Israels gamle tempel var et hus med få møbler og mystiske ritualer. Uten dette huset mistet jødene sin identitet. Dette oldtidsfenomenet har også et livsviktig budskap til moderne kristne.

I Hebreerbrevet kapittel ti leser vi noe bemerkelsesverdig. Det står at vi gjennom Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen.* Veien gjennom forhenget er innviet. Vi har til og med en stor prest over Guds hus. På bakgrunn av dette leser vi at vi kan tre fram med et renset hjerte og med et legeme som er badet i rent vann, (Hebreerne 10:19-22).

Hvem av oss har gått inn gjennom forhenget, inn i helligdommen, for å tre frem for Gud? De som har lest litt i Det gamle testamente ser fort at bildene er hentet fra tabernakelet som vi leser om i mosebøkene. Det er Guds egen illustrasjon for oss som ønsker å finne veien til ham.

Tingene utenfor helligdommen
Når vi ser på helligdommen, så var den heldigvis ganske sparsomt møblert. Da blir det ikke så mye å holde rede på. Ytterst i forgården var det to gjenstander: 1) Et stort alter, hvor offerdyr ble ofret og brent. 2) Nærmere inngangen til tempelet var det et stort kobberkar med vann. Dette vaskekaret hadde en åpenbar funksjon: her kunne du vaske deg.

3 møbler
I det første rommet i helligdommen var det tre tre møbler. Det var et bord med tolv brød stablet i to stabler – skuebrødsbordet. Det var en lysestake med sju oljelamper og det var et gull alter hvor røkelse ble brent. Skuebrødsbordets funksjon ligger i selve ordet, skue-brød. Brødene som lå på bordet skulle sees på. På hviledagen spiste prestene brødene, etter først å ha plassert tolv nye brød på bordet. Det skulle alltid ligge brød her som kunne sees på.

Lysestaken med de sju lampene hadde en enda mer åpenbar funksjon. Den skulle lyse. Lampene ble regelmessig passet på slik at de alltid var tent. Konstruksjonen var slik at lyset ble reflektert rett frem – mot skuebrødene, (2 Mosebok 25:37). Slik ble skuebrødene det mest opplyste i helligdommen. De skulle jo synes godt.

Til slutt var det et gull alter hvor det ble ofret røkelse to ganger i døgnet – på morgenen og på kvelden. Hva brukes røkelse til? Det skal lukte godt.

Ett møbel
Det fantes ikke noe mer i denne delen av helligdommen, og vi kan nå bevege oss inn i det neste rommet; inn i det aller helligste. Her fant du bare en gjenstand. En kiste, kalt paktens ark. Denne kisten hadde engang også inneholdt Arons stav, og manna, men etter en tid var det kun en gjenstand igjen (2 Krønikebok 5:10). Det var steintavlene med Guds ti bud.

Alterets betydning
La oss begynne ved inngangen til helligdommens forgård igjen. Alteret var den første gjenstanden de kom til. På gammeltestamentlig tid hadde alteret en tydelig funksjon. Et menneske som hadde gått bort fra Gud og ønsket å komme tilbake til ham, måtte komme til alteret med et offerdyr, som regel et lam. En måtte selv legge hendene på dette lammet og be Gud om tilgivelse for sin synd, som på symbolsk vis ble overført til lammet. Deretter måtte synderen selv ta kniven og skjære over lammets strupe. Det uskyldige lammet «tok på seg synden», og døde i stedet for den som hadde gjort det gale.

Dette lammet var et forbilde på verdenshistoriens viktigste hendelse. I påsken år 31 e.Kr. ble Jesus spikret fast til et kors for å dø. Døperen Johannes hadde tidligere pekt på Jesus og sagt «Se der, Guds lam som bærer verdens synd», (Johannes 1:29). Disippelen Peter skrev at vi har blitt kjøpt til Gud med «Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam», (1 Peter 1:18-19). Jesaja beskrev den kommende messias som «et lam som føres bort for å slaktes», (Jesaja 53:7). Han «ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred …», (Jesaja 53:5).

«Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen» leste vi i Hebreerbrevet 10:19. Å ta imot Jesus som vår beste venn og frelser er det store skrittet på veien til Gud. Nå kan vi komme inn i Guds nærhet.

Vaskekarets betydning
Den neste gjenstanden før man gikk inn i selve helligdommen var vaskekaret. Det nye testamentet forteller at alle som tok imot Jesus ble bokstavelig vasket rene. På pinsefestens dag, for eksempel, tok tre tusen mennesker imot Jesus som sin frelser, og «de som nå tok imot hans ord, ble døpt», (Apostlenes gjerninger 2:41). Vi leste innledningsvis at vi kunne tre fram for Gud uten vond samvittighet «med legemet badet i rent vann», (Hebreerne 10:22). Vaskekaret er et forbilde på dåpen, som er den klare handlingen for alle kristne etter å ha tatt imot Jesus som vår personlige frelser.

Skuebrødsbordets betydning
Inne i selve helligdommen kunne presten stille seg opp foran skuebrødsbordet hvor de tolv skuebrødene lå i to stabler. Hva symboliserer brødene som skulle sees på, og som ble spist på hviledagen? Har du noen gang spist brød i kirken under en nattverd? Hva symboliserte det? Det nye testamentet gir oss et tydelig svar – Jesus Kristus. Jesus sa selv flere ganger «jeg er livets brød», (Johannes 6:41, 48, 51). Brødet skulle sees på, og som kristen trenger vi å ha vårt fokus på «livets brød», Jesus Kristus i hverdagen.

Lysestakens betydning
Dersom presten snudde ryggen til skuebrødsbordet ville han se lysestaken med de sju lampene. Johannes fikk i sitt første syn i åpenbaringsboken sett nærmere på denne gjenstanden, og han fikk en forklaring: «De sju lysestaker er sju menigheter», (Åpenbaringen 1:20). Den sjuarmede lysestaken er et symbol på menigheten, det vil si alle troende. «Dere er verdens lys» sa Jesus, (Matteus 5,14). Slik som lampene i helligdommen skulle lyse opp skuebrødene, har den kristne et kall til å lyse opp Jesus Kristus i verden. Men lampene kan ikke lyse av seg selv. De trenger olje, og oljen er i Bibelen et bilde på Den Hellige Ånd, (Sakarja 4:3-6, 1 Samuel 16:13). Som kristne kan vi ikke være et lys for andre uten kraften fra Den Hellige Ånd i våre liv.

Røkelsesalterets betydning
Den tredje tingen i dette rommet var røkelsesalteret. Røkelsens funksjon er å skape en behagelig duft. I Åpenbaringen leser vi om «gullskåler fulle av røkelse», og får forklart at «det er de helliges bønner», (Åpenbaringen 5:8). Røkelsen er altså et bilde på bønn. I helligdommen ble røkelsen ofret morgen og kveld, og for jødene, som godt forsto symbolet, var dette faste bønnetider, (Lukas 1:10). På samme måte som røkelsen steg opp fra helligdommen morgen og kveld, trenger vi kontakt med Gud før vi begynner dagen og idet vi avslutter dagen. Bønn er selvsagt ikke begrenset til to ganger i døgnet. Vi kan be til Gud i alle situasjoner og til alle tider, men Gud gir oss undervisning om viktigheten av et regelmessig bønneliv minst hver morgen og kveld.

Det hele dreier seg om hverdagskristendom. Gud ber oss ikke om å gjøre noe vanskelig, men han sier at vi trenger å være sammen med ham hver dag. Tenk mye på det Jesus sa og gjorde. Snakk med Gud, og be om Den Hellige Ånd. Når vi har denne nære kontakten med Gud, så skaper han et mirakel i våre hjerter, og dette mirakelet får vi vite mer om i det innerste rommet i helligdommen.

Paktens arks betydning
Der stod kisten som kalles paktens ark. Inni den lå de ti bud som er den kristnes rettesnor i livet. Det er viktig å huske på arbeidsfordelingen mellom oss og Gud. I Esekiel leser vi «Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem», (Esekiel 36:27). Det er bare Gud som kan «gjøre det så at» vi følger hans bud. Vi kan sikkert pynte litt på fasaden, slik at våre liv ser nokså bra ut for andre, men inni oss klarer vi ikke å skape noen virkelige endringer på egen hånd. Vår oppgave er å holde oss nær Gud, slik som vi har lest at helligdommen lærer oss, og når vi gjør det vil han skrive sine ti bud i våre hjerter.

Helligdommen viser oss hva kristendom er
Helligdommen underviser også om hvor vi må begynne som kristne. Mange begynner i feil ende. De vil helst gå rett inn i det aller helligste, til de ti bud. Så prøver man så godt det lar seg gjøre å ta seg sammen og gjøre det rette for å vise Gud at vi mener alvor med vår tro. Men det finnes ingen bakdør inn til det aller helligste, det finnes kun én vei til Gud. Den begynner ved korset (alteret i forgården), hvor Gud aksepterer oss akkurat som vi er, og han renser oss (vaskekaret foran inngangen til helligdommen), for alle våre synder.

Som kristne er ikke vår oppgave å prestere, men å gjøre som Jakob, (1 Mosebok 32:26) – å klamre oss fast til Gud uten å slippe taket. Dette gjør vi helt praktisk gjennom å bruke tid med Jesus i Bibelen (skuebrødsbordet), gjennom bønn (røkofferalteret) og gjennom at Guds Ånd bor i våre liv (lysestaken). «Den som blir i meg … bærer mye frukt», sa Jesus, (Johannes 15:5). Da vil han gjøre et mirakel i våre liv og frukten vil vise seg gjennom lydighet mot hans ti bud (i paktens ark).

Jørn Aspnes

* Helligdommen er navnet på teltet som jødene brukte til tempel før kong Salomo bygde det store tempelbygget i Jerusalem.