å vise oss konturene av fremtiden slik at vår tillit til ham kan styrkes når vi ser hvordan historien går mot det mål han har satt – Jesu gjenkomst og et evig liv i en fullkommen verden. Men han begrenser ikke adgangen til evigheten alene til rettroende teologer!

Det vi fremfor alt ikke må miste av syne er at både i Daniels bok og i Johannes' Åpenbaring står Jesus i fokus. Ja, Åpenbaringen kalles "Jesu Kristi åpenbaring" (Åp 1,1), og Jesus er bokens sentrale person. Vi møter ham i bokens første vers, og vi får hans hilsen ved bokens avslutning: "Ja, jeg kommer snart" (Åp 22,20). Han er også til stede gjennom alle kapitlene imellom.

Per W. Næsheim


* Noe av materialet om fortolkningsmetoder er basert på en artikkel av Bjørn Eivind Holm: ”Hvordan tolker vi profetiene” , Evangeliets Sendebud, juni 1992.

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Den senere tids interesse for og diskusjon om ”dyrets merke” i forskjellige media i forbindelse med EØS-forhandlingene og EU-debatten, må ha forvirret mer enn å avklare hva Bibelen egentlig snakker om. Bidragene til debatten fra prester, pastorer, bibellærere og biskoper hvor noen har tatt utgangspunkt i et bibelsyn som ikke gir rom for Gud...
Les mer
Ikke alle symbolene i Åpenbaringen er like lett å forstå, og når det gjelder de 144 000 er det forskjellige tolkninger. Noen mener tallet skal forstås bokstavelig, mens andre mener det er symbolsk. Personlig synes jeg det er vanskelig å komme med en bastant og «endelig» forklaring her. Men det synes klart at tallet må være symbolsk, blant...
Les mer
Harmageddon er langt mer enn en konflikt i Midtøsten. Det er globalt – og åndelig. Mange kristne i dag er overbevist om at Harmageddon, Åpenbaringsbokens navn på jordens siste krig, kommer til å bryte ut i nærmeste framtid. Man antar da at Harmageddon refererer til Megiddodalen i Israel (selv om ordet egentlig betyr Megiddofjellet), og alle...
Les mer
Powered by Cornerstone